Nye Sjodar på Evju Bygdetun – nytt liv i et gammelt bygg

Historien begynte for over 100 år siden, da huset ble reist som ungdomshus i norskdomsrørsla – med idealer om samhold, kultur og uttrykk for folkelig identitet. Men etter hvert ble det vanskelig å bruke bygget. Det manglet vann, toalett og nødvendige fasiliteter.

-Jeg opplever at rom gjør noe med meg. Når jeg kommer inn i et rom og kjenner at her har det levd noen før meg, gir det en ekstra verdi, sier Jorid Vale, styreleder ved Evju Bygdetun. Et rom skal ha vært med mennesker – i både sorg og glede. Vi ønsket ikke å bygge nytt, men ta med oss historien og gi den ny funksjon.

Slik oppstod ideen om å flytte huset til bygdetunet og bygge det opp igjen – denne gang som en regional folkemusikkscene.

Det var Kjell Stundal fra Telemark folkemusikklag (tidligere Telemark Musikkråd) som så og tok fatt i det akustiske potensialet. Han meldte seg som frivillig og brukte et helt årsverk på å bygge opp innmaten i huset – med én tydelig målsetting: å skape et godt akustisk rom å være i og å spille i.

– Jeg så at dette kunne bli et ideelt lokale for akustisk, lydsvak musikk – som folkemusikk og dans, sier Stundal.  Rommets form og volum var allerede godt egnet, med en klassisk rektangulær utforming og stor takhøyde. Det ga oss et solid utgangspunkt.

For å sikre optimal akustikk, ble det først gjennomført et akustisk forprosjekt med tilskudd fra Kulturrom. I tråd med anbefalingene ble det montert tynne trepaneler med hulrom bak, noe som bidrar til å sortere frekvenser og reflektere lyd på en balansert måte.

– Dette er løsninger som fungerer. Akustikk handler om å forstå rommets egenskaper – og om å velge riktig materiale. Det gjør hele forskjellen mellom et rom som fungerer og et som ikke gjør det.

Dansegulvet er laget med tanke på både lyd og bevegelighet – inspirert av gulvet på Riksscenen i Oslo. Det består av lekter lagt på kryss og tvers for å gi svikt, og er isolert med lydtrinnplater.

– For dansere, spesielt hallingdansere, er det viktig med et gulv som gir etter. Det reduserer belastning på kroppen og gir en helt annen danseopplevelse. I tillegg unngår vi rumling og støy.

Salen er utstyrt med tunge akustiske gardiner som kan trekkes for eller fra for å regulere etterklang. I tillegg er det investert i fleksible sceneelement – også med tilskudd fra Kulturrom – slik at rommet enkelt kan tilpasses ulike typer arrangementer.

– Vi tenkte først og fremst på folkemusikk, men ser nå at lokalet brukes til langt mer – konserter, fester, teater og møter. Vi har allerede hatt Notodden Blues Band her, og lyden fungerte utmerket.

Stundal mener det finnes en grunnleggende mangel på gode akustiske rom i landet – og at det er et strukturelt problem.

– Altfor mange skolebygg og forsamlingshus tegnes av arkitekter som først og fremst tenker på det visuelle. Akustikk kommer ofte i annen rekke – eller ikke i det hele tatt, sier han.

Norsk musikkråd har utviklet en ny norsk standard for lyd i kulturlokaler. Den bør tas i bruk, mener Stundal – og det haster.

– Arkitekter bør allerede i idéfasen få kunnskap om akustiske forhold. Vi bygger rom for mennesker – men også for lyd. Hvis ikke lyden fungerer, fungerer ikke rommet.

Salen i Nye Sjodar hadde ikke blitt realisert uten tilskudd.

– Hele prosjektet har vært en kombinasjon av frivillig innsats, lokal mobilisering og tilskudd. Men selve salen – den hadde vi aldri klart å realisere uten midler fra Kulturrom, sier Stundal.

Nye Sjodar er et godt eksempel på hvordan målrettet innsats og økonomisk drahjelp kan gi lokalsamfunn tilgang til bedre rom for kultur – også i gamle bygg. Det handler ikke bare om å bevare fortida, men å gi framtida et sted å finne sted.

– Vi har fått et hus vi bare kunne drømme om, sier Vale.

Kulturbyggrådgiver Trond Eklund Johansen i COWIs akustikkseksjon var prosjektleder for forprosjektet, og fulgte opp arbeidet i gjennomføringsfasen.

Han mener at dette var avgjørende for Sjodars suksess:

• Bestiller var tydelig på prioriteringen av aktiviteter. Her skulle danseøving og -oppvisninger med felespill (akustisk lydsvak musikk) prioriteres.
• Trelasten til paneler og dansegulv kom fra den lokale saga, Norsjø sag & høvleri. De leverte topp kvalitet, etter akustikers spesialspesifikasjoner.
• Utførelsen var av topp klasse! Håndverkerne spurte underveis, og ivaretok detaljene som planlagt. God kommunikasjonen i utførelsesfasen bidro sterkt til det fine resultatet.
• I fellesskap ble husets egenart som forsamlingslokale bevart, selv med optimalisering tilpasset akustisk musikk.

-Slike lokaler er mangelvare i dag, dessverre. Som regel er bestillingen å lage én sal eller ett lokale til alle typer musikk, både øving og formidling. Det fører til en rekke kompromisser, ikke minst for akustikken. Det går ut over behovet for nok romrespons og støtte som de lydsvake akustiske ensemblene (f. eks kor, strykere, folkemusikere/-sangere) er helt avhengige av sier Trond og fortsetter

-Det finnes mange slike hus rundt om, som har potensiale til å bli gode arenaer for øving og formidling, og det er ikke nødvendigvis veldig kostbart å tilrettelegge for musikk og dans – men våg å prioritere hva lokalet skal bli godt for.