400 deltakere

Årets konferanse gikk over to dager på Sentralen i Oslo. Over 400 kulturaktører, byplanleggere, kultursjefer, organisasjoner, arkitekter, akustikere og andre som er opptatt av gode møteplasser og rom for kultur var samlet for å diskutere, lære, bli kjent og for å bli inspirert.

Bakgrunnen for Kulturarenakonferansen

Vi lagde Kulturarenakonferansen fordi vi ønsket å sette kulturarenaer på agendaen. Under den første utgaven i 2024 slo vi fast at fremtidas kulturlokaler allerede er bygget, og at kulturlivet er best i klassen på å ta i bruk eksisterende bygg. Under den andre utgaven i 2026 ønsket vi å snakke enda mer om hvem vi skaper disse arenaene for, og hvorfor vi trenger dem. Samtalene handlet om lokalene der vi kan oppleve kultur, men også der det øves og skapes.

Vi skaper rom ikke bare fordi det eksisterende kulturfeltet trenger et sted å være, men også fordi levende lokalsamfunn har behov for gode møteplasser. Målet med konferansen er å løfte samtalen, og få enda flere til å se verdien av å skape gode rom for kultur.

Tidligere i år lanserte regjeringen arbeidet med en Kulturarenastrategi, som nettopp har et mål om å se arenaer i en større sammenheng og koble det til andre departement og barrierer.

Programmet for dag 1 var samlet under noen hovedoverskrifter: Mer enn et rom, Kultur og stedsutvikling, Kampen om kvadratmeterne: Planverk og lovverk, Politisk debatt og Kultur lønner seg, men hvem tør å satse? Andre dag gikk mer i dybden i parallellsesjoner

Les oppsummering av dag 2 her

Fullpakket program

I Marmorsalen dag 1 fikk tilhørerne presentert et variert program som spennet fra inkludering og eierskap til stedsutvikling, kreativ næring og plan- og lovverk, med innlegg, filmer og samtaler fra hele landet og utlandet. Mot slutten fikk vi en politisk debatt om nasjonalt ansvar og en panelsamtale hvor deltakerne reflekterte over hvorfor hele samfunnet trenger rom for kultur.

Under kan dere lese om de ulike programpostene.

Nederst i saken kan dere se opptak fra hele konferansen.

Åpningstale om regjeringens Kulturarenastrategi v/ Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery åpnet konferansen og presenterte regjeringens arbeid med en ny nasjonal kulturarenastrategi. Hun understrekte at kultur, kunst, idrett og frivillighet er grunnleggende for fellesskap, demokrati og deltakelse, og at alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet.

Et hovedtema i talen var at mange kulturarenaer allerede finnes i form av tomme eller underutnyttede bygninger

«Mange av de gode lokalene, de ligger der ute allerede. Bare vi ser etter. Bare vi tenker kreativt.»

«Rundt om i Norge står det akkurat nå bygg som venter på en ny historie.»

LES HELE TALEN HER

Hvordan får vi med flere? v/ Abdirahmaan Hasan (TrAP)

Abdirahman Hasan inspirerte og utfordret konferansen med sin personlige historie om hvordan han gikk fra å være en 17-åring uten erfaring til å bli prosjektleder og programleder i organisasjonen TrAP. Abdi mener at ungdom trenger mer enn bare å bli invitert inn i kultur- og samfunnslivet. De må få reelt ansvar, mulighet til å prøve seg, feile og utvikle seg.

«Vi snakker om at ungdom må få plass. Jeg tror vi må gå litt lengre enn det. De må også få ansvar. De må få prøve. De må få gjøre feil.»

Han snakket også om hvordan prosjektet «Nøkkelen til byen» ga ham hans første mulighet gjennom betalt arbeid i kultursektoren. Gjennom erfaringer fra Fotogalleriet, Ultima-festivalen og senere Nationaltheatret bygget han gradvis kompetanse, nettverk og selvtillit. Dette ikke skjedde fordi han hadde en nøye planlagt karriere, men fordi voksne mennesker åpnet dører for ham og ga ham tillit.

Abdi la vekt på at det er stor forskjell på å lytte til ungdom og å gi dem faktisk innflytelse. Han mener at mange ungdomsmedvirkningsprosesser blir symbolske, der ungdom får uttale seg uten å ha reell påvirkningskraft. Voksne bør derfor være mer opptatt av hvorfor ungdom kommer med ideer, enn om ideene i seg selv virker realistiske.

«Ungdom trenger ikke bare steder hvor de kan være. De trenger også steder hvor de kan utvikle seg selv og bli bedre på ting som de vil utforske.»

Rom til at andre kan skape: Hvordan eierskap gir rom for kunstnerisk utvikling v/ Camara Lundestad Joof og Christina Friis (Dramatikkens Hus)

Kristina Friis (administrativ leder) og Camara Lundestad Joof (kunstnerisk leder) presenterte Dramatikkens Hus som et eksempel på hvordan eierskap av bygg og arealer skaper langsiktige rammer for kunstnerisk utvikling.

Drøbakgata 1 på Grønland er et av få gjenværende eksempler på verksted- og småindustriarkitektur fra midten av 1800-tallet i området. Da kunstnere begynte å bruke bygget på 1980-tallet, var framtiden usikker. De fikk leie med beskjed om at bygget kunne rives når som helst, ettersom området var preget av omfattende byfornyelse.

«Uten kunstnerne hadde heller ikke arkitekturen blitt bevart.»
-Kristina Friis

Gjennom mange års innsats, organisering og lobbyarbeid fikk kunstnerne etter hvert anledning til å kjøpe bygget. Dette gjorde det mulig å bevare både bygningen og virksomheten. I dag er huset vernet og fungerer som et sentralt nasjonalt senter for utvikling av samtidsdramatikk.

«Vi jobber kun med eksperimentet i forkant for å gi kunstnerne et handlingsrom til å tenke og revurdere risiko og kunstnerisk utvikling.
Det kan vi gjøre fordi husleien vår ikke justeres opp, fordi vi eier dette bygget.»
-Camara Lundestad Joof

Dramatikkens hus er et bevis på at kultur ikke bare gjenbruker gamle bygninger, men også kan være helt sentrale for å redder dem. Uten kunstnernes tilstedeværelse ville bygget sannsynligvis ikke eksistert i dag.

Resultater fra satsing på Vennesla bibliotek og kulturhus v/ Ingunn B Abrahamsen og Susanne Lian

Ingunn og Susanne fortalte historien om hvordan Vennesla, en tidligere industrikommune nord for Kristiansand, fikk et nytt bibliotek som utviklet seg til å bli et samlende kulturhus og et symbol på lokal identitet, optimisme og samfunnsutvikling.

Historien om Vennesla kulturhus viser hvordan et bibliotek kan utvikle seg fra å være et bygg for bøker til å bli et samlingspunkt for et helt lokalsamfunn. Gjennom arkitektur, kulturaktiviteter og inkluderende bruk har bygget bidratt til å skape ny stolthet og identitet i en kommune som samtidig opplevde store industrielle omstillinger. Innlegget illustrerer hvordan kulturbygg kan fungere som både møteplass, identitetsbygger og motor for lokal samfunnsutvikling.

«Vi fikk et fantastisk flott bygg som er blitt fylt med mennesker av ulike slag og gode kulturopplevelser.» -Ingunn B Abrahamsen

Kvensk arkitektur v/ Hallstein Guthu

Hallstein Guthu er en kvensk arkitekt, oppvokst i Vadsø, som etter studier ved NTNU og flere år i internasjonale arkitektfirmaer, grunnla sitt eget kontor, HALLSTEIN, i Oslo i 2016. Med kvensk bakgrunn på både mors- og farssiden har han gjort det til et prosjekt å undersøke kvensk arkitektur.

Kvener, som nasjonal minoritet, beskrives som etterkommere etter finskspråklige innvandrere som kom til Nord-Norge fra områdene som i dag er Finland, Sverige og Russland.Halstein argumenterte for at kvensk arkitektur ikke bare handler om å registrere og bevare gamle bygninger, det handler også om å dokumentere det som oppleves som kvensk, og å skape nye arenaer hvor kvensk kultur kan leve videre. Den nye offentlige saunaen i Vadsø, ble presentert som et eksempel på hvordan en kulturarena kan se ut som noe annet enn tradisjonelle kulturhus.

 

«Det er en kostbar sauna. Det er et dritbillig kulturhus.»

Med registreringsplattformen «Kvensk arkitektur», utviklet i samarbeid med Øystein Jensen, kan brukere være med på å registrere bygninger og steder som oppleves kvensk. Dette vil også kunne danne et grunnlag for å forstå kulturelle sammenhenger mellom kvensk, norsk og samisk kultur. Arkitektur kan være et verktøy både for kulturvern, identitetsbygging og samfunnsutvikling i kvenske områder.

«Det finnes kvener, det finnes kvensk arkitektur, og du kan være med å bestemme hva det er.»

Hysnes Velferdsbygg: Gradvis oppgradering av bygdas eneste møtepunkt v/ Knut Thomas Kusslid

Knut Thomas Kusslid fortalte historien om hvordan seks lokale ildsjeler i Hasselvika i Indre Fosen forvandlet et nedslitt, tidligere militært velferdsbygg til et levende kultur- og aktivitetshus for hele lokalsamfunnet. Kusslid fortalte om frivillighet, gjenbruk, lokal mobilisering og hvordan et bygg kan bli motor for både kultur, fellesskap og stedsutvikling.

Velferden viser hvordan et lokalsamfunn kan ta ansvar for sin egen utvikling. Gjennom dugnad, samarbeid og langsiktig innsats har et nedlagt militært bygg blitt et levende kulturhus som samler generasjoner, skaper nye aktiviteter og styrker fellesskapet i bygda. Bygget er ikke bare restaurert, det har blitt en motor for lokal utvikling og sosial bærekraft.

«Forsvaret la ned fortet på 90-tallet. Det ble starten på en vanskelig tid. Arbeidsplasser forsvant. Innbyggertallet sank og viktige tilbud ble avviklet. Men foreningene, dugnadsviljen og frivilligheten, den lever i beste velgående.»

Prosjektet mobiliserte store deler av bygda. Håndverkere, elektrikere, rørleggere og andre fagfolk stilte opp på dugnad.

Resultatet var:

• over 8 000 dugnadstimer
• investeringer på rundt 6 millioner kroner
• mer enn 5 millioner kroner i offentlige og private tilskudd
• Arbeidet ble anerkjent nasjonalt da prosjektet mottok Kulturminnefondets nasjonale kulturminnepris for godt bevaringsarbeid.

Betydningen av et øvingsfellesskap: Lansering av rapport om Øveriet v/ Jett Glozier (Sound Diplomacy)

Øveriet er et av de største øvingsfellesskapene i landet, med 76 rom som brukes av over 1300 musikere. Nå har Sound Diplomacy laget en rapport for å forsøke å dokumentere hva slike arenaer faktisk betyr, for nabolaget og for menneskene som bruker det. Jett Glozier som har skrevet rapporten kom på scenen og viste noen av funnene. Han påpekte blant annet at øvingslokaler ikke bare er steder der musikere lager musikk. De er samfunnsressurser som skaper kultur, arbeidsplasser, helse, fellesskap og byutvikling. Dersom man ønsker sterke musikkmiljøer i fremtiden, må slike arenaer sikres og støttes gjennom langsiktig og målrettet investering. kulturarenaene.

«Når musikere får profesjonelle rammer å arbeide i, øker sjansen for at de også kan bygge profesjonelle karrierer.»

LES RAPPORTEN HER

Aarhus Volume: Hvordan sikre en tomt og engasjere unge? v/ Albert F Helmig

Albert Helmig, grunnlegger og prosjektleder for Aarhus Volume, kom hele veien fra Danmark for å fortelle om hvordan et ungdomsdrevet kulturfellesskap i Aarhus har utviklet seg fra en liten gruppe unge entusiaster, til en betydelig aktør i byens musikk- og kulturliv. Hovedbudskapet hans var at unge mennesker lærer og vokser gjennom ansvar, tillit og praktisk erfaring, og at sterke fellesskap kan skape både kultur, kompetanse og livskvalitet.

«Alle unge mennesker kunne have godt af at sidde fast i sådan et fællesskab et år eller to, fordi man lærer nogle helt andre sociale redskaber.»

Han snakket også om hvordan Aarhus Volume ble etablert for ti år siden fordi han og vennene hans savnet kulturtilbud og møteplasser i byen. Det som startet som små arrangementer og uformelle fester, har vokst til en organisasjon med ansatte, hundre aktive medlemmer, flere festivaler og kulturarenaen Volume Village, som arrangerer hundrevis av konserter årlig.

«Det gavner samfundet, når man giver lov og tillid og slipper sådan nogle kulturmiljøer fri.»

En visjon og ny modell for å sikre bygg til kulturformål v/ Shain Shapiro

Det finnes mange eksempler på at kulturinitiativ og særlig produksjonslokaler ikke får en varig plass i byene våre. De skvises ut fordi et bygg skal rives eller leieprisene øker i et område de selv har bidratt til å gjøre attraktivt. Mye aktivitet drives i lokaler som leies på det private markedet, og ikke eies av kulturaktører, kommune eller stat. Finnes det en ny modell for å sikre mer areal til kulturformål i et lengre perspektiv enn det vi planlegger for i dag?

Shain Shapiro har vært med Kulturrom på flere arrangementer og møter den siste tiden for å finne ut om det er på tide å tenke nytt i Norge når det kommer til investering i kulturell infrastruktur. I dette innlegget presenterte han et forslag om å etablere verdens første nasjonale «Cultural Land Trust» (kulturelt eierskaps- og utviklingsfond for bygg) i Norge.

«Vi ser muligheten for at Norge kan lede verden med noe som ikke kommer opp av havet eller opp av bakken.»

«Hvis vi ikke beskytter kulturen, og hvis vi ikke investerer i kulturen, hvis vi ikke behandler kulturen som det den er – bærekraftig økonomisk utvikling – så kommer vi ikke til å lykkes.»

LES MER OM PROSJEKTET HER

Systemet – Kultur er på tross av, ikke på grunn av? v/ Nora Dyrvik (Kulturrom)

Nora Dyrvik (arkitekt og rådgiver i Kulturrom) presenterte arbeidet med håndboken «Kultur i eksisterende bygg» og gav en gjennomgang av de viktigste barrierene som hindrer kulturaktører i å ta i bruk tomme og underutnyttede bygg.

Hennes hovedbudskap var at kulturfeltet allerede er svært dyktig til å gjenbruke eksisterende bygninger, men at dagens lovverk, finansieringsordninger og planregimer gjør arbeidet unødvendig vanskelig.

«Kultur finnes på tross av, og ikke på grunn av dagens system.»

Kulturlokaler i lovverket, totalberedskap og folkehelse v/ Gro Sandkjær Hansen (OsloMET)

Gro Sandkjær Hansens forskning handler mye om medvirkning, samstyring og styringsutfordringer på lokalt og regionalt nivå, og tematikken hun jobber med er særlig knyttet til byplanlegging.
I hennes innlegg under Kulturarenakonferansen argumenterte hun for at kulturarenaer ikke bare er steder for kulturaktivitet, men en form for kritisk sosial infrastruktur som er avgjørende for å bygge bærekraftige lokalsamfunn, god folkehelse, demokrati og samfunnsberedskap. Hun utfordret forestillingen om at lovverket først og fremst er en hindring, og viste hvordan eksisterende lover faktisk gir et sterkt grunnlag for å prioritere kulturarenaer.

«Nå skal jeg se på lovverket ikke bare som en vegg, men som en muliggjører.»

«Kanskje kommunens lokalsamfunnsutviklerrolle i større grad bør tenke at: Jeg er en fasilitator. Jeg er en koordinator som får alle disse brikkene på plass.»

Politisk debatt: Rom for kultur

Med: Haagen Poppe (H), Bente Estil (AP), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Morgan Langfeldt (FrP) Siren Julianne Jensen (MDG). Moderator Rhiannon Edwards (Virke)

Debatten viste bred politisk enighet om at kulturarenaer er avgjørende for sterke lokalsamfunn, frivillighet, inkludering og kulturaktivitet. Uenigheten handler først og fremst om hvordan arenaene skal finansieres og hvilke virkemidler staten bør bruke. Mens Høyre og FrP ønsker sterkere mobilisering av privat kapital og mindre regulering, legger Arbeiderpartiet og SV størst vekt på offentlig ansvar og finansiering. MDG plasserte seg mellom disse ytterpunktene, med fokus på lokale fellesskap og rettferdig tilgang til kulturarenaer.

Se debatten i sin helhet her

E C Dahls Eiendom om POMO og Nye Hjorten: Hvordan bidra til å skape Norges mest åpne og levende by? v/ Joakim Grøtte

Joakim Grøtte fra E.C. Dahls Eiendom i Trondheim snakket om hvordan selskapet, som er en del av Reitangruppen, bruker kultur som en langsiktig strategi for byutvikling i Trondheim sentrum. Gjennom etableringen av Kulturkvartalet, med Nye Hjorten Teater og PoMo (Posten Moderne), viste han hvordan kulturinvesteringer kan skape både et mer levende bysentrum og økonomiske ringvirkninger over tid.

«Vi har ikke sjans til å regne hjem et teater og et museum på kort sikt. Vi har et evighetsperspektiv!»

«Skal vi få en åpen og levende by, så må vi tilføre byen attraksjoner.»

En stiftelse går i forkant for å bidra til lokalsamsunnsutvikling: Gjensidigestiftelsen om Fritidsklubbløftet v/ Heidi Løchen

Heidi Løchen fra Gjensidigestiftelsen presenterte Fritidsklubbløftet, en femårig satsing på 270 millioner kroner som gjennomføres i samarbeid med Ungdom og Fritid. Målet er å styrke fritidsklubbene som inkluderende møteplasser for barn og unge, samtidig som man bygger kunnskap og løsninger som kan gi varige forbedringer etter at prosjektperioden er over.

Gjensidigestiftelsen arbeider for å skape gode og trygge lokalsamfunn, med barn og unge som en prioritert målgruppe. Fritidsklubbene trekkes fram som en særlig viktig arena fordi de:

• har svært lav terskel for deltakelse
• når unge som ofte ikke finner sin plass i organiserte fritidsaktiviteter
• bygger fellesskap og tilhørighet
• gir ungdom reell medvirkning
• har trygge og kompetente voksne til stede

Løchen var tydelig på at fritidsklubber representerer et stort potensial for å styrke både lokalsamfunn og unges livskvalitet.

«Ingenting skjer uten at ungdom er hørt.»

«Jo mer målgruppen er involvert i forkant, jo bedre blir enten det er små prosjekter eller store prosjekter.»

En samtale mellom kunstner og kurator Behzad Farazollahi og billedkunstner Javier Barrios

Kunstnerne Javier Barrios og Behzad snakket om kunstneres arbeidsforhold, særlig tilgangen til atelierer, og om hvordan støtteordninger og finansiering påvirker muligheten til å etablere seg. Barrios tok et oppgjør med myten om atelieret som et romslig og inspirerende loft. For mange nyutdannede er virkeligheten dyre og dårlige lokaler, usikker økonomi og ekstrajobber for å betale leien. Likevel beskrev han atelieret som sitt viktigste arbeidsrom, et sted for eksperimentering og kunstnerisk utvikling.

«Det er i det rommet jeg virkelig kan utfolde meg, utforske, teste, lage kunst og tenke fritt. Uten et sånt rom tror jeg faktisk ikke det blir noe bra kunst ute.» -Javier Barrios 

Begge mente Oslos kommunale atelierordninger har gode intensjoner, men svak gjennomføring. Hundrevis av søkere kjemper om veldig få plasser, og lokalene er ofte små, slitte og mer egnet som kontorer enn som verksteder.

«Når man først skal støtte kunstnerne, så må man forplikte seg mye mer enn det de gjør i dag. Bedre lokaler, langsiktighet og greie leiepriser.»-Javier Barrios 

Kunstnerne tok et kraftig oppgjør med kunstutdanningene. Akademiene utdanner langt flere kunstnere enn det finnes bærekraftige arbeidsmuligheter for, og studentene lærer lite om økonomi, skatt, sponsorarbeid og etablering. Å snakke om kunst som yrke og næring oppleves fortsatt som tabu. Behzad pekte på at mange nyutdannede dermed går inn i en tilværelse med gjeld, usikre inntekter og hard konkurranse om stipendene. I tillegg spurte de rett ut «Blir det utdannet for mange kunstnere i Norge?»!?

Avslutningssamtale

I avslutningssamtalen oppsummerte Karen Sofie Sørensen konferansens viktigste temaer sammen med Nasra Ali Omar, Knut Schreiner og Gro Sandkjær Hansen. Samtalen dreide seg om hvordan kulturarenaer kan utvikles og bevares, hvordan nye uttrykk får rom til å vokse fram, og hvordan langsiktig planlegging kan forenes med kulturens behov for frihet.

Nasra Ali Omar pekte på at kulturaktører møter mange av de samme utfordringene enten de holder til i små lokalsamfunn eller store byer. Regelverk, støtteordninger og krav til bruk av bygg skaper like barrierer over hele landet. Hun tok til orde for å gå fra «Do It Yourself» til «Do It Together», og mente samarbeid og fellesskap er avgjørende for å skape bærekraftige kulturprosjekter i en polarisert tid.

«Det er ikke bare bygget som skal fylles med innhold, men identiteten rundt skal også utvikles og utvides og kanskje utfordres.» -Nasra Ali Omar

Knut Schreiner løftet fram kulturen som oppstår utenfor de etablerte strukturene. Black metal, skatekultur, punk og rock vokste alle fram i randsonene av det organiserte kulturlivet, og slike miljøer skaper autentisitet og nye uttrykk nettopp fordi de får være litt uregjerlige. Han mente kulturpolitikken ikke bare bør handle om å bygge nye kulturhus, men også om å oppdage og anerkjenne miljøer som allerede finnes, som gaming, cosplay, verkstedmiljøer og rånekultur, og gi dem rimelige lokaler og enkle rammer.

«Mye spennende kultur trives godt der den ikke er planlagt, der den får være litt uregjerlig.» -Knut Schreiner

Gro Sandkjær Hansen beskrev spenningen mellom behovet for stabile, demokratiske rammer og behovet for fleksibilitet. Hun forsvarte plan- og bygningsloven som et sivilisert system for å håndtere arealbruk og store økonomiske interesser, men erkjente at mange av de mest interessante initiativene oppstår i ytterkanten av systemet. Med høye eiendomspriser og begrensede kommunale budsjetter mener hun kulturfeltet trenger nye eier- og finansieringsmodeller. Hun lanserte ideen om en «Creative Land Trust», der kulturarealer forvaltes i et hundreårsperspektiv gjennom samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører.

«De arenaene vi legger til rette for må romme alle uttrykk, og de må ikke være for stive.» -Gro Sandkjær Hansen

Samtalen konkluderte med at framtidens kulturarenaer må kombinere langsiktig trygghet med fleksibilitet. Samfunnet må både sikre arealer for kultur og gi plass til de spontane og eksperimenterende miljøene som driver kulturlivet videre.