Kronikk av Nina Hodneland (Norske kulturhus), Karen Sofie Sørensen (Kulturrom) og Monica Larsson (Norsk kulturforum)
Kulturen skal ta pulsen på samtiden. Men når det gjelder å omstille oss til klimavennlige og bærekraftige praksiser, har vi som sektor kanskje ikke gjort så mye annet enn å prate. Nå må vi anerkjenne at vi ikke går i front: Vi i kulturlivet har en jobb å gjøre!
Jo visst har kultursektoren tatt noen grep for å redusere sine avtrykk med flere festivaler som har utmerket seg, men nå er tiden inne for å skape reell og positiv begeistring omkring det å gjennomføre en grønn endring. Vi må sammen ta grep for å endre oss og utnytte det unike i kulturens møte med omverdenen. Vi må få pulsen kraftig opp og sette i gang med omstillings-langspurten.
Fysiske møteplasser i levende lokalsamfunn
Organisasjonene vi leder, jobber hver eneste dag for kulturens plass i samfunnet, og for egnede kulturarenaer landet rundt. Vi ønsker fortsatt at det etableres og utvikles flere egnede kulturlokaler, det er viktigere enn noen gang med fysiske kulturelle møteplasser i nærheten av der folk bor. Vi vil at kultur skal være motoren i bærekraftig stedsutvikling.
Derfor mener vi at kulturlivet både kan og må stille klima, natur- og miljøkrav til infrastrukturen vår. Ikke til det kunstneriske innholdet, der skal kunstnerne stå fritt. Men til rammene som kunsten produseres innenfor, arenaene der den oppleves av publikum, det er der vi må kunne kreve at vi leverer et lavest mulig klima- og miljøavtrykk.
Fremtidens kulturlokaler skal tjene mange formål. De skal fortsette å være naturlige samlingspunkter i lokalmiljøet der det både er rom for pause, påkobling, ytring, inspirasjon og sosialisering. Kultur er det som binder oss sammen og skaper bolyst i alle deler av landet – fra by, til bygd til bydel.
Kulturlokalene – en miljøsinke?
Denne uken ble rapporten «Fyrtårn eller sinke? Framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen» lansert. Rapporten var egentlig bestilt som en samling av beste praksis for å kunne inspirere og vise fram konkrete eksempler til etterfølgelse. I prosessen oppdaget vi flere gode resultater blant landets kulturlokaler, men også at det manglet et systematisk langsiktig arbeid. Selv med alle gode intensjoner og grønne veikart, konkluderer rapporten med at det ikke har skjedd så mye de siste årene. Men det er kanskje ikke så rart, for kulturlivet må jo lite eller ingenting når det kommer til klima, natur og miljø. Det settes få krav til sektoren, og kanskje er det derfor vi heller ikke prøver når mulighetene finnes?
Selv de flinkeste i kultursektoren har svært mye å gå på når det kommer til grønn omstilling, men dette kan vi nå ta tak i sammen. Kulturdepartementet inviterte forrige uke til et etterlengtet innspillsmøte for å sette en mer ambisiøs kurs for klima- og miljøarbeidet i kultursektoren. Dette er en viktig start, og nå trengs det insentiver for endring i sektoren. Raskt.
Et kulturliv i dyrtid trenger både pisk og gulrot
Kultursektoren har saktens endringsvilje, men samtidig er vi i en situasjon hvor mange kommuner og kulturhus sliter med store budsjettkutt, dyrtid og generelt dårlig økonomi. Hva skal til for at sektoren i en presset hverdag tar store og omveltende grep for å gjøre sin del i den grønne omstillingen? Vår anbefaling er både pisk og gulrot.
I rapporten kommer det frem at både kommuner og kulturhus mangler kompetanse, ressurser, tilgang til verktøy og foregangseksempler. Vi håper rapporten vil bidra til ny bransjepraksis, nye innsikter og oppmuntre til økt samarbeid.
Også en rapport fra Telemarksforskning i 2022 konkluderer med at økt samarbeid, kartlegging av egen aktivitet – i tillegg til satsing på økt kompetanse, utgjør tre nøkkelfaktorer som er avgjørende for å redusere kulturens miljø- og klimautslipp.
Først når kultursektoren og landets kulturlokaler er rustet til å tenke mer sirkulært og bærekraftig i sin egen drift, kan vi utnytte potensialet som kultur og kreative næringer har til å faktisk lede an i grønn omstilling i resten av samfunnet.
Kulturlivet kan engasjere!
Kulturlivet er i utgangspunktet svært tilpasningsdyktig, og har den unike evnen til å kunne engasjere sitt publikum for å fortsette samtalen om hvordan vi gjennomfører omstillingen sammen. Vi tror også på å involvere barn og ungdom i sine lokalmiljøer som helt avgjørende i den grønne omstillingen. Ved å kultivere kraften som ligger i de unges klimaengasjement kan vi skape bærekraftige praksiser lokalt. Kanskje kulturlokalene våre og det lokale kulturlivet som sådan kan bli nøkkelen i et større og mer overgripende samfunnsengasjement i årene framover?
Norge og verden skal bli et nullutslippssamfunn, og vi må alle utvikle nye vaner og ny praksis for å bruke pengene vi har til disposisjon. Vi må bevege oss fra sløsing og stort forbruk til en kortreist opplevelsesøkonomi der lokal kulturproduksjon står sentralt. Her mener vi at kultursektoren kan ta en tydelig posisjon allerede i dag, og bidra med en betydelig del av løsningen. Men det er tydelig for oss at vi må gire om. Få klimapulsen opp. At vi må gå fra ord til handling. Nå.
