Intervju: Fra tomrom til spillerom

Moe forteller at det er tre rom de nå har arbeidet med. I tillegg til disse tre rommene de har utbedret akustisk og bygd om, er det også mye plass i det gamle menighetshuset som hun har kjøpt sammen med Håvard Skaset. De har blitt inspirert fra residensbesøk i bl.a. Frankrike, USA og Mexico.

Til sammen måler bygget 850 kvadratmeter fordelt mellom produksjonslokaler og kontorlokaler. Målet er at disse også skal bli gjort om til arbeidsrom for bådee tilreisende og lokale musikere, i tillegg til gjesteleilighet for musikere i residens. I ett av rommene er målet å få til et oppsett for produksjon av filmmusikk. 

Fortell litt om byggeprosessen, dere har vel holdt på en stund? 

– Vi kjøpte huset i februar 2021, og har nå holdt på med planlegging og ombygging i drøyt to år. Det første halve året brukte brukte vi på finansiering og å velge håndverkere og andre samarbeidspartnere. Det tok noe tid å velge byggmester til prosjektet, men heldigvis tok tømrermester Svein-Erik Wolden på seg oppdraget. Hans lange erfaring med bygging og rehablitering og evnen til å skaffe lokale byggvarer av høy kvalitet har gjort ham til en god støttespiller i prosjekteringen.

– Siden Børsen drives av en ideell forening og finansieres gjennom private og offentlige midler, har det vært viktig å ha god kontroll på prosessen og at vi bygger for framtiden. Av og til har byggmester kommet innom oss på kvelden for å fortelle at vi bør velge en annen løsning. «Vi kan ikke gjøre dette, det skal jo være musikk her», har han sagt. 

Arkitekten som har tegnet har også bakgrunn som musiker. Han laget en tegning med spalte-panel på alle veggene i dialog med byggmester.

– Vi valgte etter en stund med leting en lokal leverandør av trepanel, Løten Bygdesag. Selve byggeprosessen har blitt gjort av fagfolk, men vi gjorde all rivingen selv. Hele det gamle taket var fullt av 70 år gammel isolasjon – det endte opp som et lite fjell midt på gulvet.

På Instagram ser vi bilder av prosessen: arbeidsklær, isolasjon, trevirke, ledninger og stillaser. Mange dugnadstimer og mange ting som skal på plass før målet kan realiseres – rom klare for bruk av musikere med nysgjerrighet og lidenskap.

– Vi har også måtte stille opp med mye mer egne midler enn vi trodde, siden prisøkningen har vært kraftig i årene etter pandemien. Da er det fint å ha folk med på laget som er like innstilt på å få til dette som vi er. Dugnadsinnsatsen fra venner og kjente har vært uhyre viktig!

Moe forteller også om de lokalproduserte vinduene. Helhetsinntrykket er at dette er et rom med stor frihet til å prøve ut forskjellige uttrykk.

– Med tre adskilte rom vil man ha andre muligheter til å kunne jobbe friere enn i et vanlig prodduksjonslokale. Det er viktig for oss å legge opp lokalene slik at musikerne og kunstnerne som skal jobbe her kan bli inspirerte til å tenke nytt. Det er ikke vår oppgave å lage begrensninger.

Utenom egne midler og støtte fra Kulturrom, har også prosjektet fått økonomisk og ideologisk støtte fra andre. 

– Vi kaller det jo Børsen kulturhus, men det skal være et hus skapt for å øve og å lage. 

– Innlandet fylkeskommune har også vært med på laget, og særlig deres strategi for kultur er på bølgelengde med det vi ønsker å gjøre. Alt vi gjør, synes og finnes i den, og de ønsker profesjonell aktivitet som kan gi ringvirkninger til resten av kulturlivet i Innlandet. De har definitivt vært med på å pushe oss, og vist oss at det trengs og er ønsket. 

Hva er det beste med å drive med kultur?

– Det øyeblikket som oppstår mellom publikum og musiker, det er unikt hver gang. Å gjenkjenne den kraften, det er et magisk øyeblikk. Det gjør at jeg aldri mister motivasjon til å gjøre alt det andre man må gjøre for å kunne spille konsert. 

Hun beskriver disse øyeblikkene som at de er uten grenser. I hverdagen trenger man sånne øyeblikk, sier hun, for å få energi, og for å kjenne seg selv igjen. 

Hva gjør akkurat ditt kulturrom unikt? 

– Alle valgene vi har tatt er for at det skal bli best mulig å drive framtisdrettet med musikk her. Men det er også tilrettelagt for dans og teater. Du kan ha åpen klang eller dekke til, og ingenting er fast i rommene, slik at alt kan flyttes rundt etter behov. Slik kan det passe hvert enkelt prosjekt. Og så har vi jo verdens største bass her, det må man jo nesten si er unikt!

Moe tenker seg om.

– Vi vil at folk skal føle at det de selv legger ned her gjør at det blir et unikt sted.

Dere har åpne armer?

– Ja, og det å kunne tilby residensordningen til kunstnere og musikere som ikke har de forutsetningene, men er utrolig dyktige, det er en målsetning. Det å være en plass for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, er viktig.

Hva er planene fremover? Har dere noen avtaler allerede?

– Vi skal ha en musiker fra Nederland på residens i en uke snart, og det lokale korpset skal ha øving og seminar her. Det kommer en konsert med en nyoppstartet lokal strykekvartett også. I tillegg har vi snakket en del med både damekoret og mannskoret i Tangen, så de skal også innom en gang. Den offisielle åpningen av Børsen blir neste sommer, så nå bruker vi tiden på å tune inn rommet og få tilbakemeldinger.

Hun sier at nyheten om et kulturhus i Tangen når frem, at det virker som tilbudet trengs.

– Den virkeligheten vi har i Norge er ganske eksepsjonell, og vi tror vi kan bidra med noe nytt som og kan skape større mangfold.

Før vi takker for praten, skyter Moe inn en siste kommentar.

– Vi var på turne i Frankrike, på et sted som også er startet av kunstnere og musikere. Det vi fant ut da var at det viktigste egentlig var å skape rom som andre kan fylle.