Fra kino til konsertscene: Slik jobber Parkteatret med akustikken i et 120 år gammelt bygg

Parkteatret på Grünerløkka har vært et kulturelt samlingspunkt i over hundre år. Siden åpningen som Grünerløkkens Kinematograf i 1907 har bygget vært kino, revyhus og konsertscene og alltid et sted folk søker seg til for å oppleve noe sammen.

Grünerløkka Kulturhus AS overtok driften i 2002 og etablerte Parkteatret Scene, som siden har etablert seg som en av Oslos og Norges mest ettertraktede konsertscener.

I dag er Parkteatret en av landets mest populære scener for rytmisk musikk, kjent for sitt karakteristiske skrågulv fra kinotiden og en atmosfære som både artister og publikum opplever som helt unik.

Men god lyd kommer ikke av seg selv. Tvert imot krever det både teknisk innsikt, respekt for byggets egenart og evnen til å gjøre riktige grep uten å ødelegge sjelen i et historisk rom.

En god opplevelse på scenen og i salen

Akustiker Jens Jørgen Dammerud fra Brekke & Strand møter mange scener som sliter med de samme utfordringene: rom som enten er for livlige, for døde, for små, for harde eller fulle av ekko som forstyrrer både musikere og publikum.

– «Mitt engasjement for akustikk kommer vel mye ut av at jeg ønsker å skape en god opplevelse for de på scenen og de i salen,» forteller han. «Gjerne at det er altfor livlig, eller altfor dødt, er jo klassisk. Eller at det er for lite volum i rommet, sånn at det blir for sterkt. Og at man kan ha forstyrrende ekko.»

For å håndtere slike utfordringer finnes klare rammer. Siden 2014 har bransjen hatt en standard som beskriver hva som er egnet volum og etterklangstid, basert på om rommet skal brukes til forsterket eller akustisk musikk.

– «For å få målt lokalet, så kan man kontakte det lokale musikkrådet og bestille en måling, så man også kan få tilskudd fra Kulturrom,» forklarer han. «Hvis målingene viser at rommet har potensial til å bli bra, da kan man be om en vurdering av fagakustiker som kan komme og gjøre en befaring. Og beskrive en anbefaling til tiltak som man kan få tilskudd fra Kulturrom til.»

De siste fem årene har Parkteatret fått tilskudd fra Kulturrom til  en rekke  tiltak – fra forprosjekt, akustikk og sceneteknikk til reparasjoner og servicerapporter.

Akustikk uten å ofre identitet

Parkteatret ville ikke løse problemet ved å dempe hele rommet.

– «Vi prøvde forskjellige typer framgangsmåter, men ville også prøve å ta vare på estetikken,» sier Hilmar. «Jeg hadde ikke lyst til å ha noen plater på utsida av de veggene. De veggene er på en måte det vi har igjen av detn originale gamle kino.»

Løsningen ble derfor subtil og gjennomtenkt: å mure ut den nedre delen av veggen med fire grader helling.

– «Da blir jo noe av lyden sendt mer oppover. Så ikke det går parallelt fram og tilbake,» forklarer han. «Så her ble det en løsning som diffuserte lyden uten å forandre utseendet på veggen. I hvert fall når man ser den forfra, så ser man det ikke.»

Tiltaket ble gjort på én side, ikke begge,  slik at lyden ikke hopper frem og tilbake.
Resultatet er et lokale som bevarer det livlige uttrykket, samtidig som ekkoet er brutt.