Et gammelt industribygg i ny drakt

Den tidligere trelasthandelen og senere rørleggerbutikken, Ramsøybygget, har stått tom i flere år. Nå transformeres 1 736 kvadratmeter industri til kulturhus.
– «Jeg var her første gang i slutten av juni i fjor, med han som da skulle kjøpe huset,» forteller prosjektleder Vivian Haverstadløkken.
– «Vi bestemte oss for å kjøre på da kommunen var positive til å være med som leietakere og ville skrive intensjonsavtale. Søknaden sendte vi 1. september, og vi fikk svar i november–desember. Jeg tenkte først byggestart i februar, men vi begynte i april. Det har gått fort – dette er hurtigsporet.»

Fremdriftsplanen holder: «Alle håndverkere er ikke ute 1. oktober, men de ligger godt an. Det gjenstår litt listing, litt elektrisk og fjernvarmetilkobling, men det ser bra ut,» sier hun.

En kabal av leietakere og aktiviteter

For å få økonomien til å gå opp har prosjektet involvert flere aktører.
– «Vi er en bitte liten ideell aktør uten et veldig stort budsjett, så vi er avhengige av leietakere,» sier Haverstadløkken.

Lillehammer kommune flytter både ungdomsklubb og juniorklubb inn i bygget:
– «Ungdomsklubben har tre dager i uka, juniorklubben to. De får tida de vil ha, og betaler for timene de er inne. Vi får tilgang fra åtte til to hver dag, og i helger og ferier. Vi har dansesal og teatersal disponible alltid,» forteller hun.

Men regnestykket er krevende:
– «Ideelt sett skulle vi hatt faste leietakere som dekker hele husleia, slik at korttidsleie – konserter, festivaler, konferanser – kan gå til drift og lønn. Men vi er ikke helt der ennå, så vi må ta inn ganske mye,» sier Haverstadløkken.

Faglig innsikt: Akustiske utfordringer i gamle bygg

Ombygging av eldre næringslokaler til kulturformål stiller store krav til akustikk.
Akustiker Magne Skålevik, som har bistått Kulturhjerte, forteller at mange eksisterende bygg har utfordringer med takhøyde, lydisolasjon og bakgrunnsstøy.
– «Har bygningen tilstrekkelig høyde og areal, kan mye løses. Lager- og industribygg kan fungere svært godt, men lydisolering kan bli kostbart hvis det er naboer tett på, fordi byggene sjelden har gode støyisolerende løsninger,» forklarer han.

Han peker på at en akustiker bør involveres tidlig – gjerne før lokalene velges.
– «Da kan man vurdere potensialet før man binder seg til en bygning, og prioritere tiltak etter behov og ambisjonsnivå. Det er viktig å vite hvilken type musikk og aktivitet rommet skal brukes til,» sier Skålevik.

Ved HeArtBox har han bidratt med målinger, digital beregningsmodell og forslag til plassering av lydabsorbenter.
– «Vi foreslo absorbenter og ulltekstiler for å oppnå god romakustikk. Kulturhjerte så til standarden for musikklokaler, som stiller de strengeste kravene. Hvis det fungerer for forsterket musikk, fungerer det også for teater og dans,» forteller han.

Kulturhjerte valgte en løsning der rommene brukes sekvensielt i stedet for å lydisoleres fullt ut.
– «Bruken organiseres slik at det ikke oppstår avhengigheter mellom rommene. Det er for eksempel ikke full musikk i dansesalen samtidig som det er konsert i framføringslokalet,» sier Skålevik.

Rapporten fra akustikeren brukes nå videre i samarbeid med entreprenør og som vedlegg i søknaden til Kulturrom.
– «De fleste akustiske forprosjekter vi gjør, fungerer som et underlag som entreprenøren faktisk kan bygge etter,» sier Skålevik.