Fra svømmehall til scene og kulturproduksjonshus

Svømmehallen i Bodø har klart å ivareta et eksisterende bygg, og fylle det med ny aktivitet. Da svømmehallen stengte i 2003 stod det tomt i flere år, og det ble gjort flere mulighetsstudier for bruk av bygningsmassen. Nå er det fylt med aktivitet gjennom hele året, og huser både festivaler, konserter med internasjonale og nasjonale artister, og kvelder for ungt og lokalt kulturliv.

Bodø kommune solgte bygget til Ragnvald Anderson gjennom selskapet Svømmehallen AS i 2011 for 15,6 millioner kroner, med klausul om at bygningskroppen skulle bevares og fylles med samfunnsnyttig innhold. Anderson utviklet samtidig 98 leiligheter på tomten, mens svømmehallbygget ble beholdt som kulturarena. Etter en samlet ombygging på mellom 60 og 70 millioner kroner åpnet scenen i 2021.

Tilbake i 2018 fikk Svømmehallen de første tilskuddene fra Kulturrom, for å starte transformasjonen.

– Dette er helt rått! forteller Ole-Thomas Kolberg, prosjektleder for utvikling av Svømmehallen, et ikonisk bygg i Bodø som har stått tomt siden 2003.
– Bodø trenger en konsertarena, der ungdom kan utfolde seg som utøvere og arrangører på sine egne premisser, forsetter Kolberg.

Parkenfestivalen og Bodø kommune har gått sammen for å skape et kulturbygg, og Kulturrom har gitt tilskudd til akustiske tiltak på ungdomsscenen, bygging av fire øvingsrom, lyd- og lysutstyr til liten scene og øvingsutstyr.

Under Trondheim Calling 2025 presenterte Kulturrom fire casestudier og én panelsamtale om hvordan kommune og kulturfelt har samarbeidet om etableringen av produksjon- og visningsarenaer.

Videre i denne saken refereres det fra arrangementet, og fra det Gøran Aamodt fortalte om Svømmehallen scene.

Programbolken vil også bli brukt som utgangspunkt for en ny ressurs som vil gå enda mer i dybden på flere tema og problemstillinger som ble løftet fram. Første utdrag fra håndboken om kultur i eksisterende bygg kan nå leses her.

Tak over hodet

Utgangspunktet for samtalen var: Vi står i en situasjon der vi på lokalt nivå vil være avhengige av å tenke nytt rundt kommunale investeringer i kultur.
Kan tilgang på tomme lokaler til kulturformål bli nøkkelen til framtidens satsing på et levende kulturliv?

For Svømmehallen Scene kommer det tydelig frem hvordan kommunens klare krav om kulturbruk i salgsavtalen og klausulen som gav Parkenfestivalen tid til å utvikle konseptet, var avgjørende. Samtidig problematiseres kommunens beslutning om å selge bygget for så å leie det tilbake.

Illustrasjoner og utregning av CO2-besparelser er gjort av arkitektkontoret BergerudUstad+.

Det er viktig å forstå både kommuneøkonomi og kulturøkonomi for å skape bærekraftige løsninger.

Gøran Aamodt, Svømmehallen scene

Illustrasjon av Svømmehallen

Veien til et kulturrom

Gøran Aamodt presenterte Svømmehallen Scene i Bodø, et nedlagt svømmeanlegg fra 1967 som hadde stått tomt siden 2003. Svømmehallen ble stengt da et nytt badeland ble bygget uten videre plan for det eksisterende bygget. Kommunen vurderte riving, men det var for dyrt. Bygget ble solgt til den private eiendomsutvikleren Ragnvald Andersson i 2015 for 15 millioner kroner. Andersson kjøpte bygget hovedsakelig på grunn av parkeringsplassen og potensialet for boligutvikling.

Kommunen stilte krav om at det skulle være kultur i bygget. Parkenfestivalen tok kontakt med Andersson i 2015 og la inn en klausul om at bygget ikke kunne endres på 18 måneder, slik at de kunne undersøke mulighetene for å utvikle bygget til et kultursted. Dette førte til at Parken hadde tid til å få med andre aktører på å utvikle bygget. De laget planer for øvre etasje med øvingsrom, scene, kontor og filmfasiliteter for ungdom.

Bygget eies av Svømmehallen AS, som er Andersons selskap. Bodø kommune leier bygget tilbake gjennom en tiårig avtale og betaler ca. 2,5 millioner kroner per år. Kommunen drifter ikke scenen selv. Den har en samarbeidsavtale med Stiftelsen Parken Sti, som driver Parkenfestivalen, om at stiftelsen skal stå for driften. Stiftelsen drifter scenen gjennom det heleide datterselskapet Svømmehallen Scene AS, et ideelt aksjeselskap. Scenen har kapasitet til 1 500 stående publikummere.

Tilskudd fra Kulturrom

Fremføringsutstyr:
2019: Lydutstyr, lys, backline og scenemoduler til liten konsertscene, 354 000 kr
2020: PA og monitorsystem, 1 388 000 kr

Etablering av scene:
2018: Akustiske tiltak i liten konsertsal/ungdomscene, 579 000 kr
2018: Bygging av 3 øvingsrom og 1 pre-prod.rom, 1 000 000 kr

Øvingsutstyr:
2019: Grunnleggende backline til 3 øvingsrom, 128 500 kr

Akustisk forprosjektrapport:
2017: Utredning av tiltak for forbedring av lydisolasjon/romakustikk for scenerom, 37 500 kr
2017: Utredning av tiltak for forbedring av lydisolasjon/romakustikk for øvingsanlegg, 37 500 kr

Stiftelsen Parken Sti er moderselskap i et konsern med fem heleide aksjeselskaper for ulike kulturarenaer og virksomheter i Bodø: Svømmehallen Scene AS, Beddingen AS, Parken Live AS, Kokong Bodø AS og Hjertebank AS. Siden morselskapet er en stiftelse, har konsernet ingen eiere som kan ta utbytte ut, og overskudd blir værende i stiftelsen og tilbakeføres til formålet om festival- og konsertvirksomhet.

I tillegg drifter Bodø kommune selv en mindre kulturarena i bygget, Svømmehallen Kulturfabrikk, gjennom enheten Ung kultur. Den har kultursal med plass til 100 publikummere, tre øvingsrom, lydstudio og kontorer, og retter seg særlig mot barn og unge.

Samarbeid som nøkkel, men

Avgjørelsen om å la Parkenfestivalen drifte hele svømmehallen kom etter en dialog med ordføreren, hvor de ble oppfordret til å se om hvor Parken eventuelt kunne bidra i en tid der kommuneøkonomien er under sterkt press. Med utgangspunkt i det presenterte sine ideer og planer for den delen som kalles Svømmehallen kulturfabrikk. Dette viser at dialog er viktig for å finne gode løsninger.

Aamodt påpekte at det offentlig-private samarbeidet og klare krav var avgjørende, men påpeker at det kanskje ikke var nødvendig at kommunen måtte inn. Han sier videre at kommunen ikke nødvendigvis har god forståelse for hvordan økonomien i kulturprosjekter fungerer. Som eksempel viser han til at kommunen i sin tid solgte bygget for 15 millioner og leier det nå tilbake for 2,7 millioner per år i minimum ti år, i tillegg til driftsutgiftene. Hadde de valgt å beholde bygget så hadde de i dag hatt inntekter, ikke utgifter på bygget. Og de hadde i tillegg hatt parkering der det i dag står en boligblokk.

Tungtvann i Svømmehallen

Unntak

Det var uenighet om kravene i TEK17 (tekniske forskrifter) gjaldt for hele bygget. Det endte med at TEK17 gjaldt for deler av bygget, med unntak for andre deler. En person i kommunen mente at TEK17 gjaldt for hele bygget, men en annen i kommunen kom frem til at dette ikke var tilfellet.

Gøran Aamodt fremhever viktigheten av dialog, samarbeid, og en fleksibel tilnærming til bruk av eksisterende bygg. Han peker også på at det er viktig å forstå både kommuneøkonomi og kulturøkonomi for å skape bærekraftige løsninger.

Unntak, TEK 17 og bruksendring er sentralt i håndboka Kulturrom nå utvikler for kultur i eksisterende bygg. Utdraget som er lansert omtaler disse punktene, les mer om det her.

1 654 000 kroner

Etablering av scene og øvingsrom

Svømmehallen fikk tilskudd til to akustiske forprosjektrapporter i 2017, en knyttet til øvingsrom og en knyttet til konsertsal. I 2018 fikk de tilskudd til akustiske utbedringer i konsertsal/ungdomsscene og bygging av tre øvingsrom og et pre.prodrom (Etablering av scener og øvingsrom)

1 742 000 kroner

Fremføringsutstyr

I 2019 og 2020 fikk Svømmehallen to større tilskudd til lyd- og lysutstyr (fremføringsutstyr). Tilskuddene gikk blant annet til PA, monitorsystem, lys, backline og scenemoduler.

128 500 kroner

Øvingsutstyr

Da øvingsrommene stod ferdige mottok Svømmehallen også et tilskudd til grunnleggende backline til de 3 øvingsrommene (øvingsutstyr).

Les flere gode eksempler

Publisert: 01.09.2025

Endret: 01.07.2026