Godt nytt Kulturrom-år!

Til tross for nok et krevende år i et globalt perspektiv, usikkerhet knyttet til kommuneøkonomi eller privatøkonomi eller bekymringer over strømpriser eller dyrtid, så er satsing på kulturfrivillighet og kulturell- og kreativ næring noe vi må prioritere som samfunn.

 

Vi kan snakke om at kultur er helse, eller bolyst eller beredskap, at kultur er inkludering eller skaper arbeidsplasser. Enten vi snakker om kulturens egenverdi eller kulturens merverdi, så starter alt i et rom.

Vi trenger felles opplevelser og fysiske møteplasser som gir oss nye perspektiv, knytter oss sammen, utfordrer oss – eller får oss til å glemme andre bekymringer for et par timer. Lokalsamfunn og enkeltmennesker trenger tilgang til rom der vi møtes for å spille med bandet, øve med teatergruppa, synge i kor eller spille i korps.

Fremtidsoptimisme

Når vi dykker ned i Kulturroms søknadsbunke fra 2024 og ser på det som finnes av planer, ambisjoner og fremtidsønsker; Da oppdager vi et totalbilde som viser flere hundre lyspunkter – planer om rom for kultur – som skal rustes opp for aktivitet, frivillighet og bolyst.

Disse prosjektene skaper grunnlag for arbeidsplasser, møteplasser og opplevelser som knytter mennesker sammen. Fysisk. Gjennom felles opplevelser. Selv uten å måle samfunnseffektene, vet vi at dette gjør en forskjell.

• I år har det kommet flere rapporter som viser at kultur er en lønnsom investering (feks: Verdien av kulturlivet på Voss) og på tampen av året lanserte KS en ny rapport om kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen

Høydepunkter fra 2024

Ordningen ble i mai styrket med 8,9 MNOK. Vi lanserte satsingen på Grønnere investeringer og fikk inn masse gode søknader – som vil få positiv innvirkning på hele kultursektoren.

Totalt i 2024 delte vi ut over 65 MNOK i avgjørende bidrag for å opprettholde og styrke det lokale kulturlivet!

I september arrangerte vi den svært godt besøkte Kulturarenakonferansen 2024 sammen med gode samarbeidspartnere. Konferansen fikk overveldende positive tilbakemeldinger som bekreftet at dette var en viktig arena for møter, ny kunnskap og perspektiver – og vi får fremdeles inn meldinger om at om at konferansen har skapt ringvirkninger. I løpet av disse to dagene ble det slått fast at Kulturlivet er best i klassen på å ta i bruk eksisterende bygg og det ble konstatert at det har skjedd et paradigmeskifte: Framtidas kulturlokaler er allerede bygget.

Med unntak av noen få steder snakker vi ikke lenger om nybygg, fancy kulturhus eller signalbygg. Vi snakker om hvordan eksisterende bygg kan bli tatt i bruk av kulturlivet.

Vi trenger også i tiden framover et økt fokus på funksjonen og verdien av hverdagskulturbygg og øvingslokaler i nærheten av der folk bor: de stedene der private aktører, frivillig kulturliv og/eller kommunen finner pragmatiske løsninger i eksisterende bygg. Det er ikke alltid helt perfekt, men med historie i veggene og kulturaktivitet på golvet gir dette kontinuitet og identitet i lokalsamfunn – til en overkommelig kvadratmeterpris.

Ta ikke kulturen for gitt

Kulturroms søkere er både frivillige foreninger som driver kulturaktivitet eller drifter egne lokaler, kommunale virksomheter som søker på vegne av lokalt kulturliv og kulturorganisasjoner eller næringsaktører som drifter scener eller øvingskollektiv. Til sammen etablerer de den fysiske infrastrukturen som er fundamentet for all kulturaktivitet. De skaper bærebjelken i det kulturelle økosystemet.

Denne bærebjelken er avhengig av lokale drivkrefter og sceneteknisk kompetanse. Med tilskudd fra Kulturrom legges grunnlaget for mer profesjonell drift og gode publikumsopplevelser over hele landet. Med fagutvikling og rekrutteringstiltak styrker vi den avgjørende kompetansen – de folka – som disse opplevelsene avhenger av.

I 2024 har vi flere steder opplevd at vekstvilkårene for kulturlivet er truet.

Vi bør, som den engelske musikk- og byutviklingseksperten Shain Shapiro formulerte det under et arrangement på Vill Vill Vest, se på musikk og kultur som vannforsyning i en by eller lokalsamfunn. Vi tar det for gitt og merker det først når det ikke er der. Og akkurat som vi trenger rør og infrastruktur for vann, trenger vi gjennomtenkt infrastruktur for kultur. Det handler ikke bare om scenene, men om hele økosystemet.

Det krever mer en ildsjeler å sikre hele dette økosystemet – det krever politisk vilje, handlekraftige kommuner og en målrettet satsing på utøvende kultur som en del av samfunnsutviklingen.

Godt nytt søknadsår

Med et håp om at kulturens rolle i samfunnsutviklingen fortsetter å styrkes, og at vi sammen skaper enda flere rom for opplevelser og fellesskap, ser vi frem til 2025 med optimisme!

Godt nytt år fra alle oss i Kulturrom! Med ønske om at vi får inn mange gode søknader fra dere også i 2025!

mvh.

Karen Sofie Sørensen

Daglig leder, Kulturrom

Totalt tildelte Kulturrom 65,7 MNOK i 2024 fordelt på 419 innvilgede søknader.

• Det kom inn totalt 753 søknader – og over 55% av disse ble innvilget.
• Når det kommer til søknadssum var denne på over 400 MNOK, noe som viser at midlene tilgjengelig i ordningen fremdeles ikke er på et nivå som kan møte behovet som meldes inn gjennom søknadene.

Slik fordeler søknadene seg på tilskuddsområder og fylker:

I andre tildelingsrunde fikk Kulturhjerte på Lillehammer 4 millioner kroner til prosjektet HeArtBox som skal etablere kulturscene, dansesal og teaterstudio i et gammelt, tomt industrilokale midt i sentrum av Lillehammer. Etableringen er resultat av at en rekke aktører med aktiviteter for barn og unge voksne har funnet sammen om en innovativ og unik samlokalisering i den tidligere trelasthandelen «Ramsøybygget».

Siden oppstarten av Kulturhjerte i 2017 har 250 barn fra 30 nasjoner fått utfolde seg kreativt i Kulturhjerte – og mange flere foreldre blitt inkludert og integrert i kulturbyen Lillehammer. En viktig suksessfaktor har vært profesjonelle instruktører på regi, koreografi, kostymedesign, musikk, lyd og lys som har sørget for en svært høy kvalitet på forestillingen og jobber tett med deltagerne gjennom hele året.

– Tilskuddet betyr alt! Disse fire millionene var helt avgjørende for å finansiere og realisere dette bygget som blir et kreativt kraftverket som har vært drømmen i mange år, og er et akutt behov for ungdom og unge voksne i byen og regionen. Nå skal vi gi bånn gass og sørge for at de nødvendige etatene henger på. Heiagjengen er formidabel. Vi prosjekterer nå for ombygging med oppstart i februar. – Vivian Haverstadløkken, Kulturhjerte

I forbindelse med bygging av en ny felles barneskole for alle kommunens barneskoleelever, planlegges det også bygging av et nytt kultursenter i Åsnes kommune.

Det nye kultursenteret bygges som en integrert, men separat, del av den nye barneskolen, med mål om å kunne tilby aktivitet også utenfor skolens åpningstider, til alle kommunens innbyggere. Åsnes har et aktivt frivillig kulturliv, med over 100 lag og foreninger med virksomhet innen musikk, kunst, teater, idrett, jakt og fiske, friluftsliv og mye annet. Våren 2024 fikk de 3 717 000 kroner til bygging av 11 øvingsrom og en konsertsal i tilknytning til nytt kultursenter på Flisa!

-Dette tilskuddet betyr så utrolig mye for oss her i Åsnes! Det betyr at vi kan bygge et nytt og moderne kultursenter som vi håper vil inspirere flere barn og unge til å utforske og finne mestring i musikk og andre kreative uttrykk. Det betyr også at vi endelig kan tilby tilpassede øvingsrom i kommunen vår.

Med tilskuddet fra Kulturrom, og gjennom vårt spennende samarbeid med Tom Stræte Lagergren og «One in a Million Foundation», gleder vi oss til å sammen kunne skape en helt unik musikk- og kulturarena for barn og unge, frivillig kulturliv og andre kulturaktører – ja, for hele lokalsamfunnet. – Elida Inman Tjørve, Kultursjef i Åsnes kommune

9. og 10. september åpnet dørene til et stappfullt Sentralen da Kulturarenakonferansen ble arrangert for aller første gang!

Over 350 kulturaktører, byplanleggere, kultursjefer, organisasjoner, arkitekter, akustikere og andre som er opptatt av gode møteplasser og rom for kultur var samlet for å diskutere, lære, bli kjent og for å bli inspirert.

Bak denne konferansen sto en rekke samarbeidspartnerne som løftet tematikken i fellesskap: Kulturrom, Kulturalliansen, Noregs ungdomslag, Norsk kulturforum (NOKU), Norske Kulturarrangører, Norske Kulturhus og Norsk Musikkråd.

Vårt mål var at denne konferansen skulle bli startskuddet for en viktig samtale om hvordan vi kan sikre fremtidens kulturarenaer og skape levende lokalsamfunn over hele landet.

Les oppsummering her

I 2024 videreførte Kulturrom satsingen på faglig utvikling innen scenetekniske yrker. Som en naturlig del av vårt arbeid siden 2012, har vi også i år engasjert oss i en rekke kompetansehevende tiltak.

Dette inkluderer kurs, organisering av praksisplasser og mentorordninger og programmering av panel og møteplasser på bransjefestivaler. Og fagsamling for teknisk ansvarlige som i år ble arrangert i Lillestrøm. Les oppsummering her.

Utdrag av aktiviteter i 2024

• Unge Knottepøbler: Et omfattende kurs i lydteknikk arrangert i flere norske byer, nærmere bestemt Stavanger, Bergen og Oslo. Siden oppstarten i 2022 har kurset reist rundt i store deler av Norge og opparbeidet seg et solid rykte som et effektivt rekrutteringsverktøy.
• Refleksjon: Piloten for et nytt kurs i lysteknikk og design, inspirert av Unge Knottepøbler, ble gjennomført i Oslo vinteren 2023/24. Kurset har vært så vellykket at kursholder Mats Bergström, lektor ved Høyskolen Kristiania, planlegger å lansere et eget fag i lysteknikk og design fra våren 2025. Kurset skal til Bergen og Kristiansand på nyåret 2025.
• Teknikk i balanse: En praktikantordning i lyd- og lysteknikk med utplassering på festivaler over hele landet. I år deltok 16 praktikanter på totalt seks festivaler i hele Norge. Les saken: Tanker fra årets Teknikk i balanse-deltakere
• Trondheim Calling: Kulturrom arrangerte Balansefrokost i samarbeid med Balansekunst med fokus på kjønnsbalanse i bransjen, samt et panel om kulturell infrastruktur og bærekraftig byutvikling.
• Kreativ bruk av nettverk: Johan Kristian Berntsen og Jonas Barsten holdt kurs på Østlandet og Sørlandet om hvordan moderne teknologi kan revolusjonere konsertproduksjon.
• Lysprogrammering og persepsjon: Kyrre Heldal Karlsen ledet dette kurset i Skien, Ålesund og Bodø, med fokus på visuell kommunikasjon og teknisk presisjon.

Kulturrom skal bidra til flere egnede lokaler for øving og framføring av musikk, teater og dans – over hele landet

Visjon

ROM + UTSTYR = MULIGHETER

Som nasjonal tilskuddsordning skal Kulturrom være en utløsende og avgjørende faktor for at det skapes flere gode scener, prøvelokaler og øvingsrom for musikk, teater og dans – på tvers av sjanger, alder og nivå. Tilskuddene skal øke muligheten for å delta i kulturelle møteplasser, skape gode nærmiljø og legge grunnlaget for profesjonalisering og næringsutvikling.

Kulturrom bygger kompetanse og tildeler midler til langsiktige investeringer i lokaler og utstyr, og legger til rette for at kultur blir en drivkraft for grønn omstilling, fellesskap og stedsutvikling.

Les hele vår strategi her

Kulturrom = mer enn tilskudd

Kulturlokaler etableres og driftes i et samspill mellom frivilligheten, næringsaktører og lokale myndigheter. Kulturrom vil, i tillegg til tilskudd, kunne være en stadig viktigere, utløsende og motiverende faktor i dette økosystemet. I 2024 har vi staket ut en ny strategi for de neste fem årene og i den kommende perioden har vi et mål om å inngå nye samarbeid for at søkerne skal få tilgang til kompetanse og øvrig finansiering fra stiftelser og næringsaktører.

I tillegg til vil vi skape møtepunkt og utvikle ressurser for at kulturlivets behov i større grad hensyntas i planarbeid og områdeutvikling. Vi er i gang med planlegging av en ny Kulturarenakonferanse i 2026 og har mange gode samarbeid på trappene!

Kulturrom lanserte sammen med NOKU og Norske kulturhus en ny rapport: «Fyrtårn eller sinke? Framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen» under Kulturarenakonferansen.

Rapporten var egentlig bestilt som en samling av beste praksis for å kunne inspirere og vise fram konkrete eksempler til etterfølgelse. I prosessen oppdaget vi flere gode resultater blant landets kulturlokaler, men også at det manglet et systematisk langsiktig arbeid.

Last ned rapporten her