Fagsamling 2024 oppsummert

I panelsamtalen delte Kyrre, Silje og Kimarius sine erfaringer og synspunkter på hvordan de tilnærmer seg lysdesign i live situasjoner.

Kyrre fokuserer på å være til stede og jobbe stedsspesifikt, noe som innebærer tilpasning til hvert enkelt sted og de tilgjengelige ressursene. Han beskriver også hvordan han har jobbet med å utvikle lysdesign for konkrete prosjekter som «Sunkissed på Blå», og hvordan han kategoriserer lysutstyr basert på deres styrker. Han uttrykker frustrasjon over vanskelighetene med å få oppfylt tekniske krav (rider) i musikkbransjen sammenlignet med dans, hvor ridere tas mer seriøst.

Kimarius snakker om viktigheten av å ha «byggeklossene» klare og å kunne forutse hva som skjer i musikken. Han diskuterer også hvordan forskjellige lyskilder, som LED-lamper, oppfører seg forskjellig og stiller ulike krav til teknisk forberedelse og tilpasning på stedet. Kimarius uttrykker også en viss frustrasjon over manglende konsistens i utstyret fra sted til sted og hvordan han tilpasser seg dette.

Silje fremhever verdien av å kunne tilpasse seg på fly, fremfor å over-planlegge. Hun snakker om hvordan hennes effektivitet oppfattes av teknikere og hvordan hun bruker grunnleggende «ingredienser» i sitt lysdesign for å supplere med egne signaturlamper. Silje diskuterer også hvordan hun håndterer situasjoner der utstyret ikke fungerer som forventet ved å forenkle til hvitt lys, og hun vektlegger viktigheten av fargebruk over effekter.

Samtalen dekket også bredere temaer som utfordringene med å få til konsekvente shows på grunn av variabelt utstyr, hvordan man kan lære opp management og vikarer, og hvordan teknisk og kreativ tilnærming varierer sterkt blant lysdesignere. Dialogen belysete deres personlige tilnærminger til «stunting» med lys, som innebærer en improvisert eller tilpasset bruk av lysutstyr for å forsterke live-opptredener.

I panelsamtalen om overgangen til bærekraftig drift deltok Jørgen Tharaldsen (senior account executive, Creative Technology), Nils Foss (lysmester, Stavanger Kulturhus) , Ingeborg Staxrud Olerud (lysdesigner), og Erlend Brenna Raabe (Green Producers Club), og de diskuterte ulike aspekter ved bærekraftighet i lysbransjen, fokuserte på utfordringene og mulighetene som kommer med å benytte LED-teknologi og andre miljøvennlige løsninger. Samtalen ble moderert og kuratert av INPUT

Jørgen Tharaldsen snakket om hvordan markedets etterspørsel etter LED har formet industrien, men at fokuset ikke alltid har vært på den reelle bærekraften i hele produksjonskjeden. Han nevnte også potensialet i å gjenbruke og oppgradere gammelt utstyr for å tilpasse det til nyere, mer miljøvennlige standarder.

Nils Foss delte erfaringer fra Stavanger Kulturhus hvor de har tatt initiativ til å oppgradere gammelt utstyr til LED, samtidig som de har solgt eller gjenbrukt overskuddsutstyr. Han vektla viktigheten av å gjøre bærekraftige valg uten å ofre kvalitet og funksjonalitet, selv om dette noen ganger betyr å beholde eldre, men funksjonelt utstyr.

Ingeborg Staxrud Olerud belyste utfordringene lysdesignere møter når de arbeider i et felt som stadig blir mer presset på tid og ressurser, og hvordan dette påvirker mulighetene for bærekraftige valg. Hun snakket også om viktigheten av å kunne tilpasse seg forskjellige lokaler og utstyrssituasjoner, spesielt for kompanier med stramme budsjetter.

Erlend Brenna Raabe fra Green Producers Club, understreket behovet for tydelige, bærekraftige kriteriesett som kan virke lønnsomme over tid, for å motivere flere i bransjen til å gjøre grønnere valg. Han diskuterte også hvordan nye teknologiske fremskritt stadig endrer landskapet og hvordan disse kan integreres i en bærekraftig praksis.

Panelet diskuterte også tematikker som det estetiske ansvaret ved å velge bærekraftige løsninger, hvordan markedet og leverandører responderer på etterspørsel etter bærekraftige produkter, og viktigheten av å utdanne både brukere og leverandører om hva som faktisk kan regnes som bærekraftige valg. Diskusjonen viste en bransje i endring, hvor det både finnes utfordringer og muligheter for mer bærekraftig drift i fremtiden.

I panelsamtalen «Grønnere investeringer: Hva åpner det for? Hva kan dere søke om?», diskuterte Hans Peter Jenssen, Guro Rødberg, Kyrre Heldal Karlsen, Ole Reidar Gudmestad og moderator Karen Sofie Sørensen ulike aspekter ved bærekraft i kultur- og teknologisektoren.

Hans Peter Jenssen (HP) fra Creative Technology snakket om deres tiltak for bærekraft, som ISO-sertifiseringer og initiativer for å redusere klimaavtrykk, og viktigheten av høy bruksfrekvens av utstyr. Han la vekt på innsikt fra teknikere som bidrar med ideer for å forbedre bærekraftige praksiser.

Guro Rødberg fra ÆRA reflekterte over hvordan bærekraftssertifiseringer påvirker både miljømessig og sosial bærekraft, og oppfordret til å tenke nytt om utstyrs bruk og livsløp for å oppnå en mer sirkulær økonomi.

Kyrre Heldal Karlsen fra Spectre delte hvordan nærmiljøet og gulvet i organisasjonene er engasjerte, men ofte mangler kommunikasjon med ledelsen om bærekraft. Han snakket om prosjekter som «Shift-it» og verdien av å kunne reparere og oppgradere eksisterende utstyr.

Ole Reidar Gudmestad fra Tou Scene beskrev hvordan de finner og gjenbruker eldre utstyr som parkanner, og utfordringene med å finne gode erstatninger for eldre, men fortsatt funksjonelt utstyr. Dette understreket viktigheten av å bevare og effektivt bruke det som allerede eksisterer.

Samtalen belyste også viktigheten av samarbeid og nettverksbygging i kulturfeltet for å utnytte bærekraftige løsninger mer effektivt, samt utfordringene og mulighetene i å skifte til en sirkulær og mer bærekraftig praksis i produksjon og bruk av teknisk utstyr.

I panelsamtalen om rekruttering og opplæring innen teknisk produksjon deltok Hans Peter Jessen, Irene Bjørke, Linda Sophie Babunga Johnsen, Mie Bergh, Synne Stenersen. De diskuterte de ulike aspekter ved å tiltrekke, utdanne og beholde teknisk personell i kultursektoren. Samtalen ble ledet av Richard Mykklebust fra Kulturrom.

Hans Petter fra Fagskolen i Oslo, pekte på et konstant behov for flere mennesker i bransjen og behovet for å tilpasse opplæringen til de økende kompleksitetene i live-produksjoner. Han fremhevet viktigheten av lærlingordninger og tett samarbeid med kulturhusene.

Irene Bjørke delte erfaringer fra GRIP-kurset i Bergen, som tilbyr fordypningsmuligheter og har vist stor interesse, spesielt fra kvinner og ikke-binære. Disse kursene har hjulpet med å demokratisere tilgangen til opplæring i tekniske ferdigheter.

Linda Sophie Babunga Johnsen diskuterte utfordringene kvinner møter når de velger en karriere innen tekniske fag, ofte føler de press om å oppfylle akademiske forventninger i stedet for å utforske mer praktiske yrker.

Mie Bergh reflekterte over hvordan økt profesjonalisering og teknisk utstyr har gjort det vanskeligere for nykommere å bryte inn i bransjen, og hvordan lavterskeltilbud som indie-scener og punkeklubber har spilt en viktig rolle i å tilby inngangsporter for nybegynnere.

Synne Stenersen argumenterte for viktigheten av å etablere fler tekniske arenaer for ungdom, slik som UKM (Ung Kultur Møtes), for å tilby praktisk erfaring fra en tidlig alder.

Sammenfattende fokuserte panelsamtalen på utfordringene og strategiene for å tiltrekke og utdanne neste generasjon teknikere innen kulturproduksjon. Diskusjonen dekket behovet for mer inkluderende og tilgjengelige opplæringsprogrammer, viktigheten av praktisk erfaring, og hvordan man kan bedre integrere disse elementene i eksisterende utdanningsstrukturer.