Hopp til innholdet

På denne ressurssiden har vi samlet nyttig informasjon, gode eksempler og annen relevant informasjon for dere som skal søke midler til Grønnere investeringer og andre som vil lære, kopiere gode eksempler eller bli inspirert!

Har du en idé? Søk Grønnere investeringer (løpende søknadsfrist) eller ta kontakt med oss på post@kulturrom.no!

For å redusere klimaavtrykket til kulturlivets fysiske infrastruktur utlyste Kulturrom i januar 2024 10 millioner til Grønnere investeringer. Med disse midlene skal grønne initiativer stimulere til kunnskap, samarbeid og skape varig endring.

Tiltakene som gjennomføres skal gi inspirasjon og læring for mange. Deling av kunnskap, modeller og rapporter i etterkant vil være sentralt.

Fordi det er forskjellige behov på forskjellige steder i landet vil søknadene kunne gjenspeile dette. Hva trenger ditt lokalmiljø? Hvilke muligheter og kompetanse finnes fra før?

 

Nedenfor finner du lenkebank, grunnleggende info om vedlikehold og ombruk og flere eksempler fra kulturlokaler som kan være til inspirasjon!

Det er delt ut 5 MNOK fra ordningen til mange gode tiltak så langt i år!

Her ser du noen av tilskuddsmottakere fra Grønnere investeringer:

Se listen her

 

Eksempler til inspirasjon

Trafoen i Breim

 

Trafoen, en gammel trafostasjon lokalisert på Breim i Gloppen kommune som har mottat 150 000,- fra Grønnere investeringer. 

– Trafoen skal utarbeide en akustisk forprosjektrapport der de ser på mulighet for gjenbruk av materialer. Målet er at de her kan få inn kunnskap som kan deles med andre. 

Trafoen skal bli basen til selskapet OnCue sin drift, men målet er også å skape ein møteplass for kultur og kreativ næring. Det er flere områder av deres drift som kan være relevante for ordningen: 

– OnCue har under pandemien fått et serviceverksted opp å gå – og som en del av det videre arbeidet vil de se på muligheten for å utvikle serviceverkstedet videre og dele kompetanse. Tilgang på kortreiste reperatører når det gjelder service er avgjørende for å sikre lengre levetid og lavest mulig klimautslipp knyttet til transport. 

Trafoen er fortsatt i tidligstadiet, men vi gleder oss til å se hvordan det går!

 

Sofienberg kirke

 

Sofienberg kirke ligger midt på Grunerløkka i Oslo, et av de tettest bebodde stedene i landet. Selv med god plassering og tilstand har kirkerommet stått tomt en god stund, og det pågår nå arbeid for å få bygget tilbake i bruk. Sofienbergprosjektet har ikke mottatt tilskudd fra Grønnere investeringer, men 23 MNOK fra Sparebankstiftelsen DNB. Arkitekten bak prosjektet hold et inspirerende innlegg på Kulturarenakonferansen 2024. 

Les mer om kirken på arkitektur.no her og her. 

Restarters Norway

 

Restarters Norway driver med fiksefester og opplæring i vedlikehold og reparasjon av ødelagt og skadet teknisk utstyr. Til nå har de vært på turné i flere fylker, og hjulpet til å fikse mye elektronikk som eller ville gått tapt. Bare ved å møte opp på kurset kan du lære noe nytt eller gi en mobil, PC, eller gammel forsterker nytt liv. Restarters har fått tilskudd til å arrangere fiksefester for kulturen i to landsdeler.


Dette sparer store mengder CO2, kritiske mineraler og metaller i tillegg til penger. Vil du delta på fiksefest? Her kan du lese om én av turneene deres. 

 

 

Shiftit

 

Shiftit er en nettside, et digitalt torg og salgsplass for brukte varer i kultur og scene. Fordi det ofte er mye til overs etter visse produksjoner (skuespill osv.), er det viktig å kunne videreformidle materialene til noen andre som kan ha like behov. Besøk Shiftit.no for å se hva som legges ut. Siden er fortsatt i oppstartsfasen, og på grunn av manglende lagerplass har de begrenset med inventar.

Flere kulturaktører bidro i en kartlegging av hva de har behov for. Rapporten viser at:  

  • Det er ønsket å få på plass en fast stilling som felles reparatør, som et spleiselag.  
  • De fleste mangler oversikt over utstyr, men også over behovene de har for nytt utstyr 
  • De mangler et fysisk lagringssted som fletter sammen digital og fysisk løsning 
  • Forenkle videreformidling av brukt utstyr, via for eksempel en fast person eller en fast plattform som Shiftit er nødvendig for å kunne kjøpe og selge brukt konsekvent 
  • Det er stor forskjell på behovene for kompetanse på ulike steder. I tillegg til at scener har forskjellig utstyr, har de også forskjellige produksjoner og driftsmodeller.  

 En del av disse problemene er Shiftit med på å adressere, men ikke alle. 

Bergen Kjøtt

Bergen Kjøtt fikk 150 000 kr fra Kulturrom for.å jobbe med Grønn kompetanse. Disse pengene skal blant annet bli brukt til å:

  • Holde åpne kurs i reparasjon og vedlikehold av utstyr, også for de som er tidlig i sin teknikerkarriere
  • Jobbe med å rekruttere flere til teknikeryrket
  • Lage manualer for feilsøking som kan deles med andre spillesteder og scener
  • Jobbe for å gjøre teknikeryrket mer tilgjengelig for flere, og spre viktigheten av diversitet i bransjen

Hulen 

I Bergen har rockeklubben Hulen vært en viktig scene for mange små og store artister opp gjennom årene. Til Kulturrom søkte Hulen om 60 000 kr for å kunne reparere og lage servicerapport på lydsystemet sitt. Systemet ble kjøpt inn i 2011-2012, og er da altså over 10 år gammelt allerede. Hulen sier selv dette om ustyret:

– «Vi opplever at systemet, monitorer og forsterkere fortsatt fungerer godt for vår drift og potensielt kan gjøre det i flere år fremover. Vi ønsker å fagpersoner til å gjennomføre service, vedlikehold og tuning som frivillige ikke har kompetanse til eller som utgjør litt for stor risiko å gjennomføre internt, slik at utstyret vårt er godt rustet til å fungere i flere år fremover uten behov for å kjøpe inn noe nytt.”

Din idé?

 

Det finnes mange løsninger og gode idéer vi ikke har kommet på enda. Dersom du tror du har en god løsning som kan hjelpe andre å bli grønnere vil vi gjerne at du søker. 

  • Tiltak som kan gjøre at flere får tilgang og kan bruke kulturlokaler, som låseløsninger eller andre tilpassinger med fokus på ombruk
  • Manualer, oppskrifter, guider og lignende som kan gjøre at utstyr, materialer, lokaler varer lengre eller får et nytt liv gjennom ombruk 
  • Små tiltak som kan øke ombruk, for eksempel en ombrukshylle i lokalet, eller ombygging av et bøttekott til et lagerrom som flere kan bruke 
  • Utregninger som kan deles med andre der det vises til løsninger eller erfaringer for å beregne utslipp i drift eller produksjoner eller andre klimaeffekter i kultursektoren 
  • Manualer, oppskrifter, guider og lignende som kan gjøre at utstyr, materialer, lokaler varer lengre eller får et nytt liv gjennom ombruk 
  • Apper som Finn.no, TooGoodtoGo, Tise, Pinsj, Oslonøkkelen: De både løser problemer for folk og har nyskapende måter å unngå både matsvinn, låste dører, tekstilavfall og mye mer. Fordi bruktmarkedet på landsbasis er så stort, er det stadig flere spesialiserte markedsplasser for brukte varer. Shiftit og octopus.shop er noen av de nyeste etableringene som er relevante for kultursektoren – som har fått tilskudd fra Grønnere investeringer til deler av videreutvikling. Hvilke funksjoner fungerer godt i disse appene/digitale hjelpemidlene? Hvilke kan vi ta med videre inn i kulturlokalene våre, og hvilke behov er ikke dekket?
  • Her kan du lese om flere tidligere tildelinger

 

Usikker på hva du kan søke om, eller trenger du å sparre med noen? Ta gjerne kontakt med oss på post@kulturrom.no  

Kulturroms fagavdeling

Fagavdelingen i Kulturrom har som mål å sikre høy fagkompetanse innen scenetekniske områder, som er essensielt for riktig forvaltning av det tekniske utstyret vi gir tilskudd til. Vi deler også erfaringer fra tidligere tilskuddsmottakere med nye søkere, spesielt innen investering, bygging, vedlikehold, drift og rekruttering. Gjennom dette arbeidet ønsker vi å bidra til en grønnere og mer bærekraftig bransje.

Les mer om fagavdelingen her

Ombygging og ombruk av eksisterende lokaler 

Kulturbransjen er spesielt gode på å ta i bruk eksisterende lokaler. Det finnes allikevel mye potensiale i måten man bygger om på, designer et lokale og hvilke materialer man velger. I tillegg har forskjellige bygg svært ulike forutsetninger: Har det vært en svømmehall, et bedehus eller fabrikk? Enten man trenger å gjøre store eller små justeringer kan det være lurt å tenke på et par ting i forveien. 

  

  • Hva skal rommet eller bygget brukes til? Dans, strykekvartett, rock eller korsang?  
    • Hva trenger man av akustiske tiltak? Hva skal fremheves/skjules av lyd? 
    • Hvem skal gjøre arbeidet og når: Har dere lagt opp tilstrekkelig med tid til at man kan finne for eksempel brukte varer og utstyr?  
    • Kan dere gjøre bygget tilgjengelig for mange typer kultur i ombyggingsfasen? 
  • Hva trengs? Lag en liste over alle punktene dere tenker å gjennomgå i løpet av ombyggingen. Finn så ut hvilke av disse punktene som kan skaffes brukt og hvor lang tid dere bør sette av tid det.  
  • Lagring og oversikt over lagerhold er et stort problem. Er dette noe som kan planlegges bedre?   
  • Bruke brukte materialer?  
    • Resirqel har startet et prosjekt på dette: en ombrukssentral for ombruk av byggevarer. I lenkeoversikten over kan du finne en ombrukssentral i ditt område av landet.  
    • I 2019 ble det kastet 815 000 tonn treverk (kilde: SSB). Dette blir i hovedsak brent. Det er i tillegg veldig billig å kaste treverk: finnes det treverk i ditt nærområde (byggeplasser, overskuddsmateriale) som dere kan spørre om å overta? 
    • Når man bruker brukte byggematerialer, er det et par ting som er viktig å huske på. Blant annet at byggematerialene ikke inneholder skadelige eller giftige stoffer, og at det er i tråd med loven om salg av byggevarer. Her kan du sjekke om din planlagte bruk av brukte byggevarer er i tråd med loven. 

I videoen under snakker Fredrik Barth fra VILL Arkitekter om gode eksempler på bruk av eksisterende bygg til kultur. Se hele hans innlegg her

Vedlikehold av utstyr

 

Hva, hvor ofte? Hvordan lager man en god vedlikeholdsrutine?  

  • Når det kjøpes inn utstyr bør man ideelt sett planlegge all servicen den trenger i løpet av livet allerede fra start, slik at vedlikeholdet ikke blir glemt. Det går også an å lage en mal for reparasjoner, slik at lignende utstyr får lik frekvens av vedlikehold.  
  • Planlegg vedlikehold når teateret er stengt og vurder om du trenger en tredjepart for å sjekke sikkerhet og strømføring.  
  • Det kan være lurt å ha et dedikert sted for reparasjon, slik kan man sikre at vedlikeholdet blir hyggeligere. Et ryddig og rent lager for eventuelle deler gjør også vedlikehold mye lettere og tryggere. Velg et tørt sted som ikke blir lett støvete 
  • Bruk en ren og tørr malekost til å fjerne støv fra utstyret ofte.    
  • Det finnes bruktbutikker for både reservedeler og utstyr! Sjekk ut både fysiske butikker, Finn.no og lokale Facebook-grupper, samt Shiftit.no.  
  • Se også på brukerfeil eller strømfeil, disse kan bidra til å slite ut utstyr fortere. Bruker dere utstyret som det skal?   
  • Om det produseres avfall, for eksempel om en del skal byttes ut, vurder både gjenbruk og hva som er riktig håndtering. Mye EL-avfall får nytt liv om det kastes riktig.   

Husk at reparasjonskostnader og rutinemessig vedlikehold balanseres ut av lavere innkjøpskostnader i det lange løp økonomisk. All infoen over er hentet fra Green Theatre Book sin vedlikeholdsguide.   

Grønne innkjøp starter med planlegging

For å kunne gjennomføre grønne innkjøp trenger man et solid grunnlag, og hvis man er i offentlig sektor må man også følge regelverket for offentlig anskaffelser (der klima- og miljøhensyn skal vektes minimum 30% fra 2024). Kulturroms sjekkliste for grønnere innkjøp er et bra sted å starte.

I rapporten «Fyrtårn eller sinke: Framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen» kan dere lese om erfaringene fra USF Verftet da de skulle vekte klima- og miljøhensyn ved kjøp av nye lamper (side 23).

Fra rapporten:

I Forskrift om offentlige anskaffelser er det bestemt at klima og miljø fra 01.01.24 skal vektes minimum 30% i alle anskaffelser, men at det går an å bruke andre virkemidler i anskaffelsen dersom det er mer effektivt i å hindre negativ klima- og miljøeffekt. Det finnes fem utvalgte kategorier der klimaavtrykket er ekstra høyt: Tekstiler, IT (og teknisk utstyr), byggeprosjekter, matvarer og -tjenester og veigående transport.

Å gjøre bevisste innkjøp er også relevant for de som ikke er omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser. Se for eksempel Kulturrom sin sjekkliste for grønnere innkjøp av teknisk utstyr for nyttige tips, eller Grønn materialguide fra Grønn byggallianse for hjelp til å velge varige og klimavennlige materialer.

 

Maler for anskaffelser

Kulturrom har fått tilsendt malene for prosessen som ble gjennomført i samarbeid med en anskaffelsesjurist på USF Verftet. Erfaringene herfra kan være nyttige for andre aktører i offentlig sektor som skal vekte klima- og miljøhensyn i en anskaffelse. Ta kontakt med oss så kan vi sende over disse malene.