Behov for bedre tilgang til egnede lokaler

I pressemeldingen fra Regjeringen kommer det frem at Kulturarenastrategien skal ta utgangspunkt i utfordringene knyttet til dårlig tilpassede lokaler, og at de skal se på hvordan eksisterende bygg og lokaler i større grad kan tas i bruk til kulturformål. Strategien skal også vurdere hvordan regelverk og statlige virkemidler kan innrettes slik at de i større grad støtter utvikling og bruk av kulturarenaer lokalt og regionalt.

– Vi vet at mange kulturmiljøer må klare seg med lokaler som egentlig ikke er egnet. Gjennom dette arbeidet ønsker vi å gi kommuner og fylkeskommuner bedre verktøy til å utvikle og ta i bruk kulturarenaer, og samtidig bidra til mer effektiv bruk av ressursene som allerede finnes, sier kultur- og likestillingsministeren.

En strategi med momentum

Kulturrom er positive til at kulturministeren nå tar initiativ til en kulturarenastrategi og vil bidra med kunnskap og innspill i det videre arbeidet for å sikre kulturlivet gode vekstvilkår i hele landet. Kulturarenastrategien skal følge opp kulturfrivillighetsstrategien Rom for deltakelse og anbefalinger i NOUen Musikklandet, i tillegg til arkitekturstrategien Rom for kvalitet.

– «Vi mener det er veldig positivt at det kommer en strategi som løfter fram samfunnets behov for gode kulturlokaler. Dette kan samle flere fagområder om en felles strategisk retning, som sikrer kulturaktører boltreplass – det vil si tilgang til egnede lokaler til en overkommelig kvadratmeterpris – når vi utvikler byene og tettstedene våre.

Ved å løfte dette på den politiske agendaen sendes det tydelige signaler til ildsjeler, kunstnere og kulturarbeidere som skaper og fyller kulturarenaer over hele landet. Når lokaler for frivillige og profesjonelle ses i sammenheng og utvikles for sambruk, styrkes både fellesskap, kunstnerisk kvalitet og grunnlaget for en bærekraftig kreativ næring.

Et samlet felt og en rekke meldinger og utredninger har pekt på behovet for egnede lokaler – denne strategien ser vi som en videreføring av en strukturert opptrapping og økt bevissthet om viktigheten av denne grunnleggende infrastrukturen. Med søknadsmengden som meldes inn til oss – og den enorme responsen på satsingen Gjenklang ser vi at det er et behov – og et potensiale i nettopp det kulturministeren trekker fram: å ta i bruk og videreutvikle byggene vi allerede har.» – Karen Sofie Sørensen

• Kulturarenakonferansen 2024 var den første i sitt slag – og en ny utgave arrangeres i september 2026 der arbeidet med kulturarenastrategien nå skal inn i programmet.

Opptrappet satsing på Kulturrom – tre år på rad

Våren 2025 annonserte Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery at Regjeringen bevilger 21 millioner friske kroner til tilskuddsordningen Kulturrom – for å sikre flere egnede øvingsrom, fremføringsscener og møteplasser over hele landet.

– Mange bygg står tomme eller er i ferd med å forfalle. Når kulturaktører gir dem nytt liv, skaper vi bærekraftige løsninger – og nye muligheter for aktivitet, fellesskap og kultur. Det handler om at både unge og voksne over hele landet skal få utfolde seg der de bor. Slik bygger vi trygge og levende lokalsamfunn der kulturen har en naturlig plass, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery den gang.

Les om økningen her

Sammenheng med arkitekturstrategien

Arkitekt og rådgiver i Kulturrom, Nora Dyrvik, jobber for tiden med en håndbok for kultur i eksisterende bygg. Hun er også positiv til den nye strategien, og at det meldes om en gjennomgang av dagens regelverk som en del av arbeidet:

«Vi ser det som svært positivt at kulturarenastrategien sees i sammenheng med arkitekturstrategien Rom for kvalitet. Det gir kulturfeltet en sterkere forankring i hvordan vi utvikler byer og steder.

Arkitekturstrategien slår allerede fast at vi skal bruke byggene vi har, og at kommunene bør sette av areal til møteplasser som kultur- og nabolagshus. Det sammenfaller godt med det Kulturrom jobber for, og det skal bli spennende å se hvordan dette kan resultere i konkrete virkemidler for kulturfeltet.» – Nora Dyrvik