Grønn omstilling: USF Verftet

USF Verftet er en allmennyttig stiftelse som over tid har innarbeidet et fokus på klima og miljø både i styret og blant ansatte.
– Det å ha høye klimaambisjoner er en viktig del av det vi holder på med. Samtidig har vi ikke formelle ting som en klima- eller innkjøpsstrategi på plass, selv om vi jo er miljøfyrtårn og dermed har miljøpolicy som del av det. Men vi snakker mye om det, det er et fokus i utviklingsprosjektene våre. Det er blitt en mer og mer naturlig og grunnleggende del av måten vi jobber på, sier Vogt.

For en stund siden fikk USF Verftet et stort tilskudd på 15 millioner fra Sparebanken Vest til å omforme og innrede sin nye storsatsing Hallen. Da satte de seg klare ombruksmål for prosjektet.
– Vi utfordret vår hovedleverandør CT, på hvordan vi kunne få det til med mest mulig brukt utstyr. Da løste vi noen store utfordringer, for eksempel barrikader. Men det de ikke kunne levere var jo type trosser og ting som, motorer, scenen og stålkonstruksjonen. Alt det endte vi opp med å kjøpe nytt, sammen med en del lamper, fordi bruktmarkedet var rett og slett ikke godt nok.

Vogt og kollegaene på USF Verftet har skyhøye bærekraftsambisjoner for Hallen.
– Vi vil jo lage Norges mest klimavennlige kulturhus, så dette er jo bare begynnelsen. Samtidig hadde vi jo dårlig tid på innkjøp og gjennomføring, og hvis vi hadde jobbet enda mer systematisk, ville vi sikkert vunnet mye på det, sier Ivar Chelsom Vogt.

Kulturhuset har til sammen 13 ansatte. Sammen driver de en rekke lokaler med mange ulike leietakere. Scenene på Kulturhuset USF er USF Verftet med Røkeriet, Sardinen og Studio USF – i tillegg til den nye Hallen. Arrangementene har en overvekt av musikk, men de viser også scenekunst og film, og gjester ulike festivaler innenfor flere felt. De har også Cinematek og et visningsrom for visuell kunst, og store utendørsområder. I løpet av et år kommer omkring 120 000 besøkende fordelt på 3-400 arrangementer.

Til tross for at de ikke har noen innkjøpsstrategi, har Verftet et tydelig fokus på det å ta vare på det de har.
– Utstyret skal ivaretas, og da må vi ha teknisk utstyr som har lang holdbarhet og kan vedlikeholdes, og vi må ha en lang horisont. Kjøpsbeslutningene skjer hos folk med fagkompetanse, i et samarbeid mellom teknikerne våre og de faste leietakerne, som for eksempel Bergen Jazzforum.

Noen av leietakerne følger også godt opp, for eksempel med miljøsertifiseringer av sin egen virksomhet.
– Bergen Live er kanskje den mest aktive, de har også vært forkjemper for hele miljøstrategien innenfor arrangementsbransjen, sier Vogt.

Det er imidlertid utfordringer med å endre praksis når gamle vaner sitter godt fast.
– Det er ingen tvil om at bransjen er gjennomsyret av at alle vil ha det nyeste hele tiden. Så det er jo en balansegang. En utfordring er at veldig mange artister vil ha spesialiserte uttrykk, det er behov for spesialbygde lysrigger eller spesiell scenografi, og det øker igjen det tekniske jaget etter moderne utstyr.

Å måle CO2-besparelser eller å ha et klimaregnskap er noe USF Verftet ikke har startet med foreløpig. Men de bruker lagerbehandlingsprogrammet Rentman der alt av teknisk utstyr og noen møbler er registrert. Gjennom dette har de begynt å få oversikt over vedlikeholdsstatus og garantitider.

Hvordan de skal forene høye ambisjoner med manglende planer og måling har de ikke funnet ut av enda, men de jobber med saken og er obs på problematikken.
– Vi har begynt å måle på noe. I fjor sommer hadde vi et gjenbruksprosjekt på det gamle TV2-huset, der vi hentet ut materialer som ble bygd om til podder og forskjellige installasjoner. Da ble gjenbruket kategorisert og CO2- avtrykket målt. Så noe er i gang. Det er jo en del av prosessen vi er inne i, sier kulturhussjef Vogt.

– Det å lykkes med bærekraftsarbeid handler om å ha høye ambisjoner. Jeg tror fokuset på at alt skal være målbart kan være et hinder for at folk faktisk gjør noe. Noen ting er jo ikke så vanskelig. For eksempel det å bruke ting opp, bruke ting lenge eller å ta vare på ting, sier kulturhussjefen.

– Jeg tror at det at vi jobber bevisst og uttalt med klima og miljø har kanskje en større effekt enn at vi setter krav eller måler så mye. Men vi er med i Kulturroms grønne klubb og har gode erfaringer derfra. Vi må bare fortsette, sier Vogt.

En ting er å stille krav, endre praksis eller å måle. Men det Ivar Chelsom Vogt virkelig savner er at kulturlivet bruker sin kraft og posisjon til å snakke om de vanskeligste aspektene med det grønne skiftet. Til å snakke om oljen, om dypvannsmineraler, om den rollen kulturen kan ta i samfunnet framover.
– Hvordan kommer vi dit at vi faktisk kan ha en ordentlig innvirkning på folk? Er det egentlig ytringsrom nok i kulturlivet til å snakke om de store klimautfordringene – jeg mener nei. Jeg mener at Norge er ikke så fritt. Og så kjenner jeg på at de diskusjonene jeg har vært med i ikke akkurat har vært enstemmige. Jeg mener dette er den aller største utfordringen vi står overfor, avslutter kultursjef Vogt.

Les hele rapporten her