Hopp til innholdet

Foto: Kjell Peder Gyldenskog

Siste runde klar. Se hvem som fikk tilskudd!

Med økt bevilgning og over 40 millioner igjen til fordeling får nå et stort mangfold av kulturaktører bedre lokaler for øving og fremføring!

Kulturroms nedslagsfelt er flere tusen små og store kulturaktører over hele landet

Kulturrom treffer hele bredden av norsk kulturliv. Frivillige lag, korps, dansegrupper, amatørteater, ungdomshus, rockeklubber, ideelle stiftelser, kommunale kulturhus, profesjonelle scener og tekniske miljøer. Søknadene i denne runden viser et mangfold av aktører som jobber tett på sine lokalsamfunn, ofte med stor frivillig innsats og små driftsrammer.  Kulturrom er en av få som faktisk favner hele økosystemet. Det gir et unikt løft til kulturaktivitet i både by, bygd og bydel.

Avgjørende midler til investeringer i hverdagskulturbygg, i nærheten av der folk bor!

Denne runden viser tydelig hvor stor betydning det har å investere i de små og mellomstore kulturarenaene i nærmiljøet. Mange av tilskuddene går til hverdagsarenaer som brukes ukentlig av kor, korps, teatergrupper, kulturskoler, ungdomsgrupper, lokale arrangører og frivillighetsmiljøer. Det handler ikke om prestisjebygninger, men om steder som fungerer og hus som rommer aktiviteten som skjer hver kveld etter skoletid: dans, musikk, ungdomsarrangementer, filmklubb, teaterprøver og konserter. Når disse arenaene får oppgradert akustikk, lyd, lys, og annen grunnleggende infrastruktur, blir terskelen lavere for både arrangører og brukere. Tilskuddene gir direkte effekt: mer aktivitet, flere arrangementer og bedre vilkår for både profesjonelle, amatører og publikum.

Imponerende bredde

Søknadsbunken viser imponerende bredde, både når det gjelder geografi, organisasjonsformer, sjanger og type lokaler. Det viser et mangfoldig og levende kulturliv over hele landet.

  • Tilskuddene i denne runden gir bedre lydforhold, og mulighet for ny og mer aktivitet i en tidligere sekkefabrikk i Asker, lokomotivstall, tinnfabrikk i Sokndal, kabelfabrikk på Økern, tyskerbrakke i Åndalsnes, gutteskole i Halden, brannstasjon i Bergen, et safteri i Leikanger – og flere samfunnshus, grendehus og eksisterende kulturhus som er viktige arenaer for lokalt og frivillig kulturliv.
  • Stavanger kommune og Alver kommune får tilskudd til å forbedre lydforhold i flere skoler og gymsaler som brukes av fritidskulturlivet, og Tønsberg kommune får tilskudd til å utvikle Eik samfunnssal til gode øvingsrom for korps.
  • Flere tilskudd går direkte til frivillige kulturaktører – fra rockeklubber til trekkspillklubber til korps, og til de som tilrettelegger for kulturaktivitet for flere – som Det Akademiske Kvarter i Bergen som får forbedret akustikken i Tivoli, og Bagn idrettslag i Sør-Aurdal får tilskudd til å etablere øvings- og fremføringssal for det lokale kulturlivet i Fossvang aktivitetshus.
  • Fra Det umulige huset som skal bygge to øvingsrom for musikk, danserom og scenelokale i en tidligere tyskerbrakke i Åndalsnes, til øvingsutstyr til frivilligheten i Norway Tamil Sangam og øvingsrom på Stovner, til romakustiske tiltak til øvingsrom på ungdomshuset GMAC62 hos Give music a chance i Bergen og lysutstyr til Bardu Rockeklubb Alarock – Ungdommens Hus.

Barn og unge vinner denne runden

I årets andre runde er det særlig én tendens som skiller seg ut: et stort antall prosjekter som styrker kulturtilbudet for barn og unge. Fra dansematter til dansestudio på Vestlandet, barneteater på Sørlandet og øvingsrom på Stovner. Les flere eksempler nedover i denne saken!

Kultur i eksisterende bygg

En tydelig trend i årets tildelingsrunde er hvordan kulturaktører tar i bruk eldre bygg og gir dem nytt liv som inkluderende møteplasser. Blant de største prosjektene finner vi:

  • Kulturhuset i Halden, som bygger ni nye øvingsrom i den tidligere gutteskolen
  • Det Umulige Huset (Åndalsnes), som utvikler øvings-, danse- og scenerom i den gamle tyskerbrakka
  • Kloden teater (Oslo), som etablerer scener og produksjonsrom i den tidligere kabelfabrikken på Økern
  • Seb’s Hotel (Hamar), som oppgraderer konsertlokalet i den gamle metodistkirken
  • Stiftelsen Vinterfestuka (Narvik), som omformer den historiske lokomotivstallen til en helårs kulturarena

Felles for prosjektene er at de gir historiske bygg nytt formål og forankrer kulturaktivitet i eksisterende lokalmiljø. Det skaper både bærekraftige løsninger og rom med særpreg.

Mange søkere etterspør også akustiske tiltak, grunnleggende teknisk utstyr og fleksible løsninger som gjør lokalene mer tilgjengelige, rimeligere i drift og brukbare for flere. Dette styrker det lokale kulturøkosystemet og senker terskelen for deltakelse.

Tilskuddene spenner fra mindre bidrag til lag, foreninger og fritidsklubber – som gir flere muligheten til å drive med musikk, teater og dans – til store millionløft som muliggjør avgjørende investeringer i infrastruktur.

Regjeringen styrker Kulturrom – større handlingsrom

Fredag 9. mai annonserte Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery at Regjeringen bevilger 21 millioner friske kroner til tilskuddsordningen Kulturrom – for å sikre flere egnede øvingsrom, fremføringsscener og møteplasser over hele landet.

Med denne økningen kan ordningen bidra til flere større løft i årene fremover – og tildelingene i år er et eksempel på dette

Den rekordhøye mengden søknader vitner om et fortsatt stort behov i feltet. Som tidligere år har fordelingsutvalget måttet gjøre krevende prioriteringer, denne gangen blant hele 392 søknader. (se rapport fra utvalget (LENKE)

Dersom dere ikke fikk tilskudd denne runden oppfordrer vi dere til å søke på nytt til fristen 1. mars 2026. Har dere spørsmål om søknadskriving, hva dere kan søke tilskudd til eller andre ting, er det bare å ta kontakt med oss!

Fordelingsutvalget om tildelingene

Kulturroms fordelingsutvalg møtes over tre dager for å vurdere alle søknadene.

«Det er rørende å lese om all aktiviteten som skjer rundt i hele landet! Dugnadsinnsats, lokale initiativ og målrettede satsinger som gir gode lokalsamfunn i bo i.«

 

Les fordelingsutvalgets rapport her

Daglig leder kommenterer

Daglig leder i Kulturrom, Karen Sofie Sørensen, er fornøyd med årets tildelingsrunde og peker på flere tydelige utviklingstrekk.

«Vi ser en tydelig geografisk og sjangermessig bredde denne runden, og hvordan midlene utløser nye samarbeid og treffer både frivillig og lokalt kulturliv. Det skaper aktivitet, deltakelse og flere tilgjengelige kulturrom der folk bor,» sier hun.

Sørensen trekker også frem tiltakene for barn og unge som et særlig positivt trekk. «Vi ser flere gode initiativ for å gi barn og unge gode steder å øve, skape og møtes. Behovet for trygge og fleksible lokaler er stort over hele landet – på tvers av generasjoner, bakgrunn, kulturuttrykk og nivå.»

Samtidig peker hun på en større trend i kommunene. «Mange kommuner planlegger nå for fleksible og rimelige løsninger i eksisterende bygg fremfor store, nye bygg. Når kommuneøkonomien er presset, blir Kulturroms bidrag – både gjennom tilskudd og kompetanse – avgjørende for å realisere lokale satsinger i samarbeid mellom frivilligheten, offentlige aktører og næringslivet i tiden fremover.»

«Gode kulturelle møteplasser er kritisk infrastruktur. De skaper identitet, styrker fellesskap og gir ringvirkninger.»

For å vise et bilde av hvem som mottar tilskudd fra Kulturrom, har vi snakket med et knippe av tilskuddsmottakerne fra denne runden

Det Umulige Huset

Det Umulige Huset – Åndalsnes, Møre og Romsdal

På Åndalsnes står den gamle tyskerbrakka fra 1947, et bygg som lenge har stått tomt og forfalt. Nå får den nytt liv gjennom Det Umulige Huset, et ideelt samarbeid mellom Rauma kommune, Rauma Næringslag og Raumarock. Målet er å skape en av landets mest inkluderende møteplasser for ungdom, der unge selv får være med på å forme aktivitetene, innholdet og identiteten til stedet.

Prosjektet bygger på erfaringene fra Det Umulige Prosjektet der ungdom fikk full kreativ frihet til å utvikle sin egen forestilling sammen med engasjerte voksne. Arbeidet viste tydelig behovet for et sted der unge kan møtes, prøve seg fram og bli del av et større fellesskap. Med bidrag fra over 350 ungdommer, arkitekter og fagmiljøer er det utviklet en helhetlig visjon for et hus med plass til musikk, dans, kunst, film, verksteder, gaming og matlaging.

Det Umulige Huset skal være gratis og lavterskel, med åpningstider hver dag for alle mellom 13 og 20 år. I huset skal det etableres to øvingsrom for musikk, et danserom og en liten scene til rusfrie konserter, workshops og framføringer i samarbeid med blant andre Raumarock.

Det Umulige Huset får tilskudd på 2 450 000 kroner til bygging av tre øvingslokaler til musikk og dans og etablering av ett scenelokale. Med dette tilskuddet  kan Det Umulige Huset realisere et viktig og etterlengtet kulturtilbud for unge i regionen. Huset skal være et sted som utvikler seg i takt med nye generasjoner og som aldri blir helt ferdig.

Hva vil tilskuddet fra Kulturrom bety?
-”Tilskuddet er helt avgjørende for å få realisert Det Umulige Huset! Kombinert med å være en åpen møteplass, vil mulighetene for å utøve scenekunst i skikkelige gode lokaler stimulere til betydelig økt aktivitet. Vi har et bredt samarbeid og langsiktige ambisjoner innen kulturfeltet om å få mange flere unge til å oppdage sin magi innenfor musikk, dans og annen scenekunst. Det Umulige Huset blir hjertet i denne satsingen!”

Hva skjer fremover?

-”Vi er godt i gang med dugnader og innvendig riving. Samtidig er det full trøkk i prosjekteringsarbeidet og vi sikter oss inn på en ferdig rammesøknad på nyåret. Når byggearbeidet starter vil vi tilrettelegge for at ungdommene får bli med der det er mulig. Et premiss for prosjektet er at det skal utvikles av ungdommene selv, og det vil vi etterstrebe i alle ledd.”

Her er Ungdomsrådet i kommunen som er skikkelig glad for den nye satsingen!

Eigersund kommune, Eigersund, Rogaland

Eigersund gir nytt liv til et tidligere skole- og helsestasjonsbygg som nå utvikles til Barn og unges kulturhus. Her får kommunen sin første blackbox-scene, sammen med et nytt øvingsrom og et musikk og mediarom. Målet er et fleksibelt og tilgjengelig kulturbygg som kan brukes av kulturskolen, fritidsklubben, kulturavdelingen, frivilligheten og lokale kulturaktører gjennom hele uken.

Midlene er avgjørende for å realisere prosjektet slik det er planlagt. Som kommunen selv sier via Kristin Fardal Hovland, rådgiver for kultur:

“Tilskuddet betyr at hele prosjektet, Barn og unges kulturhus, får en større økonomisk trygghet som sikrer at scenerommet og øvingsrommet blir bygget som ønsket og planlagt. Det er et gammelt bygg som skal ombygges, og usikkerheten er derfor stor. Det vil garantert dukke opp overraskelser og utfordringer på veien, og med et allerede svært stramt budsjett så har «trusselen» om å måtte nedskalere og inngå kompromisser hele tiden vært til stede. Tilskuddet på ca 1,3 mill gjør at scenerommet, en fleksibel black box-scene med teleskoptribuner, kan bygges og utformes med kvalitet og til mangfoldig bruk.

En fleksibel scene som denne gir oss muligheten til å produsere og programmere i formater som vi fram til nå ikke har kunnet tilby. Det betyr at kulturaktører får en scene som passer til mindre og intime forestillinger og konserter med tett publikumskontakt, og at lokalsamfunnet får en større bredde og variasjon i kulturtilbudet.

I tillegg til den direkte økonomiske betydningen tilskuddet har, så er det skikkelig stas å få en bekreftelse fra Kulturrom på at dette er et godt prosjekt som nå støttes med offentlige statlige midler til fellesskapets gode. At vårt prosjekt ble valgt ut blant mange gode søknader, gir boost og energi til det videre arbeidet!”

I tiden framover skal prosjektet ut på anbud før jul, med kontraktsinngåelse i starten av 2026. Kommunen fortsetter samtidig arbeidet med ungdomsinvolvering og utvikling av visjoner, rutiner og retningslinjer for bruken av lokalene.

“Prosjektet skal ut på anbud før jul, og i løpet av de første par månedene i 2026 signerer vi kontrakt med entreprenør. Parallelt med dette, og fram til ferdigstillelse våren 2027 jobber vi med ungdomsinvolvering og utarbeidelse av visjoner, rutiner og retningslinjer for bruk av øvingsrommet og black box-scenen. Målet er mest mulig bruk, syv dager i uka fra morgen til kveld. Kommunens fritidsklubb skal få nye lokaler vegg i vegg med scenerommet, så vi jobber også med å integrere mer kunst og kultur inn i fritidsklubben, og ser på hvordan black boxen og øvingsrommet kan brukes i denne forbindelse. Men, den aller viktigste jobben framover er å skape en lokal tilhørighet, og en flat terskel inn til kulturbygget, slik at både profesjonelle aktører og kulturfrivilligheten enkelt finner veg!” 

Hilsen fra Ungdomsrådet i Eigersund kommune!

Kulturhuset i Halden, Halden, Østfold

Kulturhuset i Halden drives ideelt og uten offentlig driftsstøtte, og har på få år utviklet seg til en av byens viktigste møteplasser. Over 900 arrangementer i året, mer enn 45 leietakere og et hus fylt til randen av kulturaktivitet viser både behovet og energien i miljøet. Men én ting har manglet: gode og tilgjengelige øvingslokaler.

Nå får Kulturhuset et tilskudd på 3 000 000 kroner fra Kulturrom til bygging av 9 øvings og musikkproduksjonsrom på loftet. Dette er et helt avgjørende grep for å realisere neste del av utviklingen av huset. Som de selv sier:

-«Dette tilskuddet betyr enormt mye for Kulturhuset, nå får vi realisert neste ledd i drømmen om et kulturhus for alle! Som i alle andre norske byer, er mangel på produksjonslokaler et problem for det lokale kulturlivet. Ved å kunne ta i bruk loftet, vil vi kunne tilby nye og fine øvingslokaler og studioer til det brede kulturlivet i byen. Resten av huset er allerede fylt til randen med kultur, men vi har manglet ordentlige øvingslokaler for band og musikere. Det får vi nå! Hurra! Dette betyr at vi kan tilby øvingslokaler for unge, aspirerende musikere, såvel som etablerte band og musikere.»

Planen er å innrede både store og små rom, inkludert musikkøvingsrom knyttet til studio, og mer universelle rom som kan brukes til dans, teater, kor og annen scenisk aktivitet. Behovet er stort; Kulturhuset har ventelister både for kontorer og produksjonslokaler, og et løft på loftet skal gi plass til enda flere brukere.

-«Vi har planer om å innrede loftet med både store og små øvingsrom, og fylle disse med aktivitet. Vi har ventelister på både kontorer og produksjonslokaler, så vi trenger å ta i bruk loftet. Vi har mange planer om å utvide driften på flere måter, styret jobber stadig med planer for å få flere unge til å ta i bruk huset. Nå har vi nettopp begynt med ungdomskafé på søndager; Søndagspuls, et prosjekt drevet av og for ungdommer. Vi vil ha mer av dette!»

Med etableringen av «Loftet» kan de nå møte et dokumentert behov for rimelige og profesjonelle øvingsrom i regionen. Tiltaket vil gi kortere ventelister, sikre lave priser, muliggjøre profesjonell produksjon og styrke Halden som musikkby.
Prosjektet skal detaljprosjekteres frem til februar 2026, bygges mellom mars og august samme år og åpnes for drift og booking fra september 2026. Når rommene står klare, vil barn og unge, frivillige lag, profesjonelle utøvere, kulturskoleelever og hele regionen få tilgang til et etterlengtet produksjonsløft.
«Loftet» vil gjøre Kulturhuset i Halden enda mer tilgjengelig og vitalt, og legge grunnlaget for varige ringvirkninger for kulturlivet i Halden og Østfold.

Videohilsen fra Kulturhuset i Halden

Stiftelsen Ibsen Ung

Stiftelsen Ibsen Ung – Oslo, Oslo

På Vollebekk utvikles nå et nytt samfunns- og kulturhus med store ambisjoner for nærmiljøet. OBOS Samfunnsarena skal skape en inkluderende møteplass i et område i endring, og Stiftelsen Ibsen Ung får hovedansvaret for å fylle scenerommet med aktivitet, kunst og fellesskap. Målet er å etablere en intim nabolagsscene som senker terskelen for både å oppleve og delta i kultur og som kan bli et naturlig samlingspunkt for barn, unge og voksne i bydelen.

Stiftelsen Ibsen Ung har i over ti år arbeidet i skjæringspunktet mellom teater, film, ungdomsarbeid og utdanning. Erfaringene springer særlig ut av satsingen Ibsen Ung, som gir barn og unge tilgang til klassiske verk gjennom utforskning, refleksjon og eget skapende arbeid. På Vollebekk skal dette videreutvikles til en arena der unge får rom til å uttrykke seg, møte andre og utforske store spørsmål i trygge omgivelser.

Scenerommet skal være i bruk hele dagen: teaterprøver, filmworkshops og lærerlab på dagtid, og forestillinger, filmklubb, kurs og nabolagsaktiviteter på kveldstid. Off Oslo, som etableres i 2025, blir en sentral samarbeidspartner og vil bidra med profesjonelle produksjoner og nye stemmer. Lokalet vil også åpnes for frivillige initiativ som babysang, yoga, ungdomstreff og dansegrupper.

Med tilskudd fra Kulturrom ønsker Stiftelsen Ibsen Ung å etablere en fleksibel og profesjonell nabolagsscene der klassiske teaterverk, lavterskel deltakelse og hverdagslige fellesskapsopplevelser får plass. Utstyret gjør det mulig å skape et scenerom av høy kvalitet som er tilgjengelig for mange ulike grupper gjennom hele uken. Scenen på Vollebekk skal være et sted der nysgjerrighet, tilhørighet og kunstnerisk utfoldelse får vokse og hvor lokalsamfunnet selv påvirker innholdet.

Hva vil tilskuddet fra Kulturrom bety?

-«Tilskuddet fra Kulturrom er et kjempestort løft for oss. Sammen med OBOS Samfunnsarena kan vi endelig skape et nabolagsteater der barn, unge og voksne får utforske kreativitet, fellesskap og sceneglede. Dette betyr mer kultur i nærmiljøet, flere muligheter for deltakelse og et levende møtested for hele bydelen.»

Hvilke planer har dere fremover?

-«Vi skal, i samarbeid med OBOS Samfunnsarena, gjøre Vollebekk til en aktiv og inkluderende møteplass for hele bydelen. Når teateret står klart i 2026, skal nærmiljøet få oppleve produksjoner, workshops, kurs og andre nabolagsaktiviteter i scenerommet. Gjennom satsingen Ibsen Ung vil vi gi barn og unge mulighet til å skape, utforske og utvikle seg gjennom teater og film basert på Ibsens univers. Kvelder og helger fylles av Off Oslo, som vil tilby forestillinger, kurs og andre publikumsaktiviteter. Samtidig åpner vi huset for frivillige grupper og lokalmiljøet, slik at scenerommet blir et pulserende samlingspunkt året rundt.»

Saften kultursal – Leikanger, Vestland

I det tidligere safteriet i Leikanger utvikler Sogndal kommune en ny kultursal som skal bli et samlingspunkt for hele lokalsamfunnet. Bygget eies av kommunen og driftes som en del av det kommunale kulturtilbudet, i tett samarbeid med frivillige. Målet er å etablere en fleksibel og lettdrevet sal som gjør det enklere å øve, produsere og oppleve kultur i hverdagen.

Leikanger har et rikt og aktivt kulturliv med kor, musikkorps, dansegrupper og flere frivillige lag. Mange av disse har lenge måttet øve i rom med krevende akustiske forhold. Den nye kultursalen i Saften skal svare på dette behovet gjennom god grunnakustikk, fleksibelt romdesign og mulighet for å tilpasse salen til musikk, dans, teater, foredrag og større møter.

Kommunen har tidligere mottatt støtte til lydisolering og akustiske tiltak. Nå tas neste steg gjennom å utstyre kultursalen slik at den kan brukes av både frivillige og profesjonelle aktører gjennom hele året. Saften kultursal får et tilskudd på 1 000 000 kroner. Tilskuddet går til lydutstyr, scenelys, scene og tilhørende kostnader og bidrar til å gi kulturfrivilligheten, arrangører og publikum et funksjonelt og framtidsrettet lokale som løfter både kvalitet og aktivitet i bygda.

Hva vil tilskuddet fra Kulturrom bety for dere, brukere og lokalsamfunnet?

-«Det er svært gledeleg at vi har fått dette tilskotet frå Kulturrom. Det betyr at vi er eit langt steg vidare på vegen til å finansiere innkjøp av lyd og lysutstyr av god kvalitet som er enkelt å ta i bruk. Vi får dermed moglegheita til å fullt ut følgje opp grunnlaget som vert lagt i arbeidet med lydisolering og akustiske tiltak som vi kan gjere som følgje av det forrige tilskotet vi fekk frå Kulturrom. Lokalsamfunnet på Leikanger får dermed eit kulturlokale som bidreg til at kultur vert lett å driva med, lett å sette opp og lett å oppleva.»

Hva har skjedd siden sist tildeling og hvordan blir veien videre?

-«Sidan forrige tildeling har byggeprosjektet på Saften gått vidare. Delen som inneheld mellom anna bibliotek og ungdomslokale er tilnærma ferdig, og arbeidet med den kommande kultursalen er no inne i detaljeringsfasen. Når det gjeld denne tildelinga vil arbeidet i tida framover bestå i å få plass siste rest av finansiering, før vi går vidare til arbeid med kravspesifikasjon, utlysning og etterkvart val av leverandør.»

Sekkefabrikken Foto: Kristoffer Aarak

Sekkefabrikken Asker, Akershus

Sekkefabrikken kulturhus har siden 2008 vært et av Askers viktigste kulturelle samlingspunkt og en sentral arena for både frivillig og profesjonell kulturaktivitet i Slemmestad. Nå er kulturhuset midt i en omfattende fornyelse. Slemmestad vokser, området transformeres, og Sekkefabrikken totalrenoveres for å kunne tilby større kapasitet, bedre tekniske fasiliteter og et bredere program når dørene åpner igjen i 2027.
Huset har lenge samarbeidet tett med lokalt kulturliv, blant annet Røyken jazzforum, Røyken Bluesklubb og Slemmestad filmklubb. I det nye kulturhuset vil både store og små scener kunne romme konserter, scenekunst, filmvisninger, møter, prøver og produksjoner. Ambisjonen er å styrke Sekkefabrikken som politisk vedtatt hovedarena for både frivillig og profesjonelt kulturliv i regionen.

 

For å løfte huset til et moderne og profesjonelt nivå mottar Sekkefabrikken et tilskudd på 3 395 000 kroner fra Kulturrom. Midlene går til oppgradering av sceneteknikk, lyd og lys på Store scene, noe som gjør det mulig å matche standarden ved andre kommunale kulturhus og gi både publikum, utøvere og ansatte en framtidsrettet og profesjonell opplevelse.

«For oss betyr dette tilskuddet alt», sier Linn Silje Jarness Rohdin, teamkoordinator ved Sekkefabrikken kulturhus.»
«Vi har en visjon om å være et kulturknutepunkt for hele regionen, og med oppgradert lyd, lys og sceneteknikk kan vi endelig gi både publikum, artister og lokalt kulturliv den kvaliteten de fortjener. Tilskuddet vil gi frivillige aktører som Røyken jazzforum, Røyken Bluesklubb og annet lokalt kulturliv en profesjonell arena for formidling og produksjon av musikk og scenekunst. Lokalbefolkning og kulturliv, har sammen med oss, kjempet for at Sekkefabrikken skulle få bestå og oppgraderes i det nye Slemmestad som er i stor utvikling. Sekkefabrikken vil bli den kulturscenen i Asker som kan ta imot flest publikummere stående, ca. 650. Med disse midlene vil vi kunne oppgradere kulturhuset til et verdig og fremtidsrettet samlingspunkt for lokalsamfunnet og det vil styrke Slemmestad som kulturby i utvikling.»
Videre peker hun på at de står foran store og positive endringer.
«Vi står foran en spennende tid. Sekkefabrikken har vært stengt siden 2022. Nå har endelig totalrenoveringen satt i gang, og vi planlegger å åpne dørene igjen i 2027. I mellomtiden holder vi kulturtilbudet i gang på Slemmestad MEK, men vi planlegger allerede for en bredere satsing i vårt nye Sekkefabrikken kulturhus. Vi vil jobbe med å opprettholde vårt gode samarbeid med lokalt kulturliv og sammen med dem utvikle det nye huset i takt med tiden og både gamle og nye publikumsgrupper.»

Når Sekkefabrikken åpner igjen i 2027, får Slemmestad et moderne kulturhus med større kapasitet, bedre produksjonsfasiliteter og et bredt spekter av muligheter både på og bak scenen. Tilskuddet fra Kulturrom er en viktig brikke i å realisere dette løftet for et lokalsamfunn i rask utvikling.

Sekkefabrikken i dag. Foto: Morten Flaten

Akkitekttegning av bygget

Sebs er en gammel Metodistkirke som nå har blitt et samlepunkt for rockeglade i Hamar

Seb’s Hotel, Hamar, Innlandet

Seb’s Hotel har vært en sentral del av Hamars kulturliv siden tidlig 2000-tallet, og i mange år regionens viktigste klubbscene for rock og metal. Etter at bygården som huset scenen brant ned i 2022, sto arrangøren uten lokale og uten teknisk utstyr. Nå er de endelig tilbake, med nye lokaler i Hamars gamle metodistkirke fra 1889 – et laftet trebygg med branngodkjent kapasitet på 220 i hovedskipet og planer om en egen klubbscene i kjelleren med plass til 60 publikummere og fri-alder-arrangementer.

Kirkerommet gir store muligheter, men også utfordringer. Alt teknisk utstyr gikk tapt i brannen, og byggets naturlige etterklang gjør akustiske tiltak nødvendige for å kunne huse energisk, forsterket rytmisk musikk. For å sikre profesjonelle rammer for oppstarten mottar Seb’s Hotel to tilskudd fra Kulturrom: 1 942 000 kroner til nytt lyd-, lys- og sceneteknisk utstyr, og  185 000 kroner til akustiske utbedringer av klubbscenen.
Med en permanent og fullt utstyrt scene kan Seb’s igjen gjenoppta den høye konsertfrekvensen som gjorde stedet til et kulturelt tyngdepunkt for regionens rock- og metalmiljø. Som arrangørscene vil tilbudet fortsatt være tilgjengelig for både etablerte artister og små, nyoppstartede band som trenger en profesjonell scene uten høye leiekostnader.
Tilskuddet beskrives som helt avgjørende for å kunne starte på nytt.

Daglig leder i Sebs, Hein Rikar Steen Michaelsen, er helt fra seg når vi ringer

«For en aldeles herlig dag dette ble! Jeg har gått på skyer i hele dag jeg nå. … Tilskuddet betyr egentlig absolutt alt for oss, for det vi og jeg VIRKELIG elsker å drive med. … Å få muligheten til å gjøre det igjen betyr absolutt alt.»
Sitatet fortsetter med en sterk påminnelse om hvorfor konsertscenen er så viktig for lokalsamfunnet:
«Å se godt voksne menn felle opptil flere tårer etter konserten, å få klem og beskjed om at dette er det beste de har opplevd på mange år, å se band virkelig NYTE å stå på scena … Å få muligheten til å gjøre det igjen betyr absolutt alt.»
Behovet for Seb’s Hotel er allerede tydelig. Bare i løpet av de første to ukene i de nye lokalene har de mottatt mer enn 20 bookinghenvendelser.
«Helt til i dag har jeg måttet si du, det har vi veldig lyst til, men vi kan ikke booke noe før vi vet om vi har teknisk utstyr dere kan spille på… Det kan jeg nå. Herre min milde hatt så deilig! … Jeg er temmelig sikker på at Seb’s Hotel har vært, og nå kommer til å fortsette å være, en svært viktig brikke i dette kulturpuslespillet.»
De første planene framover handler om å få alt teknisk utstyr på plass så raskt som leverandørene tillater. Målet er klart:
«Hvis absolutt alt går på skinner så har jeg et forsiktig håp om å kunne ha første konsert på nye Seb’s Hotel kanskje allerede i slutten av februar. … Nå kan jeg faktisk si JA til disse 20+ mailene jeg har fått de siste to ukene – og alle de hundrevis som kommer! Jeg gleder meg altså noe så infernalsk. Hey, ho, LET’S FUCKING GO.»
Med tilskudd fra Kulturrom får Seb’s Hotel muligheten til å reise seg etter brannen og igjen fylle en helt unik plass i østnorsk rock- og metalmiljø. Tilskuddene sikrer at Hamar får tilbake en profesjonell arrangørscene med stor kulturfaglig betydning, både for publikum, artister og fremtidige generasjoner musikkskapere.

Kloden teater Foto: Tale Hendnes

Kloden teater, Økern, Oslo

Kloden teater bygger nå et nytt permanent teaterhus på Økern, der en tidligere kabelfabrikk transformeres til et moderne scenekunsthus på over 3 000 kvadratmeter. Bygget skal romme to scener, fire prøvesaler, verksted for scenekunstproduksjon og flere fleksible rom som til sammen utgjør teaterets satsing på det tredje stedet for barn og ungdom. Teaterhuset åpner i første halvdel av 2027 og blir den første nasjonale kulturinstitusjonen i Groruddalen.
Kloden har lenge vært en sentral arena for scenekunst for barn og unge, og programmerer, co-produserer og viser forestillinger fra en rekke scenekunstkompanier og regionteatre. Over 16 000 publikummere besøkte teateret i 2024, i tillegg til 1 300 deltakere på kulturarrangementer, festivaler og ungdomsaktiviteter. Med nytt teaterhus forventes aktiviteten å firedobles, med anslagsvis 100 000 besøkende det første hele driftsåret.

Som en del av transformasjonen av fabrikkbygget etablerer Kloden en rekke allrom som skal fungere som åpne møteplasser og fleksible produksjons- og formidlingsarealer. Det er disse rommene Kulturrom nå gir tilskudd til. 1 239 000 kroner går til teknisk utstyr og infrastruktur i Workshop-rommet, Sal 3 og Kaféscenen. Utstyret skal gjøre rommene allsidige og egnet for både produksjon, øving, fremføring, workshops og lavterskel arrangementer.

Hva vil tilskuddet bety for dere, brukere og lokalsamfunnet?
-«I det nye teaterhuset, som vi nå er i gang med å bygge, er det flere områder og rom som er en del av det dette vi kaller det tredje stedet. Altså stedet mellom hjem og skole eller jobb, hvor vi ønsker å skape et sted for barn og ungdom, et sted de kan ta eierskap til og være med å forme. Her vil det være ulike aktiviteter som workshops, konserter, opplesninger og forestillinger, men også plass til å trekke seg tilbake og bare henge. Tilskuddet vi nå har mottatt fra Kulturrom vil nå gjøre disse rommene mye mer allsidige, og sørger for å gi barn og ungdom mulighet til å bruke dem til fremføring og til å skape og oppleve innenfor flere sjangre, hovedsakelig teater og dans, men også musikk og andre live-uttrykk. Rommene vil nå legges mer til rette for produksjon, fagarrangementer og fremføring.»

Hvilke planer har dere fremover?
-«I november startet arbeidet med å transformere den gamle kabelfabrikken her i Kabelgata om til et teater, så nå er det mye som handler om byggespørsmål rundt detaljplanleggingen av hvordan teatret skal se ut når det står ferdig i første halvdel av 2027. Alt fra byggteknisk, utforming, materialvalg og alt som hører med. Samtidig skal vi selvfølgelig fortsatt drifte teateret i våre midlertidige lokaler med et bredt tilbud for barn og ungdom gjennom hele året.»

Hvorfor er det bra å bruke eksisterende bygg til kultur?
-«Jeg er veldig glad for at nettopp Kloden teater bygges inn i en gammel fabrikkbygning. Navnet forplikter, så det å sørge for å sette minst mulig klimaavtrykk er noe vi er svært opptatt av. Som en nasjonal scene for scenekunst for barn og unge, plassert midt i Norges største byutviklingsområde, er det også et viktig signal at det ikke bare skal bygges nytt, men at mye av det gamle industrielle passer godt til ulike transformasjoner. Og ikke minst, teater handler jo om å fortelle historier, si noe om samfunnet rundt seg, og det å være i en bygning med så mange historier og en egen sjel gir Kloden teater en ekstra dimensjon.»

Kloden teater bygger nå et nytt permanent teaterhus på Økern

Med 1 239 000 kroner til teknisk utstyr fra Kulturrom

er de klare for å fullføre det viktige prosjektet!
Alle foto: Tale Hendnes

Ungdomslage Viljen er viktig for veldig mange på Askøy

Ungdomslaget Viljen – Askøy, Vestland

Ungdomslaget Viljen (ULV) har vært en sentral del av kulturlivet på Askøy siden 1924. Etter at lagshuset brant ned i 1978, gikk ULV sammen med kommunen om å realisere et nytt grendahus, som i 1987 åpnet i tilknytning til Ravnanger ungdomsskole. Bygget ble reist som et fellesskapsprosjekt og rommer både amfi, B-scene og fleksible rom for musikk, dans, teater og lokale kulturarrangementer.
Selve bygget eies og driftes av Askøy kommune, men ULV har eierandel i deler av utstyret og har ansvar for kjøkken, møblement, lys og sceneutstyr. Grendahuset brukes intenst gjennom hele uken av lag, organisasjoner, kulturskole, skoleelever og frivillige. I fjor ble det gjennomført 45 kulturarrangementer i tillegg til et stort volum faste øvelser for korps, kor, teater- og dansegrupper. ULV fungerer som husets kulturelle «vaktmester», og sørger for at utstyret er tilgjengelig og i god stand for alle brukerne.
Denne runden mottar Ungdomslaget Viljen et tilskudd på 173 000 kroner til oppgradering av lysanlegget i Ravnanger Grendahus. Midlene går til LED-parlamper, fresneller, oppheng, kabling og ny lyskontroller. Oppgraderingen erstatter et utdatert og energikrevende lysanlegg som i dag består av defekte halogenlamper som er mellom 20 og 35 år gamle. Det nye utstyret vil gi bedre sikkerhet, lavere driftskostnader og langt mer fleksible rammer for øvelser, forestillinger og arrangementer.

Hva vil tilskuddet bety for dere, brukere og lokalsamfunnet?
-«Ungdomslaget Viljen ivaretar lokalsamfunnets interesser i Ravnanger Grendahus og sørger for at utstyret alltid er i god stand for brukerne. Med tilskudd fra Kulturrom får vi nå mulighet til å oppgradere til moderne LED-lys og et nytt styringssystem. Dette er en fantastisk julegave for oss i Ungdomslaget Viljen, men også for alle som bruker Ravnanger Grendahus. Barn, ungdom og voksne vil få glede av bedre og mer fleksibelt lysutstyr. Oppgraderingen kommer blant annet Ravnanger Brass, Askøy kulturskole, Askøy Teaterlag, ulike kor samt elevene ved Ravnanger ungdomsskole til gode.»

Hvilke planer har dere fremover?
«Ungdomslaget Viljens mål nå er å få på plass det nye lysutstyret før viktige arrangementer i mars, slik at både aktører og publikum får fullt utbytte av oppgraderingen. Neste mål blir å få på plass bedre lyddemping. Det mangler blant annet sidetepper i salen, som skal bidra til å redusere lyd og ekko. I tillegg står både lydutstyr og nye bord og stoler på listen over kommende tiltak. Det begynner likevel å bli riktig bra nå, etter de siste års oppgraderinger med nytt amfi og gulv, nytt kjøkkenutstyr, nye scenetepper og snart også oppgradert lysutstyr. Våre brukere smiler for hvert tiltak som blir gjennomført.»

ULV peker også på en utfordring som gjenstår etter en kommunal oppussing:
«Vi nærmer oss nå målet med en fullstendig oppgradering av hele huset. Som nevnt gjenstår det en jobb med lyddempingen, ettersom sideteppene i salen ble fjernet av Askøy kommune da de malte salen. Teppene var gamle og slitte, men helt avgjørende for akustikken i rommet. Flere av korpsene er derfor skeptiske til å bruke salen før dette er utbedret. Dette får bli vårt neste mål. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme en ny søknad fra oss når vi har spart opp tilstrekkelig egenkapital.»

Give Music A Chance lager øvingsrom for å hylle artisten Frank Hammersland - Franks cavern

Give Music A Chance (GMAC 62)– Frank’s Cavern, Bergen, Vestland

GMAC62 åpnet i mai 2025 og har på kort tid blitt et viktig kultur- og aktivitetshus for ungdom i Bergen sentrum. I lokalene i Strandgaten 62 finnes både verksted for reparasjon av instrumenter, mottaksordning for instrumentdonasjoner, utlånssentral, lavterskel studio og musikkrommet Frank’s Cavern. Her får unge mellom 13 og 24 år gratis tilgang til utstyr, fagpersoner og kreative rom som legger til rette for både mestring og musikkglede.

Frank’s Cavern er et av de mest særpregede rommene i huset. Øvingsrommet ligger bakerst i bygget i en steingrotte fra 1600-tallet med buet tak og tykke steinvegger. Rommet har naturlig lyddemping, men ujevn akustikk gjør at klangen ikke er optimal for live musikk, særlig trommer. GMAC62 søkte derfor tilskudd til akustiske tilpasninger som kan gjøre rommet mer funksjonelt og behagelig for unge som øver og spiller sammen.

Rommet fungerer som et lavterskel walk-in øvingsrom med full backline, hvor ungdom kan komme direkte inn og spille. Det brukes allerede jevnlig, og en egen bookingløsning planlegges innført til høsten. Det er et viktig gratisalternativ i en by der øvingsrom ofte er dyre og utilgjengelige for unge.

GMAC62 får 72 500 kroner fra Kulturrom til romakustiske tiltak i Frank’s Cavern. Midlene gjør det mulig å forbedre klang, balanse og lydopplevelse i rommet, innenfor rammene som gjelder for en historisk steingrotte.

Hva vil tilskuddet fra Kulturrom bety for dere, brukere og lokalsamfunnet?

-«Frank’s Cavern er et unikt øvingsrom lokalisert i en steingrotte fra 1600tallet. Lokalet er kjempepopulært blant brukerne på GMAC62 og det er utrolig kjekt for ungdom å ha tilgang på et lavterskel, velutstyrt øvingsrom. Å få gjort nødvendige tilpasninger på akustikken i lokalet vil gjøre opplevelsen enda bedre for brukerne.»

Hvorfor er det viktig med dette rommet nå?

-«Vi tror at det å ha tilgang på et lavterskel øvingsrom der man kan møtes og spille sammen, enten man er et band eller bare ønsker å samspille, er viktig da trenden er at det er færre muligheter for unge å spille live musikk og det er kostbart å leie øvingslokaler.»

Hvilke planer har dere fremover?

-«Planene videre er å legge til rette for å kunne koble Franks Cavern opp til studioet vårt slik at vi også kan bruke lokalet til liveinnspilling slik at ungdommer kan få erfaring med å spille inn musikk.»

Lokstall1 blir et nytt kulturelt kraftsenter i Nordland. Foto: Kalle Punsvik

Lokstall1 – Narvik, Nordland

Lokstall1 i Narvik er en tidligere lokomotivstall fra begynnelsen av 1900-tallet og har i over 20 år vært en av regionens viktigste kulturarenaer. Bygget eies av Bane NOR og disponeres vederlagsfritt av Stiftelsen Vinterfestuka gjennom evigvarende bruksrett. Arenaen fungerer som hovedscene under Vinterfestuka, men har potensial til å bli et kulturelt kraftsentrum i landsdelen gjennom hele året.

Stiftelsen Vinterfestuka har lenge hatt en visjon om å utvikle Lokstall1 til en helårsarena med bedre tilgjengelighet, lavere terskel for bruk og større mangfold i aktivitet. Bygget har allerede gjennomgått store oppgraderinger, blant annet nytt murgulv med vannbåren varme, nye porter og universell utforming. Samtidig etterspør både profesjonelle aktører, lokale band, frivillige og næringsliv i økende grad et rom som kan håndtere større produksjoner uten omfattende innleie av teknikk for hvert arrangement.

Lokstall1 er den eneste arenaen i regionen med kapasitet opp mot 1 200 personer og fyller derfor en unik rolle i landsdelen. Under Vinterfestuka alene gjennomføres rundt 200 programposter med om lag 30 000 besøkende, og stiftelsen jobber helårs med blant annet Svarta Bjørnmarsjen, Folkefest i Rombaksbotn og sommerfestivalen Haikjeften. En oppgradert Lokstall1 vil løfte både festivalen og hele regionens kulturtilbud. Midlene fra Kulturrom er en viktig brikke i at dette nå skal realiseres.

Sitat fra Stiftelsen Vinterfestuka

«Vi er svært glade for dette tilskuddet fra Kulturrom. Det betyr at vi endelig kan få på plass fast teknisk infrastruktur i Lokstall1. Støtten er en stor anerkjennelse av jobben våre ansatte og frivillige legger ned, både under Vinterfestuka og resten av året. Kulturroms støtte viser at de har tro på prosjektet vårt, og det motiverer oss til å fortsette arbeidet med å gjøre Lokstall1 til en helårsarena for hele regionen,» sier Frode Sollie, daglig leder i Stiftelsen Vinterfestuka.

Publisert: 05.12.2025

Endret: 05.12.2025