Vi oppsummerer Kulturarenakonferansen 2024!

Over 350 kulturaktører, byplanleggere, kultursjefer, organisasjoner, arkitekter, akustikere og andre som er opptatt av gode møteplasser og rom for kultur var samlet for å diskutere, lære, bli kjent og for å bli inspirert. I denne artikkelen oppsummerer vi innholdet fra scenen på dag 1. Her finner dere programmet for begge dagene.

Bak denne konferansen sto en rekke samarbeidspartnerne som løftet tematikken i fellesskap: Kulturrom, Kulturalliansen, Noregs ungdomslag, Norsk kulturforum (NOKU), Norske Kulturarrangører, Norske Kulturhus og Norsk Musikkråd.

Vårt mål var at denne konferansen skulle bli startskuddet for en viktig samtale om hvordan vi kan sikre fremtidens kulturarenaer og skape levende lokalsamfunn over hele landet.

(Oppsummering av dag 2 kommer)

Egentlig skulle Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery åpne konferansen. Men hun måtte melde frafall i siste liten. Så da var vi så heldige at Even Aleksander Hagen som er Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet kastet seg rundt og møtte opp i stedet.

Statssekretæren åpnet med å rose kulturbransjen for å være fremoverlente. Videre tok han opp viktigheten av å ha det trivelig og mestre der man bor, over hele landet. Han brukte begrepet “hverdagkulturhusene” om de stedene som hverken er der en halv million nordmenn spiller, synger og deltar hver uke – i 10 000 rom der 4 av 5 er dårlig egna for aktiviteten. Allikevel, sier statssekretæren, lyser kulturfrivilligheten opp bygd og by, og skaper tilhørighet.

I konferansens første bolk var tema transformasjoner for fremtiden og hvordan tomme bygg kan bli kulturarenaer. For å dykke dypere i tematikken fikk vi Casepresentasjon fra Horsens fengsel i Danmark med Jesper Bo Andersen, Rambøll DK, innlegg fra bærekraftsdirektør i Statsbygg, Anders Fylling og innsikt fra Sofienbergprosjektet med Stian Schjelderup, Schjelderup Trondahl arkitekter.

Jesper Bo Andersen Senior Chefspecialist innen akustikk i Rambøll DK som har jobbet med Horsens fengsel i Danmark – et prosjekt som har blitt anerkjent for en særdeles god transformasjonsprosess med arkitektoniske verdier i verdensklasse.

Horsens statsfengsel måtte gjennom mange kompromisser underveis i prosessen mot å bli et kulturlokale. Fengselet var åpent i 150 år før det stengte i 2006, og ble så brukt til museum og hotell før det landet som konsert- og øvrig kulturlokale. I Innergården har det både fjernet halvannen etasje og hengt opp store flater for å forbedre akustikken. Også kunstprosjektet Skyfall er designet for å kombinere kunst og akustikktiltak.

Bærekraftsdirektør i Statsbygg, Anders Fylling holdt et innlegg om hvordan de jobber for å ta i bruk eksisterende bygningsmasse og slagordet «Vi må tenke nytt, ikke bare ønske oss noe nytt».

Statsbygg snakket videre om at bygg som ikke brukes til det de skal (altså det de ble bygget for), må brukes til noe annet. De må fylles med innhold, sier Fylling. Vi kunne ikke vært mer enig!

En tom kirke + pro-bono arbeid + brukermedvirkning + 23 MNOK fra Sparebankstiftelsen DNB = Nytt kulturhus i Sofienberg kirke. I dette innlegget fortalte arkitekt Stian Schjelderup hvordan prosjektet har gått så langt.

Sofienberg kirke ligger i Grunerløkka bydel., og har en befolkningstetthet som er høyest i Oslo. Schjelderup forteller at årlig kostnad på utenforskap er 2,4 milliarder i året her. “Kulturbygg ER samfunnsøkonomi”, sier Schjelderup, og understreker viktigheten av at folk har et sted å være. Sofienberg-prosjektet er et felleskapsprosjekt som ikke kunne ha gått uten å involvere de som bor der, i tillegg til menigheten og andre viktige støttespillere.

Samtalen med Stian Schjelderup, Anders Fylling,og Jesper Bo Andersen ble moderert av dagens konferansier Martin Revheim.

I konferansens andre bolk ble tema «framtidens kulturlokaler er allerede bygget» belyst gjennom disse innleggene:

• Kulturlivet er best i klassen på bruk av eksisterende bygg v/ Silje Ustad (Arkitekt, BergerudUstad+) (*Les hennes betraktninger her)
• Trykkeriet på Fagernes: Hvordan Nord-Aurdal har fått et kulturliv på linje med dei største byane i landet v/Renate Remme Øverseth
• Fra rekruttering til næringsutvikling: Tvibit – hvordan en gammal brannstasjon har vitalisert kulturlivet skapt en møteplass på tvers av uttrykk og generasjoner i Tromsø sentrum (film)
• Riksantikvaren: Hvordan sikre videre bruk av eksisterende bygg for kultur? v/Karen Elkjær
• Kulturhus som byens ressurs: Med eksempler fra Karmøy og Kulturkvartalet Verftet i Bergen v/ Fredrik Barth, VILL Arkitekter (video)
• Kulturhusutfordringen: Hvordan tenke smartere med eksisterende bygg v/Bård Støfringsdal, COWI
• Evju bygdetun: Hvordan Nye Sjodar har blitt en regional scene for folkemusikk og folkedans med godt gulv og god akustikk (film)

Silje er arkitekt og spesielt interessert i gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygningsmasse, og har jobbet mye med kulturfeltet og utadvendte rom.

Ustad forteller om paradigmeskiftet som må skje i byggebransjen hvis man skal få til en grønn omstilling. Det bygges 12 store bygg og rives 9 store bygg hver dag, som ikke inkluderer bolighus. Man må se mange tiår frem i tid før man kan spare inn utslippene ved nybygg, uansett om de følger alle sjekklister, mener Ustad. Derefor må vi ta i bruk det vi har, både av det stygge og det fine. Sjekk ut rapporten Fyrtårn eller sinke? for å lese mer om Ustads tanker.

Renate har kulturutdannelse fra høyskole og universitet, og jobbet 13 år som biblioteksjef før hun i 2016 startet i jobben som virksomhetsleder for kultur i Nord-Aurdal kommune.

Trykkeriet på Fagernes i Nord-Aurdal er et godt eksempel på at kultur kan bli hjertet i bygda. Det er sentrum for kommunen, og kultur er sentrum der. Nord-Aurdal har sterke miljøer innen folkemusikk og dans, i tillegg til godt samarbeid i kommunen, men manglet egna lokaler. Derfor flyttet kulturskolen ut av barneskolen og inn i Trykkeriet, som før var avisa i kommunens gamle trykkeri. Nå har bygda et kulturliv, også etter arbeidstid på hverdager!

Hos Riksantikvaren jobber Karen med oppfølging av deres klimastrategi og eksempelsamling, og er i tillegg prosjektleder for Riksantikvarens håndverksstrategi.

Riksantikvaren dro frem kultur som et gode for vår egen og for neste generasjon – derfor er det spesielt viktig å ta vare på kulturminner. Men det er ikke så enkelt som å sperre av og la det leve sitt eget liv: mange vernede eller fredede bygg er vernet gjennom bruk og kontinuerlig vedlikehold istedenfor. Dette ble vist ved eksemplene Spriten i Skien, Svømmehallen scene i Bodø og Bergen Kjøtt, som begge er kulturlokaler i bruk.

Fredrik Barth fra VILL Arkitekter kom med flere gode eksempler på bruk av eksisterende bygg til kultur. Se hele hans innlegg her:

Bård Støfringsdal er utdannet sivilingeniør i akustikk, og har jobbet som rådgiver siden 2006. Han arbeider primært med akustikk og lyd- og bildeinstallasjoner for kulturbygg, deriblant konsertscener, teater, øvingsrom og lydstudioer.

Støfringsdal oppdaget at det ikke var så lett å skape den intime konsertopplevelsen når huset er en smeltedigel av alle mulige folk, på vei til alle mulige aktiviteter. I tillegg har de forsøkt en kommunal og privat blandingsordning, der huset er delt i to men med samme interesse: kultur på Førdehuset. Derfor mener han at kommunene ikke kan se på kulturhus som en institusjon som finansierer seg selv, men som et mål å oppnå mest mulig aktivitet og bruk i dem, i tillegg til å legge til rette som det som møteplass.

I denne bolken ble perspektiver fra ulike steder i landet trukket frem. Hvordan blir kultur en motor i stedsutviklingen? Følgende innslag bidro fra scenen og som film:

• Fra papir til pop på Tanken i Sandvika: Hvordan de gamle lokalene til Hamang papirfabrikk nå huser et ledende produksjonsmiljø for musikk og kreativ næring (film)
• Når kulturen biter seg fast. Produksjon og formidling som suksessfaktor for TOU i Stavanger v/ Per Arne Alstad
• Kultur er noe mer enn verktøy for å selge boliger v/ Erlend Mogård Larsen (SALT, Trænafestivalen og HAVET i Trondheim)
• Samdrift på Samvirket i Fjaler: Kulturskole og internasjonal teaterfestival bruker samme bygg (film)
• Kunst- og arkitekturprosesser: Selvbygging og selvorganisering som mulighetsrom mellom det åpne og det prosjekterte v/ Trygve Ohren (Nøysom arkitekter/NTNU)
• Liv Vonheim: Ungdomslagets betydning for lokalsamfunnet på Lysnes i Senja v/ Cathrine Solheim

Per Arne er daglig leder på Tou i Stavanger Øst, og har de siste 20 årene vært en viktig drivkraft i arbeidet med å skape unike publikumsopplevelser og profesjonelle produksjonsforhold innen kunst og kultur.

Tou Scene var et initiativ fra et utviklingsprogram i et industriområde som ble fraflyttet, og sto tomt frem til 2000-tallet. Tou var en faktor for tilflytning fra kunstnere og kreative, og det var viktig for dem å ikke la gentrifiseringen av området overkjøre det kollektivet som Tou ville være. Tou har tatt i bruk gamle lokaler og alltid hatt dårlig råd, derfor har de alltid vært gode på å gjenbruke det ingen andre ville ha lenger.

Erlend Mogård Larsen er mannen bak og primus motor i blant annet SALT i Oslo og HAVET i Trondheim

Havet i Trondheim er et prosjekt i Trondheim havn, der Mogård Larsen har brukt mye tid på å stå i usikkerheten rundt det å være pioner. Kulturbransjen har definitivt erfaringer de må dele både med kommuner og byggebransjen, for å få til gode ting.

Trygve er arkitekt, kunstner og kurator. Han er partner i Nøysom arkitekter, som bl.a. er kjent for eksperimentboligene på Svartlamon.

Svartlamoen er selvbygde hus – familier gikk sammen for å bygge hus sammen og har nå skapt et nabolag som kanskje er litt mer sosiale enn vanlig. Han understreker viktigheten av en åpen prosess der man kan endre på fremgangsmåte underveis hvis man skal lykkes med slike prosjekter.

Cathrine Solheim har vært styreleder i ungdomslaget LIV Vonheim på Lysnes siden 2018. Under hennes ledelse har ungdomslaget oppnådd stor suksess og økt synlighet med prosjekter som Lyst heile natta – Senja Barnefestival og konsertserien Lyst Heile Natta – LIVE, og har skapt et kultursenter som har hatt en positiv innvirkning langt utover lokale grenser.

Ungdomslaget har gitt folk et kulturelt sentrum et sted det ikke fantes – og skapt muligheter for å utfolde seg. De har fått på plass gode samarbeid og en paraplyorganisasjon for ungdomslaget. Det hjelper på å kunne arrangere mer, sier Solheim.

I den fjerde og siste bolken under mandagens program spurte vi hvor ansvaret ligger, hvilke virkemidler som finnes og hvilke rammevilkår som bør gjelde. Kulturpolitikere stilte til debatt og vi fikk innlegg fra de som utfyller det offentlige:

• OBOS Samfunnsarena v/ Kent Olav Hovstein Nordby
• Sparebankene som bidragsyter og maktfaktor v/ administrerende direktør i Sparebankforeningen Therese Riiser
• Sporveien: Hva skal til for bruk av deres eiendom til kulturformål? v/ eiendomsdirektør Magnus Rongved

Samtalen ble ledet av Rhiannon Hovden Edwards fra Virke og i panelet satt:

• Tage Pettersen, Høyre
• Kathy Lie, SV
• Trond Åm, Kulturbyråd for Venstre i Trondheim
• Torstein Tvedt Solberg, AP

Samtalen gikk blant annet på om man vil regulere seg til mer penger til kulturfeltet, om man vil forskriftsfeste spillemidler og hvordan man sikrer at kulturen ikke blir skvist ut til fordel for idretten. Venstre trakk frem at man må synliggjøre at kulturbygg ikke er så dyre som man tror og at de bidrar mye. SV trakk frem at potten til regionale kulturhus og tilskuddsordninger må økes, og Høyre trakk frem viktigheten av offentlig-private samarbeid i kulturfeltet for å få et yrende kulturliv.

Kent Olav er daglig leder i OBOS Samfunnsarena AS som er et ideelt datterselskap av boligbyggelaget OBOS, og som har til formål å arbeide for å fremme god samfunnsutvikling gjennom bygging og forvaltning av kultur-, idrett- og andre samfunnsnyttige prosjekter.

Oppgaven vår er å bygge boliger, men også attraktive møteplasser og samfunnsarenaer. Det er behov for mer enn boliger, det er behov for sosiale tiltak også. Som eier vil OBOS ta ansvar for å se hvordan disse byggene og stedene kan driftes etter de har åpnet. Derfor samarbeider de nå med SoCentral for å se på driftmodeller til slike samfunnsarenaer ute i bybildet og i nabolag.

Therese Riiser er administrerende direktør i Sparebankforeningen og har et stort engasjement for den betydningsfulle rollen sparebankene og sparebankstiftelsene spiller – både i samfunnslivet generelt og i enkeltmenneskers hverdag.

Sparebankforeningen fortalte om sin samfunnskapital, avkastningen av startkapitalen til bankene. Den kan bare brukes til ideelle formål, og bankene har ikke vetorett på hva.

De ville også gjerne vise frem hvordan stiftelser kan samarbeide og samle kunnskap fra prosjekter: Hvordan fikk du gjennomført idéen din? Ofte inkluderer det å snakke med folk utenfor sin lille krets, mener Riiser.

Magnus er sivilingeniør innen Bygg- og miljøteknikk fra NTNU, og har i tillegg en MBA fra London Metropolitan University. Hans karriere starter med bygging av Operaen i Oslo for Veidekke Entreprenør, og har de siste 15 årene jobbet med by- og eiendomsutvikling

Sporveien presenterte deres arbeid for at Sporveien-bygg kan brukes til kulturformål, her med Bryn stasjon og omegn som eksempel. Bryn er et stort område nært Oslo sentrum som allikevel ikke er særlig utviklet. Derfor brukte Sporveien, som eier mange av de store og sentrale byggene på Bryn, medvirkning og innspillsrunde som kilder til hva de kunne gjøre med byggene.

Blant annet fikk de lov til å følge ungdommers reise- og gåvaner digitalt rundt på Majorstua, slik at man kan designe gode løsninger for ferdsel. Innbyggere i Gamle Oslo ga uttrykk for at de savnet mange typer møteplasser, for eksempel øvingslokaler. Videre skal Sporveien finne ut hvordan området skal se ut – det blir spennende!

Musiker Hedvig Mollestad kommer ut på scenen og spiller først abstrakte toner, før hun beveger seg inn i en serie med feelgood-rytmer. I samtalen med Mollestad etterpå, forklarer hun at det er mye som kan påvirke en opptreden – særlig rom. Publikum og arrangører er også en stor del av det å opptre, og kan påvirke artister mer enn man tror.

– Det er vanligvis bedre lyd i rom her i Norge, noe som jeg ser på som en del av demokratiet. Det er ytringsrom innenfor og utenfor det vi sier, det handler også om å ha gode rom til andre type ytringer, for eksempel musikk, sier Mollestad.