Gode steder å bo + mindre CO2
Tema for samtalen var: Kultur som motor i bærekraftig byutvikling. Som et premiss for samtalen fastslo vi innledningsvis at kulturfeltet har en unik evne til å bidra til å utvikle byer, nye bydeler og vitale lokalsamfunn.
Best i klassen på gjenbruk av bygg
Etter flere år med Grønt veikart for kultursektoren og snakk om grønn omstilling ser vi at kultursektoren fremdeles ikke har målt egne avtrykk eller satt klimaavtrykk og miljø på agendaen på systematisk vis.
Det kultursektoren derimot kanskje er best i klassen på er å transformere tomme bygg og gamle industriområder til kulturelle kraftsentrum i byer og tettsteder. 80% av byggene vi trenger i 2050 er allerede bygget, men da må disse brukes smartere og vi må bruke de lokalene som finnes istedenfor å rive.
I panelet
- Are Bergerud, arkitekt med en dyp forankring i kulturlivet og erfaring fra Trondheim Konsertkollektiv. Are delte innsikter om CO2-besparelser ved å transformere eksisterende bygningsmasse til kulturlokaler. Det finnes en modell der vi kan plotte inn hvor mange kvadratmeter som blir gjenbrukt i et byggeprosjekt – og får ut et tall sin viser hvor store besparelser som blir gjort sammenlignet med å bygge nytt. Det er avgjørende å ta vare på eksisterende bygningsmasse og tenke sirkulært om vi skal redusere vårt klimaavtrykk nå og i fremtiden. Byggebransjen står for 40% av de globale klimautslippene.
- Anders Eide, arkitekt og partner i VILL, har jobbet med USF og utviklingen av Kulturkvartalet Verftet. Her finnes det 12 000 kvm med kulturlokaler i den gamle sardinfabrikken og nå utvikles også Hallen med 8000 kvm fleksible kulturlokaler som allerede blir tatt i bruk midlertidig der det testes mulighetene for bygget. Det planlegges med tanke på ombruk i alle ledd av prosessen og målet er å holde prisene nede for kulturlivet å kunne ta i bruk disse unike lokalene som potensielt kan romme 3000-40000 publikummere – i tillegg til serveringslokaler, øvingsrom mm.
- Mikal Telle er kjent som en nøkkelfigur bak Bergensbølgen og med store visjoner for kulturkvartalet Verftet. Han har allerede brukt Hallen til å teste ut matmarked og konserter – og ser de potensielle mulighetene til hva som kan skje i disse fleksible lokalene. Med totalt 20 000 kvm dedikert til kultur ser han på kulturkvartalet som en trykkoker der det vil kunne oppstå, produseres og vises fram utrolig mye spennende kunst- og kultur i årene framover. Det er unikt at Bergen kommune har regulert og kjøpt denne tomten – og det vil gi en stor og langsiktig verdi for byen sammenlignet med om det hadde blitt bygget boliger.
- Mariann Bjørnelv, daglig leder for Stiftelsen Grønn by i Stavanger med erfaring fra blant annet Fiskepiren, Folken og TOU viste til hvor viktig det er at kulturlivet ikke presses ut av områder som de selv er med på å utvikle. Stavanger Øst er en bydel som etter etableringen av TOU har vært gjennom en store endringer og det frie feltet som har brukt andre lokaler i området har blitt presset ut av høye leiepriser og bygging av nye boliger. Hun løftet også fram Fiskepiren som er et eksempel på en transformasjon den en venteterminal for hurtigbåter fylles av nytt liv og revitaliserer et dødt område av sentrum.
- Samtalen ble ledet av Karen Sofie Sørensen, daglig leder i Kulturrom
Beste praksis
Både USF i Bergen og TOU i Stavanger er eksempler på hvordan kulturlivet får en sentral rolle i å utvikle et område – og ikke bare blir brukt til omdrådemodning for så å skvises ut for å bygge dyre boliger. De har blitt premissleverandører for en hel bydel og evnet å bite seg fast.
Anders Eide viste også til et arbeid i Karmøy der de har jobbet med en mulighetsstudie for nytt kulturhus. Istedenfor å bygge nytt har de landet på et konsept der de bruker byen som lan og har kartlagt tomme lokaler på bakkeplan som brukes som et desentralisert kulturhus. Her involveres også næringslivet for å utvikle sentrum sammen med kulturfunksjonene.
Byplanlegging
Mot slutten av samtalen ble det også diskutert i hvilken grad kulturell infrastruktur blir ivaretatt i kommunal byplanlegging; Kan vi sette vår lit til at eiendomsutviklerne prioriterer kultur over tid eller krever det en mer helhetlig tilnærming? Her pekte panelet på at det fungerer svært ulikt i de ulike byene – noen eiendomsutviklere tar på seg ansvaret og ser verdien av å tilrettelegge langsiktig for kulturproduksjon og visningsarenaer, mens i andre byer er det kommunen som må sørge for at dette skjer. I utvikling av nye områder er kulturlivet sentralt i en innledende fase, men skvises ofte ut – uten å få ta del i oppsiden eller kapitalisere på verdiskapningen de har bidratt til.
Kulturarenakonferanse
Samtalen var en oppfølging av en lignende samtale i Trondheim i februar – og følges også opp med en samtale i Ålesund i slutten av april. Vi i Kulturrom opplever at dette er veldig aktuell og viktig tematikk om dagen og er glade for å kunne være med å sette denne tematikken på agendaen. Vi arrangerer også en større Kulturarenakonferanse 9&10. september i Oslo.
