Kulturrom kommenterer: Statsbudsjettet 2024

Høringsinnspill fra Kulturrom til Statsbudsjettet prop. 1 S (2023-2024)

Kulturrom er den nasjonale tilskuddsordningen for utstyr og lokaler til musikk, dans og teater. Her kan alt fra jazzklubben, korpset, konsertscenen, samfunnshuset og det programmerende teateret i det frie feltet søke: Fra sanganlegg og gitarforsterkere – til sceneplattinger og dansegulv – til bedre lydforhold, etablering av nye scener eller øvingskollektiv. Over hele landet. Fra by til bygd til bydel.

Siden Kulturrom fikk utvidet mandat fra 2019 har vi sett en tredobling i antall søknader. Til tross for økning i tilskudd er behovet stort, og det er flere nye behov som meldes inn som vi per i dag ikke har mulighet til å innlemme i ordningen.

ROM + UTSTYR = MULIGHETER

Store kulturopplevelse kan skje i små rom, men det krever gode forhold. Over hele landet skal det være tilgang på egna lokaler som skaper rammene for kulturopplevelser, rom for kreativitet og utfoldelse, og blir den avgjørende møteplassen i hverdagen.

Kulturrom er et viktig virkemiddel for å oppfylle kulturlovens mål om at alle, uansett hvor i landet de bor, skal ha mulighet til å utøve og oppleve kultur.

Opptrappa satsing

Etter at tilgang på egna lokaler har blitt løfta fram som et sentralt og avgjørende satsingsområde i flere stortingsmeldinger, strategier og utredninger, kom det ved fordeling av spilleoverskudd i 2023 endelig en økning på 10 MNOK til Kulturrom og 30 MNOK til Regionale kulturbygg.

Denne økningen er helt sentral for et levende kulturliv over hele landet, men når tildelingen kom mellom to statsbudsjett ble det en lite synlig prioritering.

Den etterlengta og viktige satsingen inneværende år nevnes ikke i budsjettforslaget – og det står heller ikke noe om ambisjoner for et videre løft for landets kulturlokaler. Det oppleves problematisk at avgjørende disponering av spillemidler blir en prosess som skjer utenfor Stortinget.

Del 3 5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

De siste årene har vi sett at antall tiltak som skal finansieres over kulturandelen på spillemidlene øker, istedenfor å gi forutsigbarhet ved å styrke de eksisterende ordningene som er helt avgjørende for den kulturelle grunnmuren. Vi har i flere runder etterlyst en prinsipiell gjennomgang og opprydding i hva som finansieres over kulturens andel av spilleoverskuddet.

I strategi for kulturfrivillighet ble dette tatt tak i, og det ble varslet en gjennomgang av hvilke formål som kunne motta spillemidler. De siste kulturministrene har gitt lovnader om at spillemidler ikke lenger skal være en salderingspost for kulturbudsjettet. Likevel leser vi i dette budsjettforslaget at det flyttes nye tiltak inn på spillemidlene.

• Nå er det foreslått å flytte flere tiltak på til sammen over 22 MNOK fra statsbudsjettet over på spillemidlene – i tillegg til å etablere en «ny ordning for barne- og ungdomstiltak på høyt kunstnerisk nivå». Å ta inn stadig nye formål på spillemidlene, reduserer handlingsrommet til å fortsette en satsning og videre opptrapping av spillemidler til lokaler (gjennom Kulturrom og Regionale kulturbygg) og styrke de andre brede generelle ordningene som finansieres over spillemidlene.

Kulturrom oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å avvente overføring av nye tiltak til spillemidlene før den påbegynte gjennomgangen er ferdig, og det er på plass en forskrift som sier noe om hva midlene skal brukes til.

Økning

Kulturrom oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å finne rom for:

• Økning til 120 millioner i ordningen for regionale kulturbygg (fra dagens 86 MNOK)
• Økning til 90 millioner til Kulturrom (fra dagens 56 MNOK)
• Økning på kr 500 000 til Kulturalliansen for videre satsing på kartlegging av kulturlokaler

Ellers viser vi til innspill fra Norsk Musikkråd, Kulturalliansen og Arrangørforum for viktige saker som berører landes kulturlokaler.

mvh
Karen Sofie Sørensen
Daglig leder, Kulturrom

———

Hvorfor prioritere midler til landets kulturlokaler?

Tilgang på rom er en grunnleggende og avgjørende faktor i kulturlivets økosystem. En grunnleggende infrastruktur tilrettelegger for at det skapes opplevelser der folk bor. Ved å ruste opp og gi tilgang til de lokalene som finnes, skapes møteplasser som gir oss muligheten til å delta i samfunnet og styrke mangfoldet.

• Å investere i kulturlokaler for øving og framføring, bygger fundament for kulturfrivilligheten, nye stemmer i kunsten og legger grunnlag for næringsutvikling.
• Usikre økonomiske tider utfordrer tilgangen på opplevelser og deltakelse. Tilskudd fra Kulturrom senker terskelen for flere.
• Kulturom forvalter midler som stimulerer lokalt intitiativ. Søknadene vurderes av et fagutvalg med representanter fra hele landet, som sikrer forankring og likebehandling.
• Tilgang på nasjonale midler er avgjørende for å få gjennomført tiltak i hele landet. I en rapport fra Telemarksforskning, svarer 90% av kultursjefene at de er avhengige av nasjonale midler for å kunne gjennomføre nødvendige oppgraderinger og investeringer i kulturlokaler i kommunene. Kulturrom blir trukket fram som en særlig viktig for å få gjennomført lokale tiltak.

Tilgang på egna lokaler!

Det er ingen som spiller fotball i en oppoverbakke. Og du spiller i alle fall ikke tennis på den fotballbanen. Lokaler for kultur må også være egna for formålet – og det er dessverre et fåtall i dag. (4 av 5 lokaler er uegnet – NMR)

————