Hopp til innholdet

Kulturrom på Vill Vill Vest 2025 – Oppsummering

Under Vill Vill Vest arrangerte Kulturrom flere samtaler om hvordan vi kan skape rom for kultur i byene våre. Temaet var aktuelt: Hvordan får vi kulturlivet inn i eksisterende bygg, og hvordan sikrer vi at kultur faktisk får plass når byer utvikles?

Rom for kultur del 1: Kultur i eksisterende bygg

Kulturrom inviterte til samtale om hvordan tomme bygg kan bli levende kulturarenaer. To kulturaktører fra Bergen delte sine erfaringer med å ta i bruk gamle industribygg. Deretter presenterte arkitekt Nora Dyrvik fra Kulturrom arbeidet med håndboken Kultur i eksisterende bygg. Daglig leder Karen Sofie Sørensen var ordstyrer.

Tord Træen fra Joy Joy fortalte om Smien på Laksevåg, et gammelt jernstøperi fra 1850-tallet. Bygget var laget for høyintensiv aktivitet med jern og ild. Denne robustheten gjør at det kan tåle kulturarrangementer med store folkemengder og høy musikk. I tillegg har bygget en lang historie i bydelen, og det gir et godt utgangspunkt for å etablere nytt kulturliv.

Caroline Gullaksen driver Valsemøllen på Hegreneset, en gammel mølle som har stått tom siden 1991. Tilgang til bygget har gitt dem mulighet til å etablere musikksjangre som ikke hadde plass i Bergen før. Nå er 30-40% av de besøkende utenlandske tilreisende. Samtidig var hun åpen om hva det krever: siden januar har de brukt 4000-5000 timer på stedet, ofte med 16-timers dager. En veileder hadde spart dem mye tid og arbeid.

Nora Dyrvik, fra Kulturrom, presenterte arbeidet med håndboken Kultur i eksisterende bygg som lanseres i 2026. En stor utfordring er at kulturaktører, byggebransje og kommuner ofte ikke vet hvilke krav som gjelder når et gammelt bygg skal tas i bruk til kultur. Dette fører til dårlige avtaler, forsinkelser og skjulte kostnader.

Dyrvik pekte på at ved å gjenbruke bygg i stedet for å rive og bygge nytt reduseres CO2-utslippene med rundt 50%. Kulturbransjen har jobbet med gjenbruk i mange år, men lovverket henger etter. Lovverket er laget for nybygg, ikke transformasjon. Paragraf 31-4 i plan- og bygningsloven gir kommunen mulighet til å gi unntak fra dagens krav for eksisterende bygg, men paragrafen er lite kjent. I tillegg varierer gebyrene enormt: fra 1250 kroner i Bergen til 26 900 kroner i Tromsø.

Håndboken skal gjøre det enklere for kulturaktører å navigere disse prosessene, uansett hvor i landet de er.

Bilde fra panelsamtalenetter presentasjonene Foto: Øystein Haara

Synliggjøre verdien

Etter presentasjonene diskuterte de tre hvordan kulturaktører kan stå sterkere i møte med utbyggere og kommuner.

Tord pekte på at kultur skaper dokumenterbar verdi for et område. Boligannonser bruker nærhet til kultursteder som salgsargument, men kulturstedene får sjelden noe igjen for verdien de skaper. Han oppfordret kulturaktører til å kollektivt begynne å snakke om hva de faktisk tilfører, og kreve noe tilbake.

Nora understreket at kulturaktører må lære seg å snakke om kulturens verdi i møte med utbyggere. Hvis utbyggere ser verdi i å ha kultur i området for identitetsskaping og utvikling, må kulturaktørene begynne å snakke om hva de skal ha igjen for det.

Caroline reflekterte over tidsperspektivet. Valsemøllen ligger i et område som skal utvikles til boliger, men utbyggingen er 8-10 år unna. De jobber nå for å finne en mer permanent løsning.

Samtalen viste at kultur skaper verdi for områdene den etablerer seg i, men at kulturaktørene selv må bli flinkere til å kommunikere denne verdien for å sikre langsiktige løsninger.

I del 2 ble det diskutert hva som skal til for at Bergen fortsetter å være en kulturby.

Det ble pekt på at kultur trenger langsiktige rammer.

Monica Mæland slo fast at kultur handler om å skape steder der folk ønsker å bo.

Rom for kultur del 2: Kulturens plass i byutviklingen

I del 2 inviterte Kulturrom til en panelsamtale med representanter fra næringsliv, arkitektur og kulturliv. I panelet var Monica Mæland fra Bergen Næringsråd, Arvid Bjerkestrand fra Bergen Arkitektforening, Mikal Telle fra HOT! Music og USF Verftet, og Ingebrigt Ryland Røyrane fra ROMMET. Daglig leder i Kulturrom Karen Sofie Sørensen var ordstyrer.

Spørsmålet var hvordan man får kultur inn i byutviklingen fra start, ikke bare som pynt, men som en del av infrastrukturen.

Mikal Telle beskrev hva som har gjort Bergen til en produktiv kulturby. Bergen har gode forutsetninger med studenter og størrelse, men like viktig har vært en kommune som lar ting skje. Da han vokste opp møtte uetablert kultur i Oslo konflikt, mens Bergen viste forståelse.

Bergen er god på innhold, forklarte han. Byen har fasiliteter som gir ung energi et sted å skape. På USF Verftet jobber flere generasjoner side om side. Men Bergen kan ikke hvile på dette. Det viktigste er ikke de fine og dyre kulturbyggene. Dersom Bergen skal fortsette å være en kulturby, må de ha større ambisjoner: støtte kunstnere, gi tilgang til fasiliteter, og legge til rette for næringsrettet investering.

Ingebrigt Ryland Røyrane fortalte om ROMMET, et lite kultursted drevet av unge. ROMMET fungerer fordi det er bygget opp av unge, med deres ideer som grunnlag. Små kulturinstitusjoner fungerer som laboratorier der talentene utvikler seg før de når de store scenene.

Grunnen til at ROMMET har fungert er at det har blitt bygget opp av unge folk der ideene til de unge kan være grunnlaget. Små kulturinstitusjoner fungerer som laboratorier der talentene utvikler seg før de når de store scenene.

Røyrane uttrykte håp om å skape steder som gjør at vennene hans blir i Bergen i stedet for å flytte til Oslo. Det handler ikke bare om de som blir størst og tjener mest, men om alle som trenger plass til å utvikle seg, for å bli de neste Aurora og Sigrid. Han pekte også på at kulturmøteplasser er viktigere enn noen gang. Mange naturlige møteplasser forsvinner når folk jobber hjemme og handler på nett, men kulturopplevelser kan ikke erstattes på samme måte.

Monica Mæland fra Bergen Næringsråd slo fast at kultur for næringslivet er arbeidsplasser og verdiskaping. Det handler om å skape steder der folk faktisk ønsker å bo. Hun viste til Bergens historie: På 1850-tallet ble byen kalt stillestandsbyen. Da investerte byens ledere ikke bare i shipping og industri, men også i kulturhus og kunstinstitusjoner fordi de skjønte at en attraktiv by satser på kultur.

Karen Sofie Sørensen pekte på et konkret problem: På en byutviklingskonferanse i Bergen året før var kultur knapt nevnt. Mikal var invitert til å snakke om mat, ikke musikk. Hvis de som utvikler byen ikke tenker på kultur, hvordan skal kultur få plass?

Mæland var tydelig: Hvis det stemmer at kultur ikke nevnes på byutviklingskonferansen, må byutviklere og politikere våkne. Næringsrådet jobber for å bryte ned siloene mellom kulturmiljøet og resten av næringslivet.

Arvid Bjerkestrand fra Bergen Arkitektforening pekte på at arkitekter som yrkesgruppe er forkjempere for kultur. Men byutvikling styres ofte av det som kan måles og kvantifiseres. Kulturlivet blir ofte pionerene som flytter inn i områder under utvikling, men kultur trenger langsiktige rammer. Det kan ikke bare være noe midlertidig som dyttes rundt. Kulturen må fortsatt kunne være i sentrum, ikke bare skyves ut i periferien.

Begge samtalene tydeliggjorde at kultur må inn i planleggingen fra start. Det krever både at kulturaktører blir flinkere til å kommunisere sin verdi, og at utbyggere og politikere gir kultur den plassen den fortjener.

 

Statssekretær Trude Storheim oakim Aadland, daglig leder i Balansekunst. Foto: Øystein Haara

Balansefrokost med Trude Storheim

I tillegg til samtalene om kultur i byutviklingen, arrangerte Balansekunst og Kulturrom en Balansefrokost på Kulturhuset i Bergen. Statssekretær Trude Storheim fra Kultur- og likestillingsdepartementet deltok i en Q&A om regjeringens kulturpolitikk og hva som venter musikkbransjen de neste fire årene. Joakim Aadland, daglig leder i Balansekunst, ledet samtalen.

Samtalen tok for seg arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere, behov for rimelige og tilgjengelige produksjonslokaler, og mangfold i kultursektoren.

Storheim var tydelig på at regjeringen ser på kultur som noe helt nødvendig, ikke som luksus. Hun løftet fram viktigheten av å jobbe på tvers av sektorer og se verdien i det vi allerede har.

Regjeringen har styrket Kulturrom med 86 millioner kroner, og arbeidet med å aktivisere tomme bygg og få kultur inn i eksisterende bygg er sentralt i satsingen, fortalte hun. I en urolig tid er kultur viktig for demokratiet.

Workshop: Konsertproduksjon og tilgjengelighet

Under Vill Vill Vest ung delegat holdt arkitekt Nora Dyrvik fra Kulturrom en workshop for ungdommer mellom 14-22 år om temaet «Hvordan får vi med alle på konsert?»

Omlag en fjerdedel av Norges befolkning har en funksjonsnedsettelse, og uten tilrettelegging ekskluderes mange fra å delta på arrangementer. Dyrvik viste at tilgjengelige arrangementer krever planlegging på tre ulike nivåer: fysiske tiltak på stedet, hvordan informasjon publiseres og tilgjengeliggjøres i forkant, og personalets rolle under selve arrangementet.

Hun gikk gjennom ulike behov, fra teleslynge for hørselshemmede og ledelinjer for svaksynte, til rolige soner for personer med usynlige funksjonsnedsettelser. Dyrvik viste konkrete eksempler fra festivaler og kulturhus som har jobbet med tilgjengelighet.

Deltakerne ble delt inn i tre grupper som jobbet med de ulike nivåene og diskuterte konkrete løsninger. Workshopen ble avsluttet med en sjekkliste fra Norske Konsertarrangører som arrangører kan bruke for å vurdere tilgjengeligheten på sine arrangement.

Publisert: 15.12.2025

Endret: 18.12.2025