Kulturrom på Vill Vill Vest 2025 – Oppsummering

Nora Dyrvik, fra Kulturrom, presenterte arbeidet med håndboken Kultur i eksisterende bygg som lanseres i 2026. En stor utfordring er at kulturaktører, byggebransje og kommuner ofte ikke vet hvilke krav som gjelder når et gammelt bygg skal tas i bruk til kultur. Dette fører til dårlige avtaler, forsinkelser og skjulte kostnader.

Dyrvik pekte på at ved å gjenbruke bygg i stedet for å rive og bygge nytt reduseres CO2-utslippene med rundt 50%. Kulturbransjen har jobbet med gjenbruk i mange år, men lovverket henger etter. Lovverket er laget for nybygg, ikke transformasjon. Paragraf 31-4 i plan- og bygningsloven gir kommunen mulighet til å gi unntak fra dagens krav for eksisterende bygg, men paragrafen er lite kjent. I tillegg varierer gebyrene enormt: fra 1250 kroner i Bergen til 26 900 kroner i Tromsø.

Håndboken skal gjøre det enklere for kulturaktører å navigere disse prosessene, uansett hvor i landet de er.

Røyrane uttrykte håp om å skape steder som gjør at vennene hans blir i Bergen i stedet for å flytte til Oslo. Det handler ikke bare om de som blir størst og tjener mest, men om alle som trenger plass til å utvikle seg, for å bli de neste Aurora og Sigrid. Han pekte også på at kulturmøteplasser er viktigere enn noen gang. Mange naturlige møteplasser forsvinner når folk jobber hjemme og handler på nett, men kulturopplevelser kan ikke erstattes på samme måte.

Monica Mæland fra Bergen Næringsråd slo fast at kultur for næringslivet er arbeidsplasser og verdiskaping. Det handler om å skape steder der folk faktisk ønsker å bo. Hun viste til Bergens historie: På 1850-tallet ble byen kalt stillestandsbyen. Da investerte byens ledere ikke bare i shipping og industri, men også i kulturhus og kunstinstitusjoner fordi de skjønte at en attraktiv by satser på kultur.

Karen Sofie Sørensen pekte på et konkret problem: På en byutviklingskonferanse i Bergen året før var kultur knapt nevnt. Mikal var invitert til å snakke om mat, ikke musikk. Hvis de som utvikler byen ikke tenker på kultur, hvordan skal kultur få plass?

Mæland var tydelig: Hvis det stemmer at kultur ikke nevnes på byutviklingskonferansen, må byutviklere og politikere våkne. Næringsrådet jobber for å bryte ned siloene mellom kulturmiljøet og resten av næringslivet.

Arvid Bjerkestrand fra Bergen Arkitektforening pekte på at arkitekter som yrkesgruppe er forkjempere for kultur. Men byutvikling styres ofte av det som kan måles og kvantifiseres. Kulturlivet blir ofte pionerene som flytter inn i områder under utvikling, men kultur trenger langsiktige rammer. Det kan ikke bare være noe midlertidig som dyttes rundt. Kulturen må fortsatt kunne være i sentrum, ikke bare skyves ut i periferien.

Begge samtalene tydeliggjorde at kultur må inn i planleggingen fra start. Det krever både at kulturaktører blir flinkere til å kommunisere sin verdi, og at utbyggere og politikere gir kultur den plassen den fortjener.

Workshop: Konsertproduksjon og tilgjengelighet

Under Vill Vill Vest ung delegat holdt arkitekt Nora Dyrvik fra Kulturrom en workshop for ungdommer mellom 14-22 år om temaet «Hvordan får vi med alle på konsert?»

Omlag en fjerdedel av Norges befolkning har en funksjonsnedsettelse, og uten tilrettelegging ekskluderes mange fra å delta på arrangementer. Dyrvik viste at tilgjengelige arrangementer krever planlegging på tre ulike nivåer: fysiske tiltak på stedet, hvordan informasjon publiseres og tilgjengeliggjøres i forkant, og personalets rolle under selve arrangementet.

Hun gikk gjennom ulike behov, fra teleslynge for hørselshemmede og ledelinjer for svaksynte, til rolige soner for personer med usynlige funksjonsnedsettelser. Dyrvik viste konkrete eksempler fra festivaler og kulturhus som har jobbet med tilgjengelighet.

Deltakerne ble delt inn i tre grupper som jobbet med de ulike nivåene og diskuterte konkrete løsninger. Workshopen ble avsluttet med en sjekkliste fra Norske Konsertarrangører som arrangører kan bruke for å vurdere tilgjengeligheten på sine arrangement.