Et gammelt industribygg i ny drakt

Den tidligere trelasthandelen og senere rørleggerbutikken, Ramsøybygget, har stått tom i flere år. Nå har 1 736 kvadratmeter industrilokale blitt transformert til kulturhus.
– «Jeg var her første gang i slutten av juni i fjor, med han som da skulle kjøpe huset,» forteller prosjektleder Vivian Haverstadløkken.
– «Vi bestemte oss for å kjøre på da kommunen var positive til å være med som leietakere og ville skrive intensjonsavtale. Søknaden sendte vi 1. september, og vi fikk svar i november–desember. Jeg tenkte først byggestart i februar, men vi begynte i april. Det har gått fort – dette er hurtigsporet.»

Storslått åpning høsten 2025

Heartbox åpnet dørene med brask og bram 25. oktober 2025, og publikumsresponsen lot ikke vente på seg. Vivian Haverstadløkken beskriver åpningen som et stort øyeblikk for byen:

– «Et over 1700 kvadratmeter stort produksjon- og kulturhus for hele byen», sier hun og understreker at satsingen spesielt retter seg mot ungdom og unge voksne. Med verksted, dansesal, teatersal, kultursal, podcaststudio, medierom, systue, kostymelager og lounge er ambisjonen tydelig: Heartbox skal bli «et møtested for hele byen med fokus på ungdom og unge voksne mellom 15–25 år.»

Hun trekker fram at prosjektet har blitt realisert på rekordtid:
– «Vi sa vi skulle sette verdensrekord i bygging av kulturhus da vi startet riving i april. Det vet jeg ikke om vi har gjort, men det har gått fort, og vi har fått mye kulturhus for de 18 millionene som er brukt på innsiden av bygget. 15,5 millioner er penger fra Sparebankstiftelsen DNB og Kulturrom. Resten er egne midler, sponsormidler og et lån fra kommunen.
I tillegg koster huseier på flere millioner for å gi Heartbox en ny fasade. Til sammen har vi fått inn nær 25 millioner kroner til det beste for byen og med fokus på ungdommene våre.»

At huset fyller et tomrom i kulturtilbudet for ungdom er viktig å løfte fram:
– «Dette er ikke luksus, og det konkurrerer ikke med noen, fordi et lignende tilbud ikke finnes.»

«I Kulturhjerte er vi én og en halv stilling som skal drifte huset. Men i prosessen med å ferdigstille huset har vi vært en stor gjeng med frivillige og foreldre i Kulturhjerte, venner og familie som (jeg tror) bidrar med glede. Fordi det betyr noe å kunne bidra og det er gøy å få til noe sammen!»

En kabal av leietakere og aktiviteter

For å få økonomien til å gå opp har prosjektet involvert flere aktører.
– «Vi er en bitte liten ideell aktør uten et veldig stort budsjett, så vi er avhengige av leietakere,» sier Haverstadløkken.

Lillehammer kommune flytter både ungdomsklubb og juniorklubb inn i bygget:
– «Ungdomsklubben har tre dager i uka, juniorklubben to. De får tida de vil ha, og betaler for timene de er inne. Vi får tilgang fra åtte til to hver dag, og i helger og ferier. Vi har dansesal og teatersal disponible alltid,» forteller hun.

Men regnestykket er krevende:
– «Ideelt sett skulle vi hatt faste leietakere som dekker hele husleia, slik at korttidsleie – konserter, festivaler, konferanser – kan gå til drift og lønn. Men vi er ikke helt der ennå, så vi må ta inn ganske mye,» sier Haverstadløkken.

Kommunen begeistret for samarbeidet

Kultursjef i Lillehammer, Olav Brostrup Müller, beskriver prosessen med Hearbox som både inspirerende og lærerik, og mener etableringen markerer et viktig veiskille for byens kultur- og ungdomstilbud.

Vi ba ham utdype hvorfor Heartbox har fått en så sentral rolle – og hvordan kommunen ser for seg samspillet i huset framover:

Hvorfor er Kulturhjerte og Heartbox viktig for Lillehammer og Innlandet?
-«Heartbox utløser flere viktige behov samtidig, og tegner til å bli et viktig samlingpunkt for barn, ungdom og unge voksne. Bygget ligger midt i det som er utpekt som et viktig transformasjonsområde i byen, og vårt håp er at all den aktiviteten bygget nå bringer med seg kan fungere som en katalysator for utvikling i området rundt. Heartbox er et søylefritt rom med åtte meters takhøyde og mezzanin, som ikke ligner noe annet her i byen og er perfekt for livemusikk. Lillehammer har allerede gode arenaer som Maihaugsalen, Kulturhuset Bankens festsal og flere andre mindre, private kulturscener – men vi mangler et godt rom med flatt gulv og kapasitet til 700 publikummere. Det får vi nå.»

Fortell om kommunens samarbeid om bruk av lokalene?

-«Lillehammer kommune har tidligere hatt ulike fritidstilbud for barn og unge på ulike lokasjoner i byen. Disse samles nå, i lokaler som dessuten er mye mer tilgjengelige og trygge enn de lokalene vi disponerte tidligere. Vi har helt bevisst valgt å ikke ta med oss masse løsøre inn i de nye lokalene, siden vi kommer til å dele huset med Kulturhjerte og flere andre aktører. Lokalene skal være enkle å rigge om på kort tid, alt ettersom hva behovet er. Noen dager kommer det sikkert til å være konferanser eller bedriftssamlinger i bygget på dagtid før våre folk kommer, og i helgene er det kanskje konserter eller forestillinger. Da er det viktig å både kunne sette ut og rydde inn utstyret vårt på kort tid – litt som en slags «clean desk» løsning. Nøyaktig hvordan dette samlivet med Kulturhjerte og de øvrige leietakerne blir, vet vi jo ikke ennå – her må vi prøve oss fram. Men det vi allerede vet, er at dette kommer til å bli et nygg med betydelig færre døde kvadratmetere enn det pleier å være i våre bygg – som ofte kan stå ubrukte deler av uka. Det er bærekraft i det å dele hus på denne måten!»

Håndbok: Kultur i eksisterende bygg

På Kulturytring i Drammen lanserte Kulturrom et utdrag fra en ny håndbok som skal hjelpe kulturaktører med å navigere i regelverket når eksisterende bygg skal tas i bruk til kulturformål. Tema for dette heftet tar for seg det første du møter når du skal bruke et eksisterende bygg til kultur:

BRUKSENDRING – TEK17 – UNNTAK

I dette utdraget fra håndboka presenterer vi disse tre begrepene kombinert med tre eksempler som belyser dette – til læring og inspirasjon!

Den komplette håndboka slippes i 2026.

Under kan dere lese noen utdrag fra Kulturhjerte Heartbox-caset:

Faglig innsikt: Akustiske utfordringer i gamle bygg

Ombygging av eldre næringslokaler til kulturformål stiller store krav til akustikk.
Akustiker Magne Skålevik, som har bistått Kulturhjerte, forteller at mange eksisterende bygg har utfordringer med takhøyde, lydisolasjon og bakgrunnsstøy.
– «Har bygningen tilstrekkelig høyde og areal, kan mye løses. Lager- og industribygg kan fungere svært godt, men lydisolering kan bli kostbart hvis det er naboer tett på, fordi byggene sjelden har gode støyisolerende løsninger,» forklarer han.

Han peker på at en akustiker bør involveres tidlig – gjerne før lokalene velges.
– «Da kan man vurdere potensialet før man binder seg til en bygning, og prioritere tiltak etter behov og ambisjonsnivå. Det er viktig å vite hvilken type musikk og aktivitet rommet skal brukes til,» sier Skålevik.

Ved HeArtBox har han bidratt med målinger, digital beregningsmodell og forslag til plassering av lydabsorbenter.
– «Vi foreslo absorbenter og ulltekstiler for å oppnå god romakustikk. Kulturhjerte så til standarden for musikklokaler, som stiller de strengeste kravene. Hvis det fungerer for forsterket musikk, fungerer det også for teater og dans,» forteller han.

Kulturhjerte valgte en løsning der rommene brukes sekvensielt i stedet for å lydisoleres fullt ut.
– «Bruken organiseres slik at det ikke oppstår avhengigheter mellom rommene. Det er for eksempel ikke full musikk i dansesalen samtidig som det er konsert i framføringslokalet,» sier Skålevik.

Rapporten fra akustikeren brukes nå videre i samarbeid med entreprenør og som vedlegg i søknaden til Kulturrom.
– «De fleste akustiske forprosjekter vi gjør, fungerer som et underlag som entreprenøren faktisk kan bygge etter,» sier Skålevik.