Hopp til innholdet

Kulturhjerte på Lillehammer er en viktig arena for unge som vil drive med kreative aktiviteter. Foto: Vivian Haverstadløkken

Kulturhjerte gir nytt liv til Ramsøybygget

I et tidligere rørleggerlokale i Lillehammer sentrum har kulturen flyttet inn! Når dørene åpnes til HEARTBOX i Løkkegata 16, får byen et nytt kulturelt kraftverk – et sted for øving, produksjon og fremføring, der barn, ungdom og voksne møtes på tvers av bakgrunn, språk og uttrykk.

Bak initiativet står Kulturhjerte, et inkluderende kulturprosjekt som siden 2016 har samlet barn og familier fra over 30 nasjoner til å skape teaterforestillinger, musikk og dans sammen. Nå får de endelig sitt eget hus – og et nytt hjem for Lillehammers unge kulturinteresserte.

Et gammelt industribygg i ny drakt

Den tidligere trelasthandelen og senere rørleggerbutikken, Ramsøybygget, har stått tom i flere år. Nå transformeres 1 736 kvadratmeter industri til kulturhus.
«Jeg var her første gang i slutten av juni i fjor, med han som da skulle kjøpe huset,» forteller prosjektleder Vivian Haverstadløkken.
«Vi bestemte oss for å kjøre på da kommunen var positive til å være med som leietakere og ville skrive intensjonsavtale. Søknaden sendte vi 1. september, og vi fikk svar i november–desember. Jeg tenkte først byggestart i februar, men vi begynte i april. Det har gått fort – dette er hurtigsporet.»

Fremdriftsplanen holder: «Alle håndverkere er ikke ute 1. oktober, men de ligger godt an. Det gjenstår litt listing, litt elektrisk og fjernvarmetilkobling, men det ser bra ut,» sier hun.

En kabal av leietakere og aktiviteter

For å få økonomien til å gå opp har prosjektet involvert flere aktører.
«Vi er en bitte liten ideell aktør uten et veldig stort budsjett, så vi er avhengige av leietakere,» sier Haverstadløkken.

Lillehammer kommune flytter både ungdomsklubb og juniorklubb inn i bygget:
«Ungdomsklubben har tre dager i uka, juniorklubben to. De får tida de vil ha, og betaler for timene de er inne. Vi får tilgang fra åtte til to hver dag, og i helger og ferier. Vi har dansesal og teatersal disponible alltid,» forteller hun.

Men regnestykket er krevende:
«Ideelt sett skulle vi hatt faste leietakere som dekker hele husleia, slik at korttidsleie – konserter, festivaler, konferanser – kan gå til drift og lønn. Men vi er ikke helt der ennå, så vi må ta inn ganske mye,» sier Haverstadløkken.

Når kultur blir møteplass

Kulturhjerte startet i 2016, og har siden blitt en fast møteplass og utviklingsarena for Lillehammers befolkning.
«Vi lager forestillinger som vises under litteraturfestivalen hvert år, og har faste ukentlige øvinger gjennom hele skoleåret,» sier Haverstadløkken.
«Det som er så fantastisk med huset her, er at når ungene øver med koreograf og regissør, kan foreldrene sitte nede, drikke kaffe og sy kostymer i systua. De får sitt nettverk i byen, og vi får hjelp til forestillingene. Vi klarer ikke det arbeidet uten den frivillige innsatsen.»

Hun forteller at engasjementet har vært stort gjennom årene:
«Dette er niende året vi starter nå. Veldig mange har vært med i mange år og får seg en slags ny familie på Lillehammer. Vi har også noen trofaste pensjonister som hjelper oss med kostymer – de blir ekstra besteforeldre for deltakerne.»

Tilskuddet som gjorde det mulig

Da Kulturhjerte fikk 4 millioner kroner i tilskudd fra Kulturrom, kunne prosjektet realiseres.
«Det var helt avgjørende. Vi hadde ikke kunnet starte uten den tildelingen. Da den kom før jul, var det bare ‘yes, nå blir det!» forteller Haverstadløkken.

Hun forklarer at støtten fra Kulturrom kom på toppen av midler fra Sparebankstiftelsen DNB, som tidligere hadde gitt åtte millioner kroner.
«Man kommer langt med åtte millioner, men ikke så langt som dette. Nå ender vi på rundt 17 millioner,» sier hun.

En positiv huseier har også vært en nøkkel:
«Da han så at dette ble noe av, og at det ble bra, satte han i gang med fasadearbeidet. Det er et samarbeid som fungerer utrolig godt,» sier hun.

Et nytt kulturhus for byen

HeArtBox skal gi Lillehammer det Haverstadløkken beskriver som «et kreativt kraftverk for barn og unge voksne som byen mangler i dag.»
De særpregede lokalene rommer kulturscene, øvingssal, systue og produksjonslokaler for teater, musikk og dans.
«Vi vil åpne og se hva vi har mest behov for. Hvis det blir stort trykk på dansesal, kan vi lage flere. Hvis ikke, kan det bli musikkrom eller lager,» sier hun.

Når bygget står ferdig, skal det fylles med liv året rundt – fra forestillinger under Litteraturfestivalen til ungdomsarrangementer, kurs og fellesskap.
«Det som driver oss, er å skape en møteplass. Her skal folk kunne komme inn, finne hverandre og bidra,» sier Haverstadløkken.

Kulturrom var på befaring hos Kulturhjertet våren 2025.

Faglig innsikt: Akustiske utfordringer i gamle bygg

Ombygging av eldre næringslokaler til kulturformål stiller store krav til akustikk.
Akustiker Magne Skålevik, som har bistått Kulturhjerte, forteller at mange eksisterende bygg har utfordringer med takhøyde, lydisolasjon og bakgrunnsstøy.
«Har bygningen tilstrekkelig høyde og areal, kan mye løses. Lager- og industribygg kan fungere svært godt, men lydisolering kan bli kostbart hvis det er naboer tett på, fordi byggene sjelden har gode støyisolerende løsninger,» forklarer han.

Han peker på at en akustiker bør involveres tidlig – gjerne før lokalene velges.
«Da kan man vurdere potensialet før man binder seg til en bygning, og prioritere tiltak etter behov og ambisjonsnivå. Det er viktig å vite hvilken type musikk og aktivitet rommet skal brukes til,» sier Skålevik.

Ved HeArtBox har han bidratt med målinger, digital beregningsmodell og forslag til plassering av lydabsorbenter.
«Vi foreslo absorbenter og ulltekstiler for å oppnå god romakustikk. Kulturhjerte så til standarden for musikklokaler, som stiller de strengeste kravene. Hvis det fungerer for forsterket musikk, fungerer det også for teater og dans,» forteller han.

Kulturhjerte valgte en løsning der rommene brukes sekvensielt i stedet for å lydisoleres fullt ut.
«Bruken organiseres slik at det ikke oppstår avhengigheter mellom rommene. Det er for eksempel ikke full musikk i dansesalen samtidig som det er konsert i framføringslokalet,» sier Skålevik.

Rapporten fra akustikeren brukes nå videre i samarbeid med entreprenør og som vedlegg i søknaden til Kulturrom.
«De fleste akustiske forprosjekter vi gjør, fungerer som et underlag som entreprenøren faktisk kan bygge etter,» sier Skålevik.

Et kunnskapsløft for andre

Kulturhjertets erfaring viser hvordan kulturell transformasjon av bygg krever både lokal forankring, økonomisk kreativitet og faglig kompetanse.
Gjennom samarbeid med profesjonelle rådgivere, kommunen og støttespillere har prosjektet vist hvordan selv et gammelt industribygg kan forvandles til et inkluderende og funksjonelt kulturhus

Publisert: 06.10.2025

Endret: 06.10.2025