Fra rekruttering til psykisk helse: Fagsamling for teknisk ansvarlige 2025

Kulturroms fagsamling for teknisk ansvarlige 2025 satte lys på viktige utfordringer og muligheter i det scenetekniske feltet: bærekraftig omstilling, rekruttering av fagfolk, psykisk helse blant teknikere og kunsten å improvisere når ting ikke går som planlagt, eller musikere tyr til kreative løsninger. Gjennom innlegg og samtaler fikk deltakerne både konkrete verktøy, råd og rom til refleksjon rundt rollen som teknisk ansvarlig i en stadig mer kompleks bransje. Her oppsummerer vi høydepunktene fra årets samling.

Richard Myklebust ønsket velkommen til årets fagsamling, som samlet teknisk ansvarlige fra hele landet på Tanken. Han understreket målet med å øke kompetansen innen vedlikehold og utstyrsbruk for Kulturroms tilskuddsmottakere, og trakk frem betydningen av nettverksbygging for å styrke fagmiljøet. Psykisk helse, kompetanseflukt og rekruttering var temaer som ville prege årets samling, i tillegg til bærekraft og grønn omstilling gjennom reparasjon og vedlikehold av utstyr. Han introduserte også et samarbeid med Norske Kulturhus, og fortalte om en spennende morgendag med kurs innen in-ear monitoring og lansering av ny sertifisering for trygge lydopplevelser.

Jenny Ulleland ga en ærlig statusoppdatering og trendanalyse for kulturfeltet fremover. Hun pekte på utfordringer som reduserte offentlige tilskudd, økonomisk usikkerhet og terrortrusler mot store arrangementer. Samtidig understreket hun positive trender som økt publikumsinteresse etter pandemien, bredere musikksmak hos publikum og økt etterspørsel etter genuine og autentiske kulturopplevelser. Ulleland fremhevet også viktigheten av kreative samarbeid og innovative løsninger blant arrangører, og viste optimisme for et aktivt og sterkt kulturår i 2025.

Nina Popperud introduserte Kulturroms satsning «Grønnere investeringer», en ordning lansert for å bidra til en bærekraftig omstilling innen kulturfeltet. Hun trakk frem at Norge ligger på verdenstoppen i elektronikkavfall og hvordan bransjen kan bidra til forbedring gjennom reparasjon, ombruk og kompetansebygging. Popperud viste konkrete eksempler på vellykkede prosjekter som Hulen i Bergen, Restarters Norway og Bergen Kjøtt, og redegjorde for mulighetene innen reparasjon, kompetanseheving, grønn oppstart og tilrettelegging av eksisterende lokaler. Hun oppfordret alle til å benytte seg av ordningen og delte også Kulturroms initiativer for grønnere innkjøp.

Ilka Licht, teknisk direktør ved Niedersächsisches Staatstheater Hannover og tidligere teknisk sjef ved Nationaltheatret, delte sine erfaringer med rekruttering og utdanning innen sceneteknisk bransje. Med en unik bakgrunn som sirkusartist og arkitekt understreket hun viktigheten av tekniske yrker som ofte er usynlige, men helt avgjørende for kunstneriske opplevelser. Licht tok spesielt opp utfordringen med å sikre rekruttering av nye teknikere, et behov som har blitt kritisk etter pandemien da publikumstallene sank drastisk. Hun trakk frem Tysklands grundige utdanningssystem innen sceneteknikk, med en kombinasjon av fagutdanning og praksis. Dette inkluderer en spesialisert utdannelse for lys-, lyd- og videoteknikere etablert i 1998, der studentene veksler mellom teoretisk undervisning og praktisk arbeid i ulike kulturinstitusjoner.

Ilka adresserte også utfordringen med lav kvinneandel i bransjen, og hvordan et mer inkluderende arbeidsmiljø kan skape positive endringer både sosialt og faglig. Hun understreket behovet for kontinuerlig videreutdanning av teknisk personale, og viktigheten av ledelseskompetanse, sikkerhet og tekniske standarder. Licht oppfordret norske kulturaktører til å satse aktivt på kompetansebygging og utdanning, og pekte på et behov for samarbeid og standardisering på europeisk nivå for å sikre et høyt faglig nivå i bransjen.

I denne sesjonen simulerte psykolog Inger-Johanne Borch Rove og lydtekniker Johan Kristian Berntsen en realistisk psykologtime for å sette søkelys på psykisk helse i teknikerbransjen. Gjennom samtalen kom det tydelig frem hvilke utfordringer mange teknikere møter, som stress, usikkerhet knyttet til frilanslivet, uklare grenser mellom jobb og fritid, sosial isolasjon og fysiske belastninger.

Berntsen delte ærlig om opplevelser av usikkerhet etter pandemien, lange arbeidsdager med lite hvile, utfordringer med familie og privatliv, samt mestringsstrategier som bruk av alkohol for å roe ned etter krevende arbeidsperioder. Samtalen viste hvordan slike belastninger kan føre til søvnproblemer, ensomhet, og til slutt mer alvorlige psykiske helseutfordringer.

Psykologen fremhevet at selv om stress i utgangspunktet kan være positivt og skjerpende, vil langvarig press uten tilstrekkelig restitusjon kunne utvikle seg til alvorlige helseproblemer. Hun understreket også viktigheten av å bli sett og anerkjent på jobb, og pekte på at ensomhet og manglende sosial støtte er like helseskadelig som alvorlige fysiske belastninger.

Sesjonen avsluttet med en åpen dialog der Berntsen og Borch Rove vektla at det å søke hjelp ikke er et svakhetstegn, men snarere et tegn på mot og handlekraft. Målet med denne illustrerte psykologtimen var å bidra til å senke terskelen for å snakke om psykisk helse, oppmuntre til kollegastøtte og normalisere bruk av lavterskel psykiske helsetilbud.

John Sikveland, overscenemester ved Rogaland Teater med over 35 års erfaring, delte verdifulle innsikter om hvordan man bygger sterke fagmiljøer og håndterer kompetansedeling i tekniske team. Han trakk fram betydningen av tydelig kommunikasjon, gjensidig respekt og det å gjøre hverandre gode på arbeidsplassen. Sikveland delte personlige erfaringer fra sin tid på Rogaland Teater, der de gikk fra spesialiserte teknikere til å utvikle multiteknikere som kan dekke flere fagområder. Selv om dette møtte motstand innledningsvis, viste erfaringene at når grensene mellom fagområdene ble mer åpne, oppstod bedre samarbeid, lavere terskel for å be om hjelp og et sterkere felleskap.

Videre understreket han viktigheten av praktisk kompetansebygging og gode rutiner for å takle uforutsette situasjoner, og illustrerte dette med eksempler fra krevende forestillinger der teknisk personell måtte improvisere raske løsninger for å unngå avlysninger. Sikveland fremhevet også nødvendigheten av tydelig dokumentasjon, gode skiftlister og opplæringsrutiner som sikrer kontinuitet når medarbeidere blir syke eller slutter.

Han introduserte også konseptet «jobbskygging», som Rogaland Teater har tatt i bruk med stor suksess, der kolleger følger hverandres arbeidsdag for å få bedre forståelse og respekt for hverandres arbeid. Sikveland oppfordret dessuten til mer deling av kompetanse på tvers av institusjoner gjennom besøk, erfaringsutveksling og felles databaser for gode praksiser, slik at fagmiljøene i norsk kulturbransje styrkes og utvikles videre.

Hårek Kristoffersen fra STG og fagskolen i Oslo holdt en grundig innføring i produksjon og drift av elektriske anlegg innen kultursektoren, med vekt på krav og ansvar som gjelder for sceneteknisk personell. Kristoffersen forklarte viktige lover og forskrifter som internkontrollforskriften, HMS-regler og eltilsynsloven, og hva disse betyr i praksis for hus og teknikere. Han understreket behovet for klare rutiner og god planlegging, da dette skaper trygghet, forutsigbarhet og reduserer risikoen for alvorlige hendelser.

Gjennom konkrete eksempler på feil og mangler i elektriske anlegg understreket Kristoffersen hvorfor tydelige retningslinjer, kontinuerlig vedlikehold og god internkontroll er avgjørende. Han påpekte at dagens sceneteknikk ofte innebærer omfattende elektriske installasjoner og høyt energibruk, og at bransjen derfor ikke lenger kan overse eksisterende regelverk. Han understreket også betydningen av å rapportere mindre uhell, siden dette forebygger alvorlige hendelser og sikrer de ansattes helse på lang sikt.

Kristoffersen informerte om arbeidet med å lage praktiske veiledere i samarbeid med DSB, som skal gjøre regelverket enklere å forstå og følge. Han presiserte at hensikten ikke er å hindre aktivitet, men snarere sikre trygghet for alle som jobber med sceneteknikk. Avslutningsvis anbefalte han alle kulturaktører å utvikle en tydelig plan for jevnlig service og vedlikehold av utstyr for å sikre driftssikkerhet, økonomisk gevinst og ikke minst trygge arbeidsforhold.

Erlend Brenna Raabe (Green Producers Club) gav en kort introduksjon til den nye materialguiden til Green Producers Tool – et nyttig verktøy for bærekraftige produksjoner. Denne materialguiden har fått tilskudd fra Grønnere investeringer.

Kjetil Aabø, erfaren frilans lydtekniker og bassist i Casiokids, holdt et personlig og humoristisk innlegg om hvordan man håndterer spontane lydsituasjoner og improviserer i jobben som lydtekniker. Med utgangspunkt i sine erfaringer fra ulike scener, fra jazzfestivaler til små klubber i Belgia og cricketbaner i Calcutta, viste han hvordan jobben ofte krever improvisasjon, uansett hvor grundige forberedelsene er.

Aabø delte innsikter om viktigheten av relasjonene med musikere og fortalte hvordan han aktivt bygger minivennskap med artistene for å skape trygghet og gode rammer for samspill. Han understreket at god lyd handler minst like mye om å forstå menneskene bak instrumentene som teknikken selv.

Han beskrev praktiske metoder som å velge mikrofoner og EQ raskt, sette tydelige nivåer for monitorlyd, og bruke grafisk EQ strategisk for å legge et godt grunnlag før selve lydprøven. Men like viktig er det å erkjenne de tingene som ikke lar seg kontrollere – som dårlig tid, scenelyd og PA-er med variabel kvalitet. Hans mantra er å «gi opp kontrollen» når det er nødvendig, og heller formidle musikken slik den faktisk høres ut.

Kjetil la stor vekt på det å skape et godt samspillsmiljø på scenen, der artistene føler seg komfortable, og beskrev hvordan dette gir bedre konserter og mindre stress både for musikere og teknikere. Han ga også konkrete tips til monitorlyd, talelyd og bruk av EQ, som alle bidrar til en mer forutsigbar arbeidshverdag, selv når ting skjer spontant.

Innlegget var både lærerikt og underholdende, og ga deltakerne gode råd om hvordan man møter utfordringer på scenen med ro og selvtillit, selv når alt må tas på sparket.

Sigri Hovde, erfaren monitortekniker og deleier i Bergen Ento, delte praktiske tips og konkrete råd om monitorlyd, basert på sine erfaringer fra å jobbe med artister som blant annet Sigrid. Hovde tok et tydelig oppgjør med gammeldagse begreper som «lydmann» og «lysmann», og understreket betydningen av å bruke korrekte og profesjonelle yrkestitler som lydtekniker og lystekniker for å løfte bransjen.

Hun gikk grundig gjennom hva rollen som monitortekniker innebærer, særlig det å være systemansvarlig, noe som inkluderer å ha kontroll på frekvenser, antenneplassering og gode rutiner for RF-skanning og backup. Hovde fremhevet viktigheten av å kommunisere godt med band og crew, og ga praktiske råd om hvordan man organiserer miksere, bruker snapshots effektivt, og optimaliserer lyden for musikerne.

En viktig del av foredraget var hennes refleksjoner rundt bruk av in-ears, fordeler og ulemper med støpte kontra generiske propper, samt hvordan man kan kompensere for utfordringer som redusert kontakt med publikum og lav subgjengivelse. Hun introduserte også spennende konsepter som binaural mixing, der lydteknikeren kan plassere instrumenter og klanger tredimensjonalt for å gi musikere en mer naturlig lytteopplevelse og lavere lyttevolum.

Hovde understreket at monitorjobben i stor grad handler om psykologi og å skape tillit hos musikerne. Hun ga deltakerne tydelige råd om hvordan man kan forberede seg best mulig til lydsjekk, snakke med artistene for å forstå deres behov, og hvordan skape en monitorlyd som gir musikerne selvtillit og trygghet på scenen.

Ny internasjonal sertifisering for trygge lydopplevelser! I denne bolken fikk vi introduksjon til et nytt kursprogram som er veldig aktuelt for alle landets scener og kulturhus.

Ved å bli sertifisert vil dere kunne ta eierskap til eget lydnivå, bygge kompetanse hos de ansatte og iverksette tiltak for gode kulturopplevelser.

HELA-sertifiseringsordningen (Healthy Ears, Limited Annoyance) er utviklet for å bygge kunnskap om god hørselshelse for både ansatte og publikum på live-arrangementer. Med digitale kurs kan kulturhus og konsertscener bygge en grunnleggende forståelse for beste praksis for å skape trygge lytteopplevelser med minimal støybelastning for omgivelsene.

Om foredragsholderne:

Adam Hill er førsteamanuensis ved University of Derby, hvor han leder MSc-programmet i Audio Engineering. Han har en doktorgrad fra University of Essex, en mastergrad med utmerkelse i Akustikk og Musikkteknologi fra University of Edinburgh, og en bachelorgrad i Elektrisk Ingeniørfag fra Miami University.Hans forskning fokuserer på lavfrekvent lydgjengivelse, forsterkning og spatio-temporal kontroll. Adam er også en erfaren live-lydtekniker og aktiv i bransjen som medlem av AES, IEEE, IOA og IET, samt Fellow i Higher Education Academy (HEA).

Jon Burton har en lang og imponerende karriere innen musikkindustrien, hvor han primært har jobbet som lydtekniker med fokus på live-konserter. Han har samarbeidet med en rekke verdenskjente artister, inkludert Bryan Ferry, Radiohead, Biffy Clyro og The Prodigy. Gjennom karrieren har han jobbet både som FOH-tekniker og monitor-tekniker.