Musikkutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. juni 2023 for å gi en helhetlig gjennomgang av det norske musikkfeltet som ser institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.
På Kulturytring leverte utvalget NOUen om musikkfeltet på over 500 sider (!) Et grundig arbeid som beskriver sektoren og kommer med innspill. Behovet for infrastruktur – herunder egnede lokaler – er beskrevet grundig, i tillegg til tema som grønn omstilling og musikkfeltets rolle i stedsutvikling.
Her kan du lese hele dokumentet
Noen utdrag:
Virkemidler for infrastrukturen for musikk
Utvalgets anbefalinger til myndighetene oppsummert:
- Kommunen som lokal planmyndighet bør ha en plan for kulturarenautvikling, som er integrert i det helhetlige kommunale planverket. Det bør stilles krav om kommunal arenaplan i tilknytning til offentlige investeringstilskudd.
- Se statlige tilskuddsordninger til kulturarenaer i sammenheng. Det bør sees særskilt på hvordan ordningene bidrar til universell utforming og tilgjengelighet.
- Kommunen som skoleeier må ta ansvar for at skoler fungerer som kulturhus utenom skoletid.
- Stille krav om akustisk egnede rom i alle nye skolebygg (NS 8178/ISO 23591).
- Fremme bruk av kommunale husleietilskudd til profesjonelle og frivillige kulturakører.
- Prioritere oppgradering og flerbruk av eksisterende bygg framfor nybygg.
- Forbedre tilgangen til kirkerom for musikk – vurdere kostnadsreduserende tiltak.
- Utarbeide nasjonal veileder for utvikling av kulturlokaler.
- Styrke kunnskapsgrunnlaget om behov for lokaler i hele musikkfeltet.
- Styrke satsingen på klimavennlig infrastruktur og bærekraftige arenaer gjennom støtte til tiltak innenfor gjenbruk, flerbruk, energieffektivisering og andre grønne investeringer.
Utvalgets anbefalinger til musikkfeltet oppsummert:
- Tenke grønn omstilling i rehabilitering av lokaler, investeringer og innkjøp av utstyr.
- Satse på kompetanseutvikling i alle ledd av bransjen; ta i bruk eksisterende ressurser som Grønt veikart og Kulturroms sjekkliste.
Situasjonsbeskrivelsen viser mangler i tilgang på egnede lokaler og arenaer for musikkutøvelse.
4.9.3 Arbeid med klima og miljø i musikksektoren
(…) «Selv om klima- og miljøarbeid fortsatt er et relativt nytt fokus i norsk musikksektor, finnes det flere pionerer som har lagt grunnlaget for grønn omstilling i bransjen. Blant disse er Kulturrom, som har etablert egne tilskuddsordninger for grønne investeringer. Ordningene gir musikk- og kulturaktører over hele Norge muligheten til å iverksette konkrete miljøtiltak, for eksempel energieffektivisering av bygg, reparasjon og gjenbruk av utstyr. Gjennom rapportering fra disse prosjektene samler Kulturrom erfaringer som kan inspirere andre aktører og styrke sektorens samlede innsats for bærekraftig utvikling.»
Under overskriften 12.3.1 Fysisk infrastruktur – arenaer og lokaler for musikk er det et lengre avsitt som refererer til Kulturroms arbeid:
Framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen
«I møte med det grønne skiftet blir spørsmål om drift, byggeskikk og ressursbruk i kulturlokaler stadig viktigere. Ifølge rapporten Fyrtårn eller sinke? Framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen, finnes 90 prosent av framtidens bygg allerede. Dette innebærer at potensialet for bærekraft i kultursektoren i stor grad ligger i ombruk og omstilling av eksisterende bygg, snarere enn i nybygg. Kulturlivet har her et erfaringsgrunnlag det er mulig å bygge videre på: I mange år har aktører innen musikk og scenekunst revitalisert industribygg, skolebygg og andre restarealer og med det demonstrert sirkularitet i praksis.
Kulturrom, som forvalter statlige midler til kulturlokaler og teknisk utstyr, har i de senere årene dreid sin innsats i grønn retning. I 2024 ble satsingen Grønnere investeringer lansert, med tilskudd til tiltak som forlenger levetiden på utstyr, fremmer reparasjon og ombruk, og støtter opp om en mer klimabevisst og bærekraftig drift. Ordningen muliggjør kompetansebygging i feltet og legger til rette for systematisering av erfaringer gjennom utvikling av sjekklister, gjenbruksguider og verktøy for livsløpsvurdering. Kulturrom er også en pådriver for kunnskapsdeling, blant annet gjennom samarbeid med aktører som Restarters Norway, Green Producers Club og Klimakultur, og gjennom felles arenaer som Kulturarenakonferansen. På denne måten bidrar Kulturrom til å bygge et tverrsektorielt nettverk for grønn omstilling i kultursektoren.
Regjeringen har de siste årene prioritert betydelige økninger i bevilgningene til Kulturrom gjennom spillemidlene. I 2025 forvalter ordningen totalt 86 millioner kroner og er i løpet av de siste tre årene styrket med 40 millioner. I takt med denne styrkingen er også Kulturroms mandat utvidet, med økt vekt på veiledning, utviklingsarbeid og kompetansebygging. Kulturrom spiller dermed en stadig viktigere rolle i å utvikle både infrastruktur og delingskultur i kultursektoren.
Selv med denne styrkingen i ressursgrunnlag og innsats, peker både rapporter og erfaringer fra praksisfeltet på betydelige utfordringer. Kompetansenivået innen klima- og miljøhensyn i kultursektoren er fortsatt ujevnt fordelt. Det mangler gode og tilgjengelige systemer for miljøkrav i innkjøp, vedlikehold og arealdisponering, og kulturfaglige behov blir ikke alltid godt nok ivaretatt i tverrfaglige bygge- og rehabiliteringsprosesser. Musikkfeltet rapporterer blant annet om lokaler som mangler akustisk kvalitet, fleksibilitet i bruk og egnede tekniske installasjoner – selv når bygget ellers holder høy standard.
Her ligger et betydelig mulighetsrom. Kulturlokaler er ikke bare tekniske innretninger; de er sosiale og symbolske møteplasser som rommer fellesskap, ytring og lokal identitet. På grunn av sin synlighet og sin forankring i nærmiljøene har disse lokalene potensial til å fungere som pilotprosjekter for grønn omstilling, både i praksis og som inspirasjon for andre samfunnssektorer.
Utviklingen av framtidsrettede og bærekraftige kulturlokaler avhenger imidlertid av mer systematisk samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og fagmiljøer. Kommuner, fylkeskommuner, arkitekter, eiendomsutviklere og kulturaktører har gjensidig behov for felles språk og verktøy. Ressurser som sjekklisten Skolen som kulturarena og veiledningsmateriell fra portalen kulturlokaler.no bidrar til å skape slik felles forståelse og gir konkret støtte i planlegging og tilrettelegging.
Det etterlyses tydeligere krav og forventninger til brukermedvirkning, inkludert deltakelse fra frivillige og lokale kulturaktører. I tillegg identifiseres behovet for mer langsiktig og kunnskapsbasert tilskuddspraksis som gjør det mulig å investere i vedlikehold og utvikling, ikke bare i anskaffelse.
Når kulturfeltet gis reell påvirkningskraft i planlegging og forvaltning av fysiske kulturarenaer, øker sjansen for at disse arenaene ikke bare blir funksjonelle, men også bærekraftige – både miljømessig, sosialt og kunstnerisk. Framtidens kulturlokaler kan på den måten være med på å definere hvordan et mer sirkulært og inkluderende samfunn faktisk ser ut i praksis.»
I utredningen er det Svømmehallen Scene nevnt som et eksempel:
Det er også et veldig fint avsnitt om musikkaktørenes rolle i stedsutvikling:
12.3.2 Rom for kultur i steds- og byutvikling
En forutsetning for realisering av egnede og tilgjengelige lokaler og arenaer både for profesjonelt og frivillig musikkliv er gode og konstruktive samarbeid mellom kulturaktører, kommuner, fylkeskommuner, planleggere, kompetansebyggere, tilskuddsgivere, private eiendomsutviklere og arkitekter. Initiativene kommer gjerne fra kulturaktørene, og finansieringen kan komme fra både kommune, eiendomsutviklere og andre aktører. En vanlig utfordring er at bygg, både i kommunal og privat eie, står tomme i påvente av avklaringer i planprosesser. Et av mange suksesskriterier for å utvikle egnede lokaler for kultur, er en helhetlig kommunal arealplanlegging som tar hensyn til kulturen i steds- og byutviklingen.
Kommunen er lokal planmyndighet og dermed det myndighetsnivået som i størst grad er ansvarlig for den helhetlige utviklingen av våre fysiske omgivelser. Som planmyndighet er kommunen pålagt å utarbeide en kommuneplan med samfunnsdel og arealdel, samt en kommunal planstrategi. Kommunene skal sørge for at det utarbeides reguleringsplaner i form av områderegulering eller detaljregulering. I planarbeidet skal kommunen tilrettelegge for medvirkning fra innbyggerne. Dette gjelder også når private aktører utarbeider planforslag. Selv om kommunen har ansvar for å sørge for medvirkning, er det ofte kulturfeltets opplevelse at det er vanskelig å bli hørt i plansaker. Kulturens behov må ofte vike for behovet for å bygge boliger, skoler eller sykehjem. Samtidig er det også slik at for å sikre gode, levende lokalmiljøer der folk trives, er det helt nødvendig med møteplasser og arenaer for kreativ utfoldelse.
På dette bakteppet blir den nye kulturlovens bestemmelser om kommunal planlegging viktige. Når undersøkelser viser at mange kommuner ikke har en plan for kulturfeltet eller utelater kultur i planene sine, så gjør det at kulturfeltet mangler en forankring i kommunens planverk etter plan- og bygningsloven. Med ny kulturlov er kommunene pålagt å utarbeide en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov for kulturfeltet. Denne oversikten skal ligge som grunnlag for planarbeidet etter plan- og bygningsloven. Kommunene er også pålagt å fastsette overordnede mål og strategier for kulturfeltet i planverket, som skal imøtekomme de identifiserte behovene. Med dette styrker altså regjeringen grunnlaget for at kultur i større grad enn i dag inkluderes og vektlegges i kommunal planlegging. Dette vil kunne ha betydning for utviklingen av gode arenaer for kulturutøvelse lokalt.
Kommunen har mulighet til å utvikle kulturarenaer i samspill med det lokale kulturlivet, både med profesjonelle og frivillige krefter. Da Oslo kommune skulle bygge ny skole på Voldsløkka, ble det frivillige musikklivet ved Oslo musikkråd involvert i forprosjektet for å sikre at musikkfrivillighetens behov ble ivaretatt i byggeprosessen. Voldsløkka Scene har nå ordninger for at det lokale frivillige kulturlivet kan bruke scenen til redusert pris når skolen ikke bruker den. Kulturskolen har også fått lokaler i et verneverdig bygg, Heidenreichbygget, på skoleplassen, hvor det er lokaler for musikkøving og produksjon, dans, teater, kunst og spill. Dette er altså et eksempel på at kommunen som arealplanlegger og eiendomsutvikler sørger for å ivareta både skolens og kulturlivets behov innenfor ett prosjekt.
Kulturbransjen kan ses som «best i klassen» på å ta i bruk såkalte «low road buildings» – industribygg og eldre kontorbygg med lav leiekostnad og ingen vernestatus. Byggene er gjerne «usynlige» og rives ofte uten protest. Slike bygninger ser kreative aktører ofte store muligheter, fordi byggene kan endres og har fleksible rom. Kulturaktører flytter gjerne inn i slike bygninger og skaper med dette sirkularitet i praksis. Samtidig er det ofte slik at kulturaktørene flytter inn i et område før modningsprosessen er satt inn. Kunst og kultur bidrar ofte til å vitalisere og gjøre et område attraktivt. Dette leder til gentrifisering – og dermed til at kulturaktørene etter hvert presses ut til andre steder. Da oppstår gjerne situasjoner der kreative fellesskap oppløses, fordi leiekostnader blir for høye og kulturaktørene må flytte. Uten gode planverk for kultur og arenautvikling som del av en helhetlig kommunal arealplanlegging, blir både kulturaktører og kommuner stående uten gode verktøy for å forhindre denne utviklingen.
Et eksempel på kulturbransjens utnyttelse av «low road buildings» kan kanskje være USF Verftet i Bergen; det er i allefall mulig å anta at bygget framsto slik, som en eldre fabrikkbygning, da kunstnerne begynte å etablere seg der på 1980-tallet. USF Verftet illustrerer også betydningen av offentlig støtte og langvarige, sikre leiekontrakter. Stiftelsen USF Verftet ble i 2023 medeier i eget bygg etter at Bergen kommune, EGD Property og Stiftelsen dannet selskapet Kulturkvartalet Holding AS. Det er inngått avtale om at Stiftelsen har ansvar for drift og utvikling i en langvarig leiekontrakt med selskapet. Som stiftelsen rapporterer om i årsmeldingen for 2023, vil man med dette sikre dagens kulturmiljø på USF og legger til rette for utviklingsmuligheter for framtiden. Det å være medeier, sikrer innflytelse i et langsiktig perspektiv. I løpet av de 30 årene som har gått siden huset åpnet, har USF Verftet utviklet seg til å bli landets største samlokalisering for kreative virksomheter og Bergens største konsertsted og scenehus. Bergen kommune har her anvendt både sine verktøy som planmyndighet og som tilskuddsgiver; det gis blant annet årlig husleietilskudd til USF Verftet.
12.3.3 Musikkoffentligheten
Musikkens fysiske infrastruktur i form av scener, øvingslokaler og konsertsaler legger til rette for utøvelse og offentlig framvisning og inngår slik sett som en viktig forutsetning for musikkoffentligheten. I bred forstand er musikkoffentligheten de fysiske eller mediale møteplassene i samfunnet hvor folk kommer sammen som et publikum og engasjerer seg med musikk. (…)
