Fredrik Barth fra VILL Arkitekter holdt et foredrag under Kulturarenakonferansen 2024 hvor han snakket om viktigheten av kultur som motor i utviklingen av samfunnet, og hvordan man kan ta i bruk eksisterende lokaler for formålet. Her er en oppsummering av foredraget hans:
– Når kultur blir en del av byens puls, vinner alle
Hvordan kan et kulturhus bli mer enn bare en scene? Ifølge Fredrik Barth, daglig leder i Vill Arkitekter, ligger nøkkelen til vellykket stedsutvikling i å se byen som en ressurs – og å tenke kulturhus som mer enn spektakulære signalbygg. I foredraget «Kulturhus som byens ressurs» løftet han frem innsikter fra to sentrale prosjekter: Kulturhuset i Karmøy og Kulturkvartalet USF Verftet i Bergen.
Lærdom fra Guggenheim-effekten
Mange norske kommuner har latt seg inspirere av Guggenheim-effekten – der det verdenskjente museet i Bilbao bidro til å snu en nedslitt bydel til en kulturell og økonomisk suksess. Men som Barth påpeker: «Det er mange som har jaktet på Guggenheim-effekten. At man skal hive et kulturhus inn i en liten by, og så skal det komme flyttende folk fra hele nasjonen og fra utlandet. Men det er ikke alltid sånn det skjer.»
Han viser til at det i Norge er bygget kulturhus for mer enn 14 milliarder kroner de siste 15 årene – med en årlig driftskostnad på rundt én milliard. Samtidig har 42 prosent av prosjektene sprengt rammene for utviklingskost. «Dette er kostnader Kultur-Norge egentlig ikke er i stand til å dekke selv,» sier Barth. Resultatet kan bli at investeringene går på bekostning av nettopp kulturen kulturhusene skulle tjene.
Se hele foredraget her.
Fra scene til samfunn
I stedet for å bygge monumentale bygg løsrevet fra hverdagslivet, argumenterer Barth for en ny tilnærming: «Sånn som vi bygger kulturhus, det er mer enn scenen. Det er kulturskolen, det er små rom for produksjon av musikk, det er øvingen til den 13 år gamle jenten som spiller piano.»
I Karmøy utviklet Vill Arkitekter derfor et konsept der kulturaktivitet ble integrert i byrommet – med kulturskole og pop up-konserter i byens førsteetasjer. «Vi viste hvordan programmet dermed ble en byutviklingsmotor på ekte. Ikke bare fordi vi bygget et fett nytt hus, men fordi vi fylte byen med liv fra begynnelsen av.»
Kultur løfter også eiendomsverdi
Barth minner om at kultur også har dokumentert økonomisk verdi. «Det er altså sånn at 2200 kroner per kvadratmeter bolig stiger verdien hvis kulturlokaliseringer kommer i nærheten.» Men det er som regel ikke kommunen eller kulturlivet som tjener på denne verdistigningen – det er boligmarkedet. Dermed blir samarbeid avgjørende.
«Vi viste Karmøy kommune hvordan kommunen og næringslivet, sammen med kulturen, kunne lage et konsept som alle tjente penger på.»
USF Verftet: Bygging med sjel
I Bergen har Vill Arkitekter samarbeidet med USF Verftet om å transformere et tidligere industribygg til et nytt kulturkvartal. Her handler det om mer enn arkitektur. «Vi tar vare på industrien, vi tar vare på sjelen, vi tar vare på uttrykket i det vi forsøker å skape. Og gjennom prosjektet bidrar vi til å gi liv tilbake til byen.»
Kultur som infrastruktur
Fredrik Barth avsluttet med en tydelig oppfordring: «Det er utrolig mye spennende som kan skje når du bruker kulturbygg og byen rundt, men det krever andre samarbeidsformer og andre muligheter som vi får til sammen.»
