DEL 7: Komposisjon (Video)

Hvis man har lite utstyr tilgjengelig er det oftest en fordel å prioritere det viktigste spillyset først og heller begrense bruk av farger og spesialeffekter. Folk kommer for å se artisten, – er artisten belyst?
På mange scener er standarden ofte motlys (lys bakfra) og frontlys, men dette gir ofte veldig «flate» bilder og lite dybde.

Belyser man fra siden er det lettere å unngå «søl» på amper/bakteppe o.l. Da skaper man samtidig dybde i scenebildet samtidig som man har god dekning om en artist beveger seg mye på scenen. Har man et par lamper som streifer på et drapert bakteppe så skaper det et mer spennende bilde, enn om kun artist er opplyst.

Selv om man har mange lamper i en rigg så trenger du ikke å bruke de hele tiden. Trenger du å bruke alle ti spottene i riggen om én spot gjør samme jobb? – «Ikke spill ut ditt ess om det holder med en toer!»
For å fremheve enkelte elementer må man i mange tilfeller dempe/eller skjule andre elementer, slik at det blir kontraster i scenebildet. Dette gjelder også for låter og oppbygning av en setliste. En konsert har som regel en dramaturgisk oppbygning, og slik bør man også tenke om lyset. Blåser du alt «kruttet» på første låt har du ingenting å bruke når konserten nærmer seg klimaks.

I mange tilfeller er det lurt å spare en lampe eller en effekt til rette øyeblikk i settet. Da vil dette ofte forsterke stemninga i låta og inntrykket publikum sitter igjen med av den låta. Det er noe som heter: – «Den viktigste lampa er den du ikke bruker!»

Når du fokuserer lamper er det lurt å ikke fokusere for høyt, dette av flere grunner,- bl.a vil en for høy fokus gjøre at bakre rekke på scenen vil fremstå mørke. I tillegg vil sølelys treffe publikum på første rad midt i ansiktet og det vil være sjenerende og slitsomt gjennom en hel konsert. På mindre scener med lav takhøyde kan man f.eks fokusere skrått. Er du usikker om lyset er sjenerende så beveg deg rundt i salen og sett deg ned forskjellige steder før dørene åpner.

Eksempelet under viser en høyt fokusert parkannerigg som vil blende publikum ved barikadene samt at det ikke tar høyde for å belyse/fremheve trommis på noen måte.

Yngre publikum er mer tolerate for sjenerende og/eller blinkende lys enn eldre publikum. Selv om det kan være vanskelig å lage et lysdesign som passer alle forskjellige typer lokaler og publikum så er det greit å være bevisst sitt publikum.
Utford deg selv litt med hvilken lamper du bruker og hvor de er plassert. En spot skrått fra front med en ufokusert gobo kan gi spennende frontlys.

FARGER – LEGG OPP 4 SCENER

Hver farge har en følelse knyttet til seg, så fargen på lyset du velger er med å sette tonen i konserten eller forestillingen. Bevist eller ubevist.
Har du en liten parkannerigg og filtrerer opp i rødt, grønt, blått og gult for å få en variasjon, så ender du bare opp med noe som ser billig ut og det er vanskelig å skape en stemning med disse fargene eller få de til å jobbe sammen.
Under vil du se en plansje med et utvalg farger og hva vi forbinder med disse fargene. Dette er en meget forenklet fremstilling, og husk at enkelte andre kulturer kan ha en annen tilknyttning til bestemte farger.

For å skjønne hvordan farger fungerer så må man kjenne til fargehjulet. Fargesirkelen vi lærte i skolen som barn var Ittens fargesirkel. Den tar utgangspunkt i primærfargene rød, gul og blå. Blander vi disse får vi sekundærfargene oransje, lilla og grønn. Når blander vi disse med med sin primærfarge, får vi tertiærfargene: guloransje, rødoransje, rødfiolett, blåfiolett, blågrønn, gulgrønn. Her er fargesirkelen med primærfargene, sekundærfargene og de seks tertiærfargene. Nå kommer barnelærdommen til praktisk anvendelse.

Som nybegynner er det ofte vanskelig å vite hvilken farger som passer sammen. For å gjøre det enkelt så er det tryggere om man bruker monokrome og komplementære farger, for så å utfordre seg litt mer når man er trygg på dette.
Monokrome farger refererrer til en enkel farge. Slik som at alt er i blått.
Selv om man snakker om en enkel farge betyr ikke at alt er likt, men at fargene som er brukt i lysdesignet stammer fra samme fargespekter på fargesirkelen.

En annen trygg måte er å velge komplimentære farger fra fargesirkelen, dvs farger som ligger tvers ovenfor hverandre.
Videre kan man velge f.eks én farge fra én side av fargesirkelen og to farger som ligger rett ved hverandre fra motsatt side av fargesirkelen, da sitter man med en pallett som ikke har like hard kontrast som komplimentærfarger, men som er behagelig og som harmonerer godt. Dette kalles splittkomplementær.

Bruk gjerne denne linken for å leke deg fram til fine fargepaletter

FRONTLYS

En typisk nybegynnerfeil er å ikke belyse artisten. Det er den/de publikum kommer for å se og høre.
Det finnes langt flere måter å belyse en artist forfra enn en åpen fresnell. Her er et par eksempler:
– Farget frontlys (en kontrastfarge til bakgrunnen vil få artisten til å poppe i bildet)
– Sidelys
– farget sidelys (enkel farge eller kontrasterende farger).
– rampelys
– Spotter med gobo

Ta med en gulvkanne med en lang skjøteledning og prøv deg frem ved å flytte deg rundt artisten og se hvordan lyset fra forskjellige vinkler skaper dramaturgi. (Se video)

På en liten scene kan man f.eks ha en varm og en kald frontvask. Da kan disse jobbe godt mot fargene du har som motlys, men også fungere godt sammen for å skape litt kontrast i ansiktet.

RØYK

I følge Nick Moran kan ikke vi se lys. Det vi kan se er objektene som belyses av lysets bølgelengder. Vi kan altså se belyste objekter, belysningskildene og hva det treffer, men ikke lysstrålen i seg selv.

Når en for eksempel observerer en lysstråle som strekker seg over scenen er det fordi lyset reflekteres fra små partikler i luften, som for eksempel støv eller røyk

Røyk, eller haze som vi egentlig liker å kalle det har stor påvirkning på showet ditt og kan få dårlige lamper til å se bra ut og bra lamper til å se dårlig ut.
Vi har flere typer scenerøyk og et par eksempler er:
Haze er den mest brukte og gir en atmosfærisk effekt som kan minne om «svevende støv». Den får strålen til lampa til å bli synlig og blir brukt i de fleste større konserter. Denne henger som regel lenge i lufta.
Fog er en tykkere variant og skaper en slags tykk tåke. Den kommer også som low-fog som svever rett over scenegulvet som skaper en mystisk atmosfære. Fog løser seg fortere opp enn haze.

Nøkkelen til bruk av haze er å ikke bruke for mye. En fin dis er nok til å få frem lysstråler fra lampene.
Sant nok så kan man se lysstrålene bedre med masse røyk, men da vil man også møte på et par andre problemer slik som at det blir utfordrende å skape kontraster og dybde i scenebildet.

Scenerøyk er veldig humørsykt når det kommer til temperatur og spesielt kulde. Det er derfor viktig å prøve å holde lokalet varmt og unngå at dører står åpent etter innlast.