Kulturrom ber Stortinget prioritere et løft for landets kulturlokaler. I vårt høringsinnspill til Statsbudsjettet peker vi på at gode rom og riktig utstyr er en forutsetning for et levende kulturliv over hele landet – og at nasjonale midler kan utløse lokal aktivitet, rekruttering og nye møteplasser der folk bor.

(Les høringsinnspillet nederst i saken)

 

Tirsdag 4. november deltok daglig leder i Kulturrom Karen Sofie Sørensen på åpen høring i Familie- og kulturkomiteen for å løfte fram betydningen av egnede kulturlokaler og vise hvilken effekt ordningen har på lokalt kulturliv over hele landet.

Under høringen takket Kulturrom for den økte satsingen de siste årene – en styrking som allerede gjør en reell forskjell for øvingslokaler og scener over hele landet. Samtidig ble komiteen minnet om at det fortsatt trengs et løft for å møte det store behovet i sektoren, og at midlene Kulturrom forvalter når aktører som ellers ikke har mulighet til å påvirke statsbudsjettet på egen hånd.

For å illustrere effekten av ordningen, løftet daglig leder fram en rekke konkrete eksempler fra hele landet:

Heartbox, Lillehammer – et tidligere rørleggerlokale er med 5,5 mill. fra Kulturrom forvandlet til et inkluderende kulturhus der barn, foreldre og frivillige møtes og skaper sammen.

Musikkverkstedet Byremo, Agder – som skaper kulturaktivitet og tilhørighet i distriktene, og har gjort en nedlagt Joker-butikk om til scene og møteplass for ungdom.

Samvirket i Fjaler, Vestland – der kommune og lokale krefter sammen har bygget om en tidligere butikk til et samlingssted for frivillighet, ungdom og profesjonell kunst.

Paradis skolekorps, Bergen – som med et beskjedent tilskudd og stor dugnadsånd forbedret akustikken i gymsalen, til stor verdi for både korps og nærmiljø.

I tillegg ble det vist til flere inspirerende eksempler – fra Perleporten i Honningsvåg til Bergen Kjøtt, Holmlia Kulturhavn og Saften i Leikanger – som alle demonstrerer hvordan små og målrettede investeringer skaper levende møteplasser, styrker lokalmiljø og bygger fellesskap.

Budskapet var tydelig: I en tid med presset kommuneøkonomi trenger ildsjeler og lokale kulturaktører en nasjonal heiagjeng som ser og prioriterer innsatsen deres.

Skriftelig høringsinnspill fra Kulturrom til Statsbudsjettet prop. 1 S (2025-2026)

ROM + UTSTYR = MULIGHETER

Tilgang til egnede lokaler er en avgjørende faktor for hele kulturlivets økosystem. Som nasjonal tilskuddsordning skal Kulturrom være en utløsende og avgjørende faktor for at det skapes flere gode scener, prøvelokaler og øvingsrom for musikk, teater og dans – på tvers av sjanger, alder og nivå.

Kulturrom er et viktig virkemiddel for å oppfylle kulturlovens mål om at alle, uansett hvor i landet de bor, skal ha mulighet til å utøve og oppleve kultur.

I år har Kulturrom fått økt ramme til fordeling, samt utvidet mandat for å bidra med mer veiledning knyttet til det å ta i bruk eksisterende bygg til kulturformål og til videreutvikling av satsingen på Grønnere investeringer i lokaler og utstyr.

Behov for et arenaløft
Til tross for økt ramme, er behovet for et nasjonalt arenaløft fortsatt stort. De siste årene er søknadsmengden til ordningen mer enn tredoblet og Kulturrom mottar i år over 1000 søknader fra stor bredde av aktører i hele landet.

  • NOU 2025: Musikklandet understreker: «Det er et stort udekket behov av egnede lokaler og arenaer for musikalsk aktivitet.» og «Et av mange suksesskriterier for å utvikle egnede lokaler for kultur, er en helhetlig kommunal arealplanlegging som tar hensyn til kulturen i steds- og byutviklingen.»
  • For kulturfrivilligheten er tilgang til egnede lokaler er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre et levende kulturliv over hele landet, men dette er en mangelvare (Kulturalliansen)
  • 4 av 5 lokaler som brukes til musikkøving er ikke egnet til formålet (Norsk Musikkråd)
  • Framtidens kulturlokaler er allerede bygget – det finnes et stort potensial i å ta i bruk eksisterende bygg

Vi savner at budsjettet sender et tydelig signal om videre opptrapping fordi vi ser den avgjørende verdien disse midlene har.

Nasjonale midler stimulerer lokal kulturaktivitet
En stadig mer krevende kommuneøkonomi, dyrtid og en usikker verdenssituasjon, påvirker det lokale kulturlivet på ulike områder, men en fellesnevner er at det blir stadig vanskeligere å gjennomføre nødvendige investeringer i gode kulturlokaler uten en opptrappa nasjonal satsing.

Nasjonale tilskudd kan være utløsende for kommunale investeringer, private midler og gavemidler. Dette styrker lokal kulturaktivitet over hele landet, danner grunnlaget for rekruttering, næringsutvikling og skaper gode lokalsamfunn.

Kap 6 Frivillighetspolitikken – Tilgang på lokaler
Etter at tilgang på egna lokaler har blitt løfta fram som et sentralt satsingsområde i flere stortingsmeldinger, strategier og utredninger, er det svært gledelig at det de tre siste årene har kommet en økning i potten som forvaltes av Kulturrom.

  • Kulturrom mottar spillemidler og i år er tildelingen på 86 MNOK
  • I tillegg forvalter fylkeskommunene 86 MNOK i Desentalisert ordning for kulturbygg
  • Til sammenligning er det over 2000 MNOK i spillemidler til nasjonal medfinansiering av idrettsanlegg

Kulturroms nedslagsfelt er flere tusen små og store kulturaktører over hele landet.

  • Kulturrom bidrar med avgjørende midler til investeringer i hverdagskulturbygg i nærheten av der folk bor.
  • Investeringer i øvingslokaler og scener bidrar dirkete til økt trivsel, bolyst, bli-lyst, inkludering, mindre utenforskap og bedre folkehelse.
  • Rom for kultur skaper trygge, fysisk møteplasser som er en bærebjelke i vårt demokratiske samfunn.

 

Del 3 kap 5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

De siste årene har vi sett at antall tiltak som finansieres over kulturandelen på spillemidlene øker, istedenfor å gi forutsigbarhet ved å styrke de eksisterende ordningene som er helt avgjørende for den kulturelle grunnmuren.

Det er positivt at Regjeringen ønsker å rydde opp og forskriftsfeste bruken av spillemidler til Kulturformål, Men når nesten 30 millioner kroner flyttes inn på spillemidlene, uten at overskuddet fra Norsk Tipping forventes å øke, gir dette lite forutsigbarhet for de som finansieres over spillemidler, og mindre handlingsrom til å prioritere økning til landes kulturlokaler.

Behov

Ettersom Familie- og kulturkomiteen i utgangspunktet ikke er involvert i endelig fordeling av spillemidler i mai 2026 er handlingsrommet ikke stort for å gjøre endringer. Kulturrom oppfordrer likevel Familie- og kulturkomiteen til å:

  • Gi et løft for landets kulturlokaler ved å gjøre dette til et prioritert satsingsområde i det videre arbeidet med forskriftsfesting av spillemidler
  • Følge opp den reviderte kulturloven og se på hvordan kultursektoren i fremtiden kan integreres i andre sektorområder – særlig knyttet til stedsutvikling for å sikre kultur i inn kommunenes overordna planverk.

Sammen skal vi jobbe for at kultur blir en naturlig del av samfunnets infrastruktur. Vi håper at dere også ser betydningen av å investere fellesskapets midler i vår felles framtid: I trygge og gode møteplasser som gir rom der mennesker møtes, deltar og skaper.

På vegne av alle våre søkere,

 

mvh

Karen Sofie Sørensen
Daglig leder, Kulturrom