Hopp til innholdet

Når kulturen biter seg fast – historien om Tou i Stavanger

Hvordan kan et forlatt industriområde bli en av landets mest levende møteplasser for kunst og kultur – og samtidig et fyrtårn for gjenbruk og grønn omstilling? Tou i Stavanger viser hvordan produksjon, formidling og utholdenhet kan skape både kulturelle og miljømessige ringvirkninger.

«Tou er et produksjons- og formidlingssenter for kunst og kultur. Eller et kreativt cluster» sier daglig leder Per Arne Alstad. I dag huser Tou rundt 250 profesjonelle kunstnere innen musikk, scenekunst og visuell kunst, og har fem scener i ulik størrelse. Til sammen arrangeres det rundt 450 publikumsrettede arrangementer i året, og besøket ligger på rundt 400 000.

Fra slum til kulturkraft

Historien starter i Stavanger Øst. Etter at industrien forlot området på 1970-tallet, sto store deler av bygningsmassen brakk. Da byutviklingsprogrammet Urban Sjøfront ble etablert på 2000-tallet, ble kunsten invitert inn for å gjøre området attraktivt. Men i stedet for å være en midlertidig gjest, ble Tou selve motoren for en langsiktig transformasjon.

«Tou virket som en magnet. På det meste hadde området rundt oss 300 kreative bedrifter, alt fra små enkeltmannsforetak til større arkitektkontor» forteller Alstad.

Produksjon og samhold som nøkkel

Fra starten av satset Tou på produksjon: atelierer, studioer og prøvesaler ble etablert. Dermed fikk kunstnere profesjonelle arbeidsforhold – og samtidig et fellesskap. Denne kombinasjonen skapte identitet, stolthet og en dugnadsånd som bidro til at gentrifiseringen ikke kunne «kjøre over» kulturmiljøet.

Klimabesparelser i praksis

Men historien om Tou handler også om miljø. Utgangspunktet for etableringen var å rehabilitere 13 500 kvadratmeter betongbygninger i stedet for å bygge nytt. Ifølge beregninger fra Asplan Viak har dette spart rundt 3 600 tonn CO₂ – tilsvarende å kjøre bil 565 ganger rundt jorden

Alstad innrømmer at mye av miljøarbeidet i starten var en kombinasjon av tilfeldigheter og ressursmangel.  «I 24 år har vi hatt fokus på å ta ut restverdi av ting andre kaster. Før var vi fattige, nå kaller vi det bærekraft» sier han

I dag er gjenbruk en integrert del av Tou: alle lokaler er møblert med brukt utstyr, matsvinn reduseres til et minimum, og rester fra kjøkkenet blir til nye produkter eller doneres videre til Kirkens Bymisjon.

Les mer om blant andre Tou Scene i rapporten Fyrtårn eller sinke? Framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen

Her kan du se foredraget til Per Arne Alstad som han holdt unner Kulturarenakonferansen 2024

En levende landsby

Tou omtales ofte som en landsby. Området huser over 200 leietakere, og hundrevis av mennesker jobber her daglig. Strukturen er løs og organisk – dørene er åpne fra morgen til midnatt, og samspillet mellom kunstnere, teknikere og aktører skaper kontinuerlig utvikling

«Resultatene kommer fordi folk snakker med hverandre. Vi har ikke alltid hatt planer eller sjekklister, men oftest går det riktig fordi det er bra folk involvert» sier teknisk leder Ole Reidar Gudmestad

Et sted som aldri blir ferdig

Bygningsmassen spenner fra slutten av 1800-tallet til 1960, og Tou står stadig i spenningen mellom vern, modernisering og videreutvikling. Alstad ser det som en styrke: «Tou var et byutviklingsprosjekt, og det er det fortsatt. Det er et sted som aldri blir helt ferdig» sier han

Daglig leder Per Arne Alstad under Kulturarenakonferansen 2024. Foto: Stian Tanberg

Når kulturen setter varige spor

I dag er Tou en selvsagt del av Stavanger, både som produksjonsmiljø, som publikumsarena og som premissleverandør i byutviklingen. Erfaringen viser at kultur kan gjøre mer enn å «varme opp» områder for kapital – den kan bite seg fast, skape varige verdier og bidra til en grønnere, mer inkluderende byutvikling.

«Vi greide å bite oss fast. Det gjør at det er umulig å bli kvitt oss – og det er nettopp poenget» avslutter Alstad.

Publisert: 29.09.2025

Endret: 29.09.2025