Kulturrom på Kulturytring

Hvordan kan kulturlokaler bli motorer i grønn samfunnsutvikling – heller enn sinker i omstillingsløpet?

Det var spørsmålet da vi, sammen med Norsk Kulturforum (NOKU), Norske kulturhus, inviterte til panelsamtalen «Fyrtårn eller sinke: Framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen» under årets Kulturytring.

Bakgrunnen for samtalen var rapporten Fyrtårn eller sinke: framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen, som vi lanserte i 2024 sammen med NOKU, Norske kulturhus. Den viste at potensialet og ambisjonene for grønn omstilling er store.

– «Vi fant vel egentlig ut at sektoren ikke er et fyrtårn ennå. Det har vært et stort ønske om å bli det, men man har mangla ressurser, kompetanse og midler til å gjennomføre det,» sa Karen Sofie Sørensen, daglig leder i Kulturrom, som også ledet samtalen.

Hun løftet frem Kulturroms nye satsing Grønnere investeringer – som vi lanserte i 2024, for å gi økonomisk drahjelp til aktører som vil omstille seg i grønn retning.

– «Vi ønsket å være en gulrot – et verktøy for å få i gang initiativer og samarbeid som kan gjøre en forskjell,» forklarte Sørensen.

Tre prosjekter – tre retninger

Samtalen løftet frem tre prosjekter som viser hvordan grønn omstilling kan skje i praksis:

1. Sambruk: Norske kulturhus og Film & Kino

Nina Hodneland fra Norske kulturhus presenterte et samarbeid som utforsker bedre ressursutnyttelse gjennom sambruk av saler og teknisk utstyr.

– «Vi har fått midler fra Kulturrom til et pilotprosjekt som skal utforske, teste og dokumentere hvordan teknologiske løsninger kan tilrettelegge for sambruk av utstyr til musikk, scenekunst og kinovisninger,» sa Hodneland.

Målet er å øke bruken av eksisterende saler og utstyr som i dag ofte står ubrukt store deler av døgnet, fordi lokalene ofte er forbeholdt ett formål.
– «Vi mener dette gir en unik mulighet for flere reelle flerbrukssaler – og dem er det mange av, særlig på konsertsiden.»

2. Grønn materialguide: Green Producers Tool

Kirsti Svenning fra organisasjonen Virvle og Green Producers Club fortalte om en helt fersk satsing: utviklingen av en grønn materialguide for kultursektoren.

– «Vi lager et konkret verktøy for alle som jobber med teknisk utstyr i kulturfeltet – enten det er sceneproduksjon, festivaler eller kulturhus. Guiden skal gi råd og anbefalinger som gjør det lettere å velge bærekraftige løsninger,» forklarte hun.

Prosjektet skal bidra til å redusere unødvendig forbruk og inspirere til mer sirkulær bruk av materialer og utstyr.

– «Mange ønsker å ta bedre valg, men mangler kunnskapen eller verktøyet. Det er det vi vil bidra med,» sa Svenning.

3. Flerbruk og ombygging: eTeateret i Lillesand

Toffen Gunnufsen presenterte planene for eTeateret – byens eneste store kulturlokale, bestående av en kinosal og en gammel turnhall.

– «Turnhallen brukes i dag av skolen på dagtid, men den har et langt større potensial. Vi ønsker å utvikle den til et moderne flerbrukslokale, tilgjengelig for hele kulturlivet i Lillesand,» fortalte han.

Med støtte fra Grønnere investeringer er det nå igangsatt en mulighetsstudie for å kartlegge hva som må til for å realisere planene.

– «Dette handler om å se på eksisterende rom med nye øyne. I stedet for å bygge nytt, kan vi bygge om og bruke bedre,» understreket han.

Eksisterende bygg som samfunnsarena

Samtalen ble rundet av med en tydelig oppfordring fra Karen Sofie Sørensen:
– «Smartere bruk av bygg og våre felles ressurser er et viktig tiltak for et grønnere kulturliv. Når slike tiltak er gjennomført, blir det også lettere å være de arenaene for samfunnsendring som kulturlivet ønsker å være.»

I tillegg til samtalen lanserte vi et utdrag fra håndboken Kultur i eksisterende bygg – et praktisk verktøy for aktører som ønsker å ta i bruk eksisterende bygg til kulturformål. Hele håndboken lanseres i 2026.

Under programposten Kultur som motor i stedsutvikling løftet vi frem tre gode eksempler på hvordan gamle bygg kan få nytt liv som inkluderende kulturarenaer. Sammen med arkitekt Nora Dyrvik og en ny håndbok, utforsket hvordan kulturfeltet kan drive sosial, økonomisk og miljømessig bærekraftig byutvikling.

En privilegert mulighet til å skape noe varig

Karen Sofie Sørensen minnet innledningsvis om at kulturlivet lenge har vært best i klassen på å ta i bruk tomme bygg.

– “Det å ta over og drive gamle bygg er noe av det mest bærekraftige vi kan gjøre. Det er sirkularitet i praksis og det gir lavere kvadratmeterkostnader som muliggjør kunstnerskap, frivillighet og lokalt eierskap.”

Tre inspirerende eksempler

Bergen Kjøtt: Fra fabrikk til kulturell drivkraft

Eva Rowson fra Bergen Kjøtt, fortalte om hvordan et tidligere industribygg fra 1905 er blitt et kulturlaboratorium med 128 studioer og hundrevis av kunstnere, musikere og filmarbeidere:
– “Vi feirer ikke bare at bygget er i drift – vi feirer hver eneste dør vi får på plass. Selv et universelt toalett kan være transformativt. Dette handler om å vise inkludering og tilgjengelighet fysisk i rommet.”

Bygget er kjøpt av stiftelsen Bergen Kjøtt med støtte fra kommunen og private investorer. De betaler nå ned lån fremfor å bruke midler på økende leiepriser – noe som gir langsiktig stabilitet.

Kulturhjerte Lillehammer: Fra rørleggerbutikk til inkluderende scene

Vivian Haverstadløkken fortalte hvordan integreringsprosjektet for barn og unge fikk nytt hjem i en tidligere rørleggerforetning. Etter mange år med midlertidige lokaler kom endelig muligheten:
– “I juni i fjor ringte en eiendomsutvikler og spurte om vi ville bruke det gamle Ramsøy-bygget. Det var en rørleggerbutikk med høyt tak, og vi visste umiddelbart at dette kunne bli noe stort.”

Med midler fra blant annet Kulturrom og Sparebankstiftelsen er nå 13,5 millioner kroner sikret til ombygging. Det nye huset skal romme scene, teater, dansesal, gamingrom og produksjonslokaler:
– “Vi bygger ikke bare et hus, vi bygger et hjem. Dette er ikke et signalbygg, men en sosial infrastruktur for tilhørighet.”

Kulturbygda Dale: Fra samvirkelag til kraftsenter

Ingeborg Opdøl Tysnes, kultursjef i Fjaler kommune, fortalte hvordan Fjaler kommune kjøpte det gamle Coop-bygget i sentrum og forvandlet det til et kulturhus med storsal, studioer og kontorer.
– “Vi kjøpte bygget for 5 millioner. Det sto fortsatt med frysedisker og butikkreoler.»

Gjennom samarbeid med det ideelle aksjeselskapet Preform, som står for produksjon og drift, har huset fått en unik blanding av lokal medvirkning og profesjonell kunst:
– “Vi ville ikke ha et glanset hus som ingen har råd til å bruke. Dette er et kulturhus for alle.”

Håndbok for kultur i eksisterende bygg

Arkitekt Nora Dyrvik presenterte en liten smakebit fra Kulturroms kommende håndbok Kultur i eksisterende bygg, som vi lanserer i 2026. Håndboken skal gjøre det enklere for kulturaktører med å navigere regelverk, driftsmodeller og tekniske krav.

– “Ved å ombruke bygg reduserer vi klimautslipp med opptil 50 %, men regelverk og tekniske krav, som TEK17, er ofte tilpasset nybygg. Håndboka skal gjøre det enklere å få til bruksendring og inspirere til transformasjon.”

Hun pekte også på at dagens plan- og bygningslov mangler egen kategori for kulturlokaler, noe som gjør at mange kulturprosjekter må finne kreative veier rundt kravene:
– “Kultur fortjener samme posisjon i arealplanlegging som idrettsanlegg og kjøpesentre.”

En oppfordring til handling

Sørensen avsluttet sesjonen med en klar oppfordring:
– “Grønnere investeringer, lokale partnerskap og kompetanseutvikling kan bli et vendepunkt for hvordan vi tenker kultur og bygg. Fremtidens kulturlokaler finnes allerede – de trenger bare nytt liv.”