Hopp til innholdet

Kulturrom kommenterer: Statsbudsjettet 2022 og regjeringsplattformen

Tirsdag 12. oktober la den avtroppende regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Og dagen etter lanserte den påtroppende regjeringen sin regjeringsplattform.

Her er en oppsummering av det vi mener er de viktigste momentene og hva dette vil ha å si for kultursektoren og landets kulturrom fremover.

Statsbudsjettet 2022

For kulturen er det få overraskelser, ingen større kutt eller satsinger i budsjettforslaget fra den avtroppende regjeringen. Les hele budsjettforslaget her. 

I Kulturrom savner vi en satsing på lokaler, midler til gjenoppbygging av sektoren og er bekymret over at stadig flere nye tiltak foreslås finansiert av kulturens andel av spilleoverskuddet.

Satsing på kulturlokaler uteblir

Vårt viktigste innspill til budsjettet er at vi også i år savner en tydelig nasjonal satsing på kulturlokaler. Vi ser at det mer enn noen gang er viktig med en tilskuddsordning som kan bidra til en langsiktighet for landets kulturrom – også etter krisen.

Spillemidler

De siste årene har vi sett at antall tilskudd som skal fordeles over kulturandelen i spillemidlene øker, istedenfor å gi forutsigbarhet og å styrke de eksisterende ordningene med fokus på den kulturelle grunnmuren. Også i budsjettforslaget for 2022 fortsetter denne trenden og selv om de nye tiltakene er gode skulle vi ønske at regjeringen kunne finne midler til dette i statsbudsjettet. (Del 3 kap 5.2.1 Tildeling av spillemidler til kulturformål i 2021)

Fart ut av krisen – hvor er midler til gjenoppbygging?

I en pressemelding om budsjettet fremhever Kulturdepartementet at det vil bli vurdert å styrke eksisterende ordninger eller finne nye virkemidler for å gjenoppbygge kultursektoren etter pandemien. Dette vil skje etter Norsk Kulturråd og Norsk filminstitutt har levert sin rapport i desember.

“Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt har fått i oppdrag å utarbeide ei oversikt over langsiktige konsekvensar av pandemien og kva utfordringar og moglegheiter han har gitt for kulturfeltet. Utifrå dette vil eksisterande og eventuelt nye verkemiddel bli vurderte som moglege tiltak for å gjenoppbygge og utvikle dei ulike delane av kultursektoren.”

Sammen med flere andre aktører i kulturfeltet stiller vi oss spørrende til hvorfor det ikke allerede nå er satt av midler til det videre gjenoppbyggingsarbeidet. Vi vet at store deler av kulturlivet fremdeles opplever betydelige konsekvenser av koronapandemien selv om samfunnet nå er gjenåpnet. Det bør settes av midler til gjenoppbyggingsarbeidet også i 2022. Det er også viktig å se på de delene av næringen som har fått størst konsekvenser av nedstengningen, og at det settes igang flere tiltak som nå kan gi fart ut av krisen. Det kan være behov for midler til omstilling, lånegarantier for å sikre likviditet eller ekstra midler knyttet til oppfølging av Grønt veikart for kultursektoren.

Kulturrom fikk tildelt 10 ekstra millioner i slutten av september og lanserte ordningen Restart kulturrom som skal gi kulturlivet mulighet til å saste på utbedringer og kompetansebygging som styrker feltet inn i den påbegynte gjenåpningsfasen. Dette ser vi er svært kjærkomne og nødvendige midler som bidrar positivt i tiden framover, men det er behov for ekstraordinære midler av denne typen også framover. Vi ser at det er et enormt behov for tilskudd til å gjøre nødvendige investeringer for fremtiden og håper det vil komme en styrking av eksisterende virkemidler.

 

Regjeringsplattformen

Hurdalsplattformen ble lagt fram av AP og Sp onsdag 13. oktober og sender noen viktige signaler om fremtidige satsinger. Det er fremdeles ikke helt sikkert hvilke av disse tiltakene som vil vise seg i det justerte budsjettforslaget for 2022, men det peker i en retning av mer midler til kulturfeltet, en styrking av det lokale kulturlivet og frivilligheten.

Både regjeringspartiene og SV har de siste årene fremhevet at det skal være et nasjonalt ansvar å sikre en infrastruktur av egnede lokaler for å sikre kulturaktiviteter i hele landet og har vist at de vil styrke satsingen på Kulturrom og desentralisert ordning for regionale kulturbygg. De har også løftet behovet for  en opprydning i kulturens andel av tippemidlene, noe som vil kunne gi mer midler til å styrke satsingen på kulturlokaler over hele landet.

De tre viktigste punktene fra plattformen:
(Les hele Hurdalsplattformen her)

1% til kultur

Den viktigste overordna lovnaden er at regjeringen ønsker å gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent.

Innføre regionale kulturfond

Et av de nye tiltakene som legges fram i plattformen er regionale kulturfond. Dette er en seier for det lokale kulturlivet og vil gi mulighet for å få tilskudd til konserter og forestillinger for firvillige lag og foreninger og til arrangement i samarbeid mellom profesjonelle aktører og amatørfeltet. Rett og slett fylle landets scener med enda mer innhold.

Styrke frivilligheten og tilgang på lokaler

I plattformen slår regjeringen fast at de vil styke frivilligheten og skriver “Frivilligheita skal ha god tilgang på lokale, anlegg og utstyr”.

 

Det er også en positiv nyhet av den påtroppende regjeringen vil sikre rettighetsfestet full momskompensasjon og det samme er en uttalt satsing på det frie feltet. Vi håper vår nye kulturminister vil få til en opptrappet satsing på kultur som næring og sette av midler til gjennoppbygging av sektoren selv om det ikke er beskrevet i plattformen.

Kulturrom ser frem til det videre arbeidet og vil delta med høringsinnspill og arrangere møteplasser for å synliggjøre behovet for egnede kulturlokaler også i den kommende stortingsperioden.

Mvh

Karen Sofie Sørensen
Daglig leder i Kulturrom

 

Karen Sofie Sørensen. Foto: Jonathan Vivaas Kise

Karen Sofie Sørensen Daglig leder i Kulturrom. Foto: Jonathan Vivaas Kise

Fra Hurdalsplattformen

Kultur og frivilligheit: Ein kultur å leve av og for (side 68)

Kulturen bidrar til å skape både levande lokalsamfunn og eit godt liv for den enkelte. Regjeringas kulturpolitikk vil derfor støtte opp under eit ope, inkluderande og mangfaldig kulturliv i heile landet og leggje til rette for eit kontinuerleg samspel mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen.

Regjeringa vil gjennomføre eit nytt kulturløft som skal komme heile landet til gode, og særleg satse på den lokale og regionale kulturen. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av kven dei er, og kor dei bur.

Respons fra feltet

Respons på budsjettet:

  • Norsk Jazzforum savner blant annet at at det ikke legges opp til noen form for stimulerende eller kompenserende tiltak som følge av pandemien. Les sak på ballade 
  • Norsk Musikkråd savner midler til gjenåpning og til at det satses på musikkfeltet ved fordeling av et stadig større spilloverskudd: – Tvert imot foreslår kulturministeren å finansiere enda flere formål som egentlig hører hjemme på statsbudsjettet finansieres over spillemidlene. Hvis ikke noe annet flyttes ut, er det vanskelig å se rom for økning til verken Frifond, regionale kulturbygg eller Kulturrom. Les saken på Norsk Musikkråd sine nettsider.
  • Kulturrådet løfter fram at det vil være viktig at det eksisterende virkemiddelapparatet på kultursektoren styrkes. Les Kulturrådets innspill til budsjettet.
  • Kulturalliansen kaller budsjettet en «nedtur for kulturfrivilligheten» og savner mer midler til kulturlokaler. Les Kulturallansens innspill her.
  • Virke er “skuffet er vi over den manglende satsingen på kulturnæringen etter krisen og reduksjon i momskompensasjonen til frivilligheten. Vi etterlyser også bærekraftstiltak i kjølvannet av anbefalingene i Grønt veikart for kunst- og kultursektoren.” Les mer på Virke sine hjemmesider.

 

Respons på regjeringsplattformen: