Dag 1 – mandag 2. mars (Bergen Kjøtt)

Status 2026

Fagsamlingen ble åpnet med den tradisjonelle statusoppdateringen om situasjonen for norske scener og sceneteknikere i året som kommer. Samtalen så på hvilke strukturelle endringer som skjer i bransjen, og hva dette betyr for drift, sikkerhet og arbeidshverdagen i feltet, teknologi og økonomiske rammevilkår. Samtalen så også på hvor bransjen står nå: hva som vokser, hva som er under press, og hva arrangører, teknikere og kulturaktører bør forberede seg på i året som kommer. Temaer som økonomi, publikumsutvikling, rekruttering, teknologisk utvikling og nye måter å bruke kulturarenaer på sto sentralt.

Samtalen ble ledet av daglig leder i Kulturrom, Karen Sofie Sørensen, og samlet et panel med representanter fra utdanning, arbeidstaker- og arrangørsiden: Hans Peter Jenssen (Fagskolen i Oslo og lysdesigner/scenograf), Jenny Ulleland (Norske Kulturarrangører) og Irene Bjørke (lydtekniker og styremedlem i Creo).

Paneldeltakerne innledet med korte refleksjoner om situasjonen i bransjen før de gikk over i en felles samtale.

Modernisering av scenemaskineri

Innlegget ble holdt av Kai Vidar Bech og Dag Olaf Aastebøl fra Tråd AS. De tok for seg hvordan kulturhus kan forlenge levetiden til scenemaskineri gjennom oppgraderinger fremfor full utskifting. Mekaniske komponenter er ofte svært robuste og kan fungere i flere tiår, mens styresystemene gjerne har en langt kortere teknologisk levetid. Gjennom levetidsanalyser, utvidet periodisk kontroll og generaloverhaling kan eksisterende mekanikk ofte gjenbrukes og kombineres med moderne styringssystemer, noe som kan gi både bedre funksjonalitet, økt sikkerhet og store økonomiske og miljømessige besparelser.

De påpekte blant annet at «de mekaniske tingene er bunnsolide, mens kontrollsystemet ofte blir utdatert først», og at «vips kan et scenemaskineri som er 30 år gammelt få 50 nye år med levetid etter en generaloverhaling». De fremhevet også at modernisering av styresystemer kan gi nye muligheter, som mer presis styring, samløft mellom flere trekk og bedre sikkerhets- og målesystemer. Samtidig understreket de betydningen av systematisk vedlikehold, god dokumentasjon og langsiktig planlegging for å sikre trygge og fremtidsrettede scenetekniske installasjoner.

Give Music A Chance

Christian Lund fra Give Music A Chance (GMAC) presenterte arbeidet til den ideelle organisasjonen, som siden 2019 har samlet inn, reparert og satt brukte musikkinstrumenter og teknisk utstyr tilbake i sirkulasjon. Målet er å gjøre musikk mer tilgjengelig for barn og unge – særlig gjennom utlån, verksteder og åpne møteplasser. Instrumenter samles blant annet inn via miljøstasjoner i Bergen, repareres av fagfolk og frivillige, og gjøres tilgjengelige gjennom organisasjonens egen Instrumentbank, der ungdom kan låne instrumenter gratis.

Lund fortalte at organisasjonen på få år har samlet inn over 1500 instrumenter, og at arbeidet kombinerer bærekraft, reparasjon og sosial inkludering. De påpekte: «Alt som kan gjenbrukes til å skape musikk, prøver vi å reparere.» Samtidig handler arbeidet om mer enn utstyr: GMAC bygger også møteplasser for unge gjennom åpne øvingsrom, jamkvelder, konserter og verksteder der ungdom kan lære å reparere instrumenter selv.

Organisasjonen samarbeider også med bibliotek, ungdomshus og andre kulturaktører for å spre modellen til flere steder, og arbeider aktivt for å senke terskelen for å delta i musikkmiljøer. Som Lund oppsummerte: «Poenget vårt er å få instrumenter og utstyr tilbake i bruk – helst i hendene til barn og unge.»

Psykisk bærekraftig arbeidshverdag

Samtalen ble ledet av psykolog Inger-Johanne Borch Rove, med Joakim Aadland (Balansekunst), Lisa Haugland Bøthun (scenetekniker ved USF Verftet) ogMichael Bjørnaali (freelance lydtekniker og scenetekniker ved USF Verftet) i panelet. Samtalen bygget videre på fagsamlingen i 2025 og tok opp hvordan arbeidshverdagen i sceneteknisk bransje kan påvirke psykisk helse, blant annet gjennom høyt ansvar, uforutsigbare arbeidstider, lange dager og sterke forventninger til leveranse.

Panelet beskrev en arbeidshverdag der teknikerne ofte bærer stort ansvar for at arrangementer skal fungere, samtidig som arbeidet foregår under tidspress og med liten margin for feil. De påpekte at «teknikere ofte er usynlige helt til noe går galt», og at belastningen kan bli ekstra stor fordi «det er vanskelig å si nei til ting man egentlig synes er veldig gøy». Samtalen løftet også frem hvordan konstant tilgjengelighet, turnéliv og uregelmessige døgnrytmer kan påvirke både søvn og restitusjon.

Flere strukturelle utfordringer i bransjen ble diskutert, blant annet alkoholkultur, manglende rutiner for varsling og et arbeidsliv preget av mange frilansere. Panelet understreket at endringer ikke bare kan ligge på individnivå, men også krever tydeligere systemer og ansvar hos arbeidsgivere og arrangører. Samtidig ble betydningen av kollegastøtte, åpenhet og grunnleggende selvivaretakelse fremhevet. Som et konkret råd ble det blant annet sagt: «Det er viktig å ta vare på kroppen og ta pauser – kom deg bort fra venue, gå en tur eller gjør noe helt annet.»

Samtalen pekte dermed på behovet for både økt bevissthet, bedre rutiner og en mer bærekraftig arbeidskultur i bransjen, slik at teknikerne kan stå i yrket over tid.

På jakt etter mørket – kreative løsninger

Innlegget ble holdt av Ingeborg Staxrud Olerud, lysdesigner og scenekunstutøver basert i Oslo. Hun arbeider hovedsakelig med teater og dans i både det frie feltet og på institusjonsteatre, og tok utgangspunkt i hvordan sterke sceniske uttrykk kan skapes med begrensede ressurser – gjennom kreativ bruk av rom, lys og samarbeid i den kunstneriske prosessen.

Olerud viste blant annet hvordan arbeid med små budsjetter og turnébaserte produksjoner kan fremme oppfinnsomhet i stedet for å begrense det kunstneriske uttrykket. Med eksempler fra egne produksjoner beskrev hun hvordan lysdesign ofte utvikles som en del av en større kunstnerisk prosess, der rom, lyd, bevegelse og publikum spiller like stor rolle som selve lyset. Hun påpekte også at «det er ikke alltid så knyttet til lyset – man kan like gjerne jobbe med andre parametere som lyd eller bevegelse» når man utvikler sceniske uttrykk.

Et sentralt case i foredraget var forestillingen Psychedelic Cave, utviklet sammen med scenekunstner Mia Habib. Her arbeidet teamet målrettet med å skape total mørklegging – en fullstendig blackout – for å undersøke hvordan publikum opplever rom, lyd og egen kropp når synssansen forsvinner. Erfaringen var at selv minimale lyskilder kunne bryte illusjonen. Som hun beskrev det: «En bitte liten lyskilde kan ta oss vekk fra illusjonen av å være alene i mørket.»

Foredraget viste også hvordan tydelige kunstneriske valg kan gjøre produksjoner mer fleksible. Ved å samle uttrykket rundt noen få sterke grep – i stedet for mange små – kan man oppnå stor effekt med begrenset utstyr. Olerud oppfordret til å bruke arkitektur, eksisterende materialer og utradisjonelle løsninger mer aktivt i scenekunstproduksjon, og understreket betydningen av dialog og kunnskapsdeling mellom kunstnere og tekniske miljøer.

SHOWSTOP – forventningsavklaringer og sikkerhet

Bolken ble ledet av Stian Strømseth, seniorrådgiver og partner i S Plan, et selskap som arbeider med arrangementsikkerhet og publikumslogistikk. I en innledning presenterte han verktøy for å systematisere sikkerhetsarbeid i kulturhus og på spillesteder, blant annet gjennom klassifisering av arrangementer, risikovurdering og tydelige rutiner for såkalt «showstop» – situasjoner der et arrangement må stanses av hensyn til sikkerhet.

Strømseth understreket at teknisk personell ofte sitter i en nøkkelposisjon i sikkerhetsarbeidet, fordi de kjenner bygget, produksjonen og arbeidsforholdene best. Samtidig kan uklare ansvarsforhold skape usikkerhet. Som han påpekte: «Ofte tror jeg utfordringen kan løses med ansvarsavklaringer – og motsatt kan manglende avklaringer føre til problemer.» Han løftet også frem noen grunnleggende forhold alle venues bør ha kontroll på, blant annet maksimal publikumskapasitet, frie og tydelige rømningsveier og klare rutiner for hva som skjer dersom brannalarmen går.

I panelsamtalen deltok Priscilla Alejandra Miranda Navas (freelance tekniker, Bergen Kjøtt) og Ruben Lervåg (teknisk ansvarlig ved Kilden teater og konserthus). Samtalen tok for seg hvordan sikkerhetsarbeid fungerer i praksis, særlig i møtet mellom turnerende produksjoner og lokale venues. Begge understreket betydningen av tydelig kommunikasjon før produksjonen ankommer. Navas pekte på at mangelfull informasjon kan skape utfordringer i gjennomføringen, mens Lervåg beskrev hvordan Kilden arbeider systematisk med ansvar og roller – blant annet gjennom en tydelig definert arrangementsansvarlig som møter produksjonen ved ankomst og går gjennom sikkerhetsrutiner.

Panelet diskuterte også hvor krevende det kan være å stoppe et show dersom en situasjon oppstår. Lervåg understreket at dette må være avklart og øvd på i forkant: «Det er jo på en måte umulig å stå i – så det må man ha øvd på.» Samtidig ble det fremhevet at teknisk personell både har rett og plikt til å si ifra dersom noe er uforsvarlig, og at en kultur for å støtte slike beslutninger er avgjørende for trygg gjennomføring av arrangementer.

Samtalen løftet dermed frem behovet for tydeligere forventningsavklaringer, bedre kommunikasjon mellom produksjon og venue, og klare rutiner for ansvar og beslutninger når sikkerheten står på spill.

Dag 2 – Tirsdag 3. mars (Grieghallen)

Nettverk i kulturhus – praktisk bruk 2.0

Under samlingen ble en oppdatert versjon av Kulturroms nettverkskurs presentert. Kurset, som nå har fått navnet Praktisk bruk av nettverk, er utviklet som et konsentrert og praksisnært opplegg som skal gi teknikere bedre systemforståelse og økt trygghet i arbeid med moderne lydnettverk.

I kurset tok Jonas Barsten og Johan Kristian Berntsen deltakerne gjennom hvordan nettverk faktisk brukes i liveproduksjon og daglig drift. Gjennom konkrete eksempler viste de blant annet hvordan struktur, navngivning og riktig oppsett kan gjøre systemene mer oversiktlige, og hvordan man kan identifisere flaskehalser, feilsøke effektivt og legge til rette for gjestende produksjoner.

Sesjonen ga deltakerne både praktiske verktøy og rom for spørsmål og erfaringsdeling. Målet var å gjøre teknikere bedre rustet til å håndtere nettverksbaserte systemer i kulturhus og på spillesteder – og bidra til mer stabile løsninger, færre feil og en mer forutsigbar produksjonshverdag.