Oppsummering: Kultur lønner seg – men hvem tør å satse? / Kulturrom på The North West i Ålesund

I programbeskrivelsen sto det «Kultur bygger byer, tiltrekker talenter og skaper nye muligheter – likevel kvier mange seg for å satse.» Karen Sofie Sørensen fra Kulturrom åpnet arrangementet med å utfordre oppfatningen om at kultur er en utgift heller enn en investering. Hun understreket hvordan kultur kan være en drivkraft for både økonomisk og sosial verdiskaping, og nevnte flere steder der kulturlokaler har blitt motorer i lokalsamfunnet.

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Trude Storheim (AP), understreket i sitt åpningsinnlegg kulturens rolle som samfunnsbygger. Hun trakk fram en analyse fra Voss, hvor hun tidligere har vært kultursjef og festivalsjef, som viste at et levende musikkliv og festivalen Vossa Jazz gir kommunen en økonomisk gevinst på omkring 272 millioner kroner i verdiskaping og 535 millioner i form av innbyggere som velger å bo der.

«Kulturpolitikk er ikke bare glasuren på toppen av kaka. Det er samfunnspolitikk,» understreket Storheim. Hun trakk fram regjeringens arbeid med kultur- og likestillingsstrategien, og hvordan behovet for egnede lokaler er en viktig utfordring. Regjeringen har styrket den desentraliserte ordningen for kulturbygg og Kulturrom, men Storheim vektla at det viktigste grepet er å utvikle bygg som allerede eksisterer og fylle dem med aktivitet – noe som er bærekraftig på alle måter.

Avslutningsvis knyttet Storheim kulturens rolle til årets hovedtema for The North West: tillit. Hun beskrev hvordan kulturlivet er en viktig arena for tillitsbygging. «For at folk skal bo, leve og trives over hele landet, må vi satse på vei, strøm, næring og arbeidsplasser. Men vi må også satse på det som binder oss sammen,» avsluttet hun.

Arkitekt Nora Dyrvik presenterte «Hvilke muligheter har Ålesund til å satse på kulturen og bli et foregangseksempel?» Hun viste at kultur omfatter mer enn bare scener – det handler om øvelokaler, studioer, hverdagskulturhus, verksteder og møteplasser. Dyrvik jobber med en håndbok for å øke bestillerkompetansen til kulturaktører når de skal ta i bruk eksisterende bygg, basert på intervjuer og casestudier fra hele Norge.

Dyrvik påpekte at bydebatten ofte fokuserer på fasader og estetikk, men at innholdet og aktivitetene inne i byggene er minst like viktig. Hun nyanserte også bildet av Ålesund som «jugendbyen» ved å løfte fram at byens identitet finnes i alle byggeperioder – ikke bare i én arkitektonisk stil. Vi må se verdien i de alminnelige byggene som ikke er vernet, men som likevel har en viktig historisk og praktisk verdi.

Særlig fremhevet hun gode transformasjonsprosjekter fra hele landet, der eksisterende bygg har fått nytt liv som kulturarenaer. Dette er ikke bare klimavennlig, men også økonomisk fordelaktig siden riving og nybygg ofte gir så høye kvadratmeterpriser at lavterskeltilbud ikke får plass. I Ålesund har man allerede begynt å aktivere flere bygg på sørsida, noe som gir mulighet for medvirkning og å tilpasse tilbud til byens reelle behov. Dyrvik argumenterte for at det nå er tid for å se på mer permanente løsninger.

Signe Brink Wehl, kunstfaglig sjef i Roskilde Festivalgruppen, presenterte «Festival som samfundsbygger: Hvordan Roskilde Festivalen har bidratt til stedsutvikling, fellesskap og kulturell bærekraft.» Hun viste hvordan den 54 år gamle festivalen, som drives 100% non-profit, har utviklet seg til å bli Nordeuropas største ungdomskulturelle fellesskap.

Wehl understreket viktigheten av at festivalen ikke bare eksisterer i de åtte dagene arrangementet pågår, men fungerer som en kontinuerlig samfunnsbygger og stedsutvikler året rundt. Hun beskrev hvordan festivalen har skapt et varig community og en «by for fellesskap» der frivillighet er hjertet i virksomheten, med aktiv involvering av både foreningslivet og unge. Eksempler inkluderte hvordan lokale foreninger som volleyballklubber engasjeres som en integrert del av festivalopplevelsen, og hvordan arkitektstuderende har vært med på å designe nye områder til festivalen.
Hun fremhevet festivalens kombinasjon av musikk, kunst og aktivisme.

Wehl presenterte festivalens strategiske fokus med fire hovedprinsipper: å skape verdi utover seg selv, å være plattform for nye ideer, å styrke kunstens rolle i samfunnet, og å engasjere og skape nye partnerskap. Hun viste også hvordan utopi og håp fungerer som omdreiningspunkt for festivalens virksomhet.
Særlig relevant i denne sammenhengen var presentasjonen av «Musicon» – en transformasjonsområde der festivalen bidrar i permanent stedsutvikling. Her har festivalens verdier og praktiske erfaringer formet et helt nytt byområde i Roskilde. Dette viser hvordan midlertidige kulturarrangementer kan føre til varig stedsutvikling og lokalt engasjement gjennom hele året.

Thomas Holth fra Steen & Strøm presenterte «Økern Sentrum – den nye hovedstaden øst i Oslo», hvor han særlig fokuserte på den fundamentale endringen i tilnærmingen til områdeutviklingen. Et sentralt budskap var overgangen fra den opprinnelige planen om et tradisjonelt kjøpesenter til en helhetlig visjon hvor kultur står sentralt i stedsutviklingen.

Holth understreket at de nå ser kultur som et avgjørende element for å sikre at folk skal trives i det nye byområdet. Dette representerer et viktig skifte i tankegangen til kommersielle eiendomsutviklere som Steen & Strøm, som nå erkjenner at kvalitative aspekter som kulturopplevelser har direkte innvirkning på områdets attraktivitet og økonomiske bærekraft.

Som konkret eksempel trakk han fram samarbeidet med Nationaltheatret om oppsetningen «Døden på Oslo S» – en type midlertidig kulturarrangement som bidrar til å skape interesse og aktivitet i området allerede før den permanente utviklingen er ferdig. Dette illustrerer hvordan de aktivt bruker kultur som et strategisk verktøy i byutviklingen.

Holth var også tydelig på kontrastene mellom dagens situasjon – det han beskrev som en «asfaltjungel» og et «grått ødeland» – og visjonen om å transformere området til et levende, kulturbasert bysentrum. Presentasjonen viste hvordan planen setter av betydelige arealer (minimum 5.000 m²) spesifikt til kulturformål, og hvordan disse er strategisk plassert for å skape et attraktivt bygulv.

Avslutningsvis understreket han at denne satsingen på kultur ikke er filantropi, men en bevisst strategi basert på erkjennelsen av at fremtidens bysentra må tilby mer enn bare handel for å tiltrekke seg mennesker og skape liv. For eiendomsutviklerne blir kultur dermed et middel for å sikre langsiktig verdiskaping i et område som ellers ville risikert å bli et livløst kommersielt senter.

I den påfølgende panelsamtalen, ledet av Karen Sofie Sørensen, ble panelet utvidet med Hallgeir Isdahl, samfunnsøkonom og styreleder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest, og Martin Eia-Revheim, hussjef for Sentralen i Oslo og leder for eiendom og prosjekter i Sparebankstiftelsen DNB.
Hallgeir Isdahl diskuterte det empiriske belegget for at investering i kultur er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og understreket at byutvikling og kulturinvesteringer tar tid før gevinstene materialiserer seg.

Martin Eia-Revheim, med sin erfaring fra transformasjonen av to gamle bankbygg til kulturhuset Sentralen, advarte mot tendensen til å bygge for store «ikonbygg» for kultur. Han argumenterte for at kulturhus må tilpasses stedets skala og behov – mindre steder trenger ikke store bygg som blir vanskelige å drifte. Martin jobber med en bok om prosjektledelse og viste til at kun ett av 200 prosjekter lykkes på mål, tid, og budsjett. Her har kulturaktører en jobb å gjøre og må bruke sin kompetanse til å planlegge gjennomførbare prosjekt.

Thomas Holth fortalte at kulturutviklingen på Økern representerer noe helt nytt for eierne. De har valgt en åpen tilnærming hvor de sier «ja» til initiativer fra kulturaktører, vel vitende om at ikke alt vil fungere. Om lønnsomheten sa han: «Det kan være vanskelig å sette kroner på dette, men det vil koste for mye dersom vi ikke gjør det.» Dette illustrerer en ny forståelse av at fravær av kultursatsing også har en pris.

Panelsamtalen munnet ut i en erkjennelse av at selv om kultur beviselig lønner seg, krever det visjonære aktører som tør å tenke langsiktig og se verdien utover det umiddelbart målbare. Konklusjon: «Kultur lønner seg – så hvorfor tør så få å satse?»

Her er en beskrivelse av programmet og paneldeltakerne

Takk til alle innledere og paneldeltakere for gode perspektiver! Og til den viktige samfunnsarenaen The North West for bra samarbeid.