Antagelig har vi allerede revet mange av dem. Noen bygg blir revet til tross for massive protester, de aller fleste forbigår i stillhet. På arkitektstudiet blir det sagt at det ikke skal bygges nytt når studentene blir voksne arkitekter. Praksisen skal dreie seg i større grad om transformasjon og gjenbruk.
Når man beveger seg rundt i Norges byer ser man ofte en heisekran. Det er ikke så rart, da tall fra SSB forteller oss at det bygges ca 4 500 bygninger av betydelig størrelse hvert eneste år, da er småhusbebyggelse og mindre konstruksjoner trukket fra. Det bygges med andre ord mer enn tolv store bygg om dagen, og rives ni samme dag. I overkant av 3 300 bygg rives årlig, også her utelatt småhus.(1)
I denne statistikken finnes det mange bygg med stor arkitektonisk, kulturell og historisk verdi. Siemens-bygget i Trondheim, Sentralbadet i Bergen og Y-blokka i Oslo er noen eksempler. Det rives også mange bygninger som ikke får medieoppslag, mange av dem en del av etterkrigstidens industrilandskap. Hvilke konsekvenser har dette og hvilket potensial er det vi river vekk?