– Det er livet ditt hvis det er dette du har lyst til å drive med.

– Det som er spesielt med Grünerløkka lufthavn, og som jeg synes er veldig kult, er at det ikke bare er musikk.

Det forteller Jørgen “Sissyfus” Skjulstad, en av de som bruker lokalene i Toftes gate 69. De bruker lokalene til en mengde forskjellige kreative utløp. 

– Det er tverrfaglig, vi har til og med en tegneserieavdeling. Så det er musikk, dans, kunst – til og med tegneserier i samme hus. 

I det kombinerte studioet og øvingsrommet er det mye egenlaget dekor. Utstyret der bærer preg av bruk og vedlikehold, med mye teip og klistremerker, og på en av veggene inne i studioet har noen prøvd å henge opp disketter med varierende hell. Det føles som et sted der man fort kan glemme tiden. Noen har teipet opp en død plante på veggen under en fargerik bandlogo.

– For å skape interessant kunst og kultur – det er jo et stort kretsløp, ikke sant. Der er det sånn: Ok, så er det en sånn akademiker som sitter her og finner opp noe ny teknologi. Og så er det sånne DIY-musikere som tester ut det på en eller annen ny måte. De spiller en konsert hvor det kommer fem stykker, og så baller det på seg – til slutt så ender det opp hos kommersielle aktører. 

Kristoffer Lislegaard forteller oss om det han ser på som kretsløpet i dagens musikk-økosystem. 

– Det å kunne støtte opp under hele kretsløpet: det er fort gjort å tenke på tretoppene og glemme skogen, ikke sant. Noen tror at vi trenger toppstudioer der vi kan ha de aller beste, men da mister du hele utviklingen som fører til de tingene. 

Tilgjengeligheten på både tid og rom samtidig er viktig, mener han. Man må kunne bruke tilrettelagte rom lenge nok og ofte nok. For å få tid til å spire, kanskje. 

–Det som kan skje på et sted som dette, er at vi egentlig aldri er i “studio”-studioet. Det er mer en modernisering og utvidelse av øvingsrommet, der hvor mye av den spennende skapingen skjer, sier Lislegaard, og legger til:

– Også er lyden og fasilitetene bra nok her, og utstyret har blitt såpass billig, at når man setter opp noen mikrofoner her så har man plutselig laget et album  – idet du har eksperimentert og skapt musikk. 

“Skapingen” er en stor del av det som skjer på Lufthavna. Fordi man lett kan bytte om på øving og innspilling, er det ikke lang vei fra et bra konsept til et bra produkt. Grünerløkka ligger i midten av Oslo, omringet av folkerike bydeler med kort reisevei dit. 

–Jeg synes det er utrolig viktig at kulturhus og studio og atelier for kunstnere, at det faktisk er i byen, at det ikke blir drevet mer og mer ut. Jeg føler at Oslo blir mer gentrifisert, dyrere og dyrere, og kjipere og kjipere. Så det å ha et slags åpent hus med scene og galleri midt i byen, det synes jeg er veldig viktig, faktisk, sier Skjulstad.

Ute i bakgården møter vi noen sammenlagte parasoller og Martin Horntveth, som er musiker, produsent og komponist.  

–Det å ha det rommet og den plassen, det stedet man kan drive med det man har lyst til, rett og slett, det er enormt viktig. Det er livet ditt hvis det er dette du har lyst til å drive med. Rom, som i det fysiske rommet, og ikke minst rom til å drive med musikk, det er enormt viktig for kulturen.

Han viser oss rundt i et rom fullt av utstyr – forskjellige gitarer, trommer og tangenter.   

– Øvingsrom er der det begynner for de fleste, enten det er gitar eller korps, eller rockeband, eller laptop med Ableton Live, så er det der det begynner. Og det rommet har så mye å si for stemningen og at man har lyst til å drive med det man gjør, sier Horntveth.    

For Horntveth er det viktig å kunne låne et rom som både er godt utstyrt og rimelig nok. De finnes det ikke så mange av:                 

– Vi er så godt vant med norske lydanlegg og norske scener, men så er det ganske mye å gå på på norske øvingslokaler. Eller det er litt få, det er veldig få, og det er veldig kamp om plassen. De stedene som fungerer er veldig dyre. Jeg er heldig, for her på Grünerløkka Lufthavn så er det en del av Oslo kommune, så det er en god pris for de som er her. Men vi er jo blessed med det.

Han legger til at det ikke bare er øving som krever gode forhold, men også for fremføringslokaler er god lyd og akustikk essensielt for de som skal skape. 

– For en vokalist som ikke hører sin egen stemme er det jo helt katastrofe. Og for oss med masse blåsere, masse instrumenter som har lite lyd sammen med gitar og trommer som har mye lyd, så har akustikken egentlig alt å si. 

– Jeg tror det er viktig at det finnes et alternativ til de kommersielle hovedstrømningene, og jeg tror det er viktig at det blir næret og oppfordret. Ofte starter noe som alternativt for det blir mainstream, og man må ha rom for at det kan skje og bli anerkjent.

Det sier Jean Kavanagh, som har jobbet på spillestedet MIR i ti år. Hun har sett det aller meste av musikk på scenen. Rundt omkring i baren henger små klistremerker og rare nipsgjenstander. I taket er det hengt opp både utenomjordiske elementer og oppblåsbare dyr. Den russiske romstasjonen MIR sett gjennom øynene til et fantasifullt barn, mer eller mindre. På scenen står det ofte fantasifulle musikere, såkalte up-and-coming-artister.  

–Kultur er en stor del av Oslo, og musikkmiljøet er en stor del Oslo. Jeg tror at det å fasilitere til det hedrer det, på en måte. Vi prøver å ta inn hele atmosfæren til alternativ kultur i Oslo inn i rommet. Jeg tror mange har startet sin musikkarriere her, sier Kavanagh. 

Sammen er MIR og Grünerløkka lufthavn to deler av det kreative kretsløpet – både skaping og fremføring. Kanskje er det sitt helt eget mikroskopiske univers, midt i sentrum av Oslo.