by:Larm 2023 -De grønneste innkjøpene er de som ikke skjer

I panelet satt Julie Forchhammer (Klimakultur), Hans Petter Jenssen (Creative Technology) og Mira Svartnes Thorsen (Ravnedalen Live og Dirty Old Town). Moderator var Karen Sofie Sørensen (Kulturrom)

Les ballade.no sin utfyllende artikkel om samtalen her

«Blir dette en prat eller en alvorsprat?» spør moderator Karen Sofie Sørensen.

Temaet for samtalen var sirkularitet: Hvordan kan kulturbransjen endre hvordan vi kjøper varer og tjenester? Fra systemendring til rider-skriving er det mange utfordringer som står i kø for at scener og arrangementer skal bli mindre karbonintensive og mer bærekraftige.

«Som Nordens største tekniske leverandør må vi ta ansvar, og flytte mindre utstyr og mennesker over lange distanser. Vi forsyner kartlegginger med data på utstyr som er i bruk. Fordi vi er en utleievirksomhet er det billig å bevare utstyret, og i snitt er levealderen over ni år på utstyret vårt. Per arrangement blir CO2-avtrykket lavere av det.»

Det sier Hans Petter Jenssen i Creative Technology, som trekker frem at utstyret de leier ut har lang levetid og blir reparert fordi det sparer bedriften så mye ressurser. Han nevner også at grønne ridere kan slå feil dersom de ikke er knyttet til lokale forhold:

«Vi i CT får ofte grønne ridere der man har valgt minste motstands vei, med LED-lys og lignende. Det er best å bruke det som ligger på hylla, ikke å frakte LED-lamper kjempelangt eller kanskje til og med kjøpe inn nye.»

Han nevner at Øyafestivalen er en av få arrangører som begrenser artisters produksjons-ønsker med en begrunnelse i klimaavtrykk. De kontraktsfester at artistene må spille på det de har, og det er med fordel noe enda flere kunne ha gjort for å begrense utstyrsjaget, transport og innkjøp.

«Norge er en versting på el-avfall i verden. Mange har en dings som de har brukt én gang – den kunne blitt gjenbrukt, eller enda bedre, ikke kjøpt?», spør Julie Forchammer.

Dette er litt av bakgrunnen til at Kulturrom sammen med Norske Kulturarrangører har tatt opp denne tematikken, både nå på by:Larm og ved flere anledninger de siste årene. Som tilskuddsordning ønsker Kulturrom å være med på en positiv endring og utforske nye løsninger sammen med bransjen: De har lansert en sjekkliste for grønnere innkjøp der første punkt er: “Husk at de grønneste innkjøpene er de som ikke blir gjort”. Kulturrom gir også tilskudd til servicerapport og vedlikehold, samt kjøp av brukt øvingsutstyr. Likevel går en stor andel av tilskuddene til kjøp av nytt utstyr.

Julie Forchhammer kommer med et direkte forslag til Kulturrom. Istedenfor å bevilge millioner til kjøp av nytt utstyr bør Kulturrom gå i en ny retning, mener hun:

«Vi er gode i kulturbransjen til å skylde på andre. Det vi må vite er: Hvilken ressursbruk har vi, og hvordan omstiller vi? Kanskje Kulturrom bare kan gi tilskudd til brukt utstyr eller leie? Eller kanskje man kan hyre inn ti omreisende reparatører som reiser landet rundt og fikser på ting? (…) Hvordan ser Kulturrom ut som tre år? Kanskje det er en hub for sirkularitet?»

Hun mener bransjen ikke er gode nok i dag til å undersøke:

«Feltet spør ikke om bærekraftsinformasjon på produktene. Vi snakker om flyreiser og strøm, men hvor kommer alt dette fra?», spør Forchhammer.

«Åpenhetsloven har gjort mye, men det er elektronikk i alt. Å spore alt dette er flere årsverk. Vi har en del kontroll, men det å påstå at vi har kontroll forbi første og andre ledd er ikke mulig for noen», sier Hans Peter Jenssen.

Avslutningsvis dreier samtalen seg over på systemendringer:

«Vi har ansvar for å finne ut hvilke systemer vi er i, og kanskje systemet staten Norge er en versting. Vi møter statsledere hele tiden og vi må begynne å spørre dem hva de gjør», sier Julie Forchhammer. «Vi må se hva vi kan gjøre internt og eksternt: Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Men det er ikke nødvendigvis sånn at våre egne gode tiltak smitter over på staten.»

Et par dager før festivalen sto Mira Svartnes Thorsen foran EU-kommisjonen for å presentere en europeisk rapport om bærekraft i kulturlivet. Her er de også opptatt av systemedringer og strukturer i bransjen:

«Næringsstrukturen i de fleste bransjer er blitt ganske rigid, og det trengs en endring, en regulator. Det er bryggeriet som leverer meg plastglass – det er de som leverer søppelet. Polluter pays-prinsippet har vi mistet litt.»

I tillegg til å peke oppover og stille krav til systemendringer fra myndighetene må vi ikke glemme hvilken påvirkningskraft kulturen har i samfunnet:

«Vi har tilgang på så mange med kultur, musikk, teater, dans, film og så videre. Den spalteplassen må vi bruke også», sier Mira Svartnes Thorsen.