Hvordan vil partiene satse på kulturlokaler?

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter SV tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler over hele landet?

– SV er svært bekymret for de store manglene på kulturrom i landet. For at vi skal ha et levende og aktivt lokalt kulturliv, er det avgjørende at det er hensiktsmessige rom tilgjengelige. Når Kulturalliansens rapport viser at så mange som 76 % av lagene øver i lokaler som ikke er egnet akustisk og at det er stort behov for både kunnskap og tilrettelegging så er det på høy tid at dette også tas alvorlig på politisk nivå. Og sikre tilgang og deltagelse på kulturaktiviteter er et sentralt mål for kulturpolitikken. Da må det også tas høyde for at det finnes egnede lokaler.

Spørsmål 2: Hvordan vil SV satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

– SV vil videreføre tradisjonen fra den rødgrønne regjeringen med 1 % av statsbudsjettet til kultur. Det vil bety en vekst sammenlignet med dagens kulturbudsjetter, og SV mener at den kulturelle grunnmuren må prioriteres i dette løftet. I tillegg til å styrke bibliotek, fritidsklubber og kulturskolen, må det også innebære tilgang på kulturlokaler. SV har foreslått flere ganger å ha en full opprydning av tippemiddelordningen, slik at midlene som tildeles der går til lokal kulturfrivillighet, og ikke blir en salderingspost for alle gode formål. SV foreslår også å opprette regionale kulturfond og styrke kulturloven. Kommunene må få en sterkere forpliktelse til å levere gode muligheter til å delta i kulturaktiviteter.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter AP tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler over hele landet?

– Ap ønsker et levende kulturliv for alle i hele landet. Da må vi ha gode og egnede lokaler. Vi vet at tilgangen til egnede kulturlokaler ikke er bra nok i dag, derfor har vi de siste årene blant annet vært opptatt av å styrke Kulturrom, styrke frivilligheten og Kulturfondets ordninger. I barne- og ungdomskulturmeldingen fraskriver regjeringen seg ansvaret for å sikre egnede kulturlokaler og dytter ansvaret over på kommunene. Det synes vi i Ap er en dårlig løsning. Den nasjonale kulturpolitikken må også bidra til at vanlige folk i hele landet kan drive med kultur.

Spørsmål 2: Hvordan vil AP satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

– Vår viktigste lovnad er kulturløftet – vi har et mål om at kultursatsingen igjen skal trappes opp til 1 prosent av statsbudsjettet. Økte økonomisk midler vil gi rom for å styrke kulturlivet i hele landet, der egnede lokaler for kulturaktiviteter selvsagt er en naturlig del av satsingen. Vår politikk gjenspeiles i de årlige budsjettprosessene. De siste årene har vi blant annet prioritert å styrke frivilligheten, Kulturfondet, Kulturrom og ordningen for regionale kulturbygg gjennom spillemidlene.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter SP tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler over hele landet?

– Tilgangen over hele landet er dessverre ikke god nok. Dette skyldes at dagens regjering ikke sørger for gode nok kommunale rammer de siste årene, slik at det er lite rom i budsjettene for å legge bedre til rette for egnede øvingslokaler og andre kulturlokaler. Og det skyldes at bevisstheten rundt hvor viktig det er med egna lokaler for å få opp både aktivitet og kvalitet ikke er god nok ute i kommunene og blant politiker.

Spørsmål 2: Hvordan vil SP satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

– Vi mener at gode lokaler og utstyr er nødvendig hvis kulturlivet og frivilligheten skal kunne øve og framføre. Slik infrastruktur må prioriteres for å bidra til aktivitet, talentutvikling og vitale utøvermiljøer i lokalsamfunnene. Derfor programfester vi at vi skal legge bedre til rette for egnede øvingslokaler og -utstyr innen musikk, dans og teater i hele landet gjennom styrking av Kulturrom-ordningen. På toppen av dette så har Senterpartiet en klar politikk på at rammene til kommunene våre må økes betraktelig slik at bl.a. den lokale grunnmuren kan styrkes. Vi ønsker et nytt kulturløft med en ny regjering. Det skal være et lokalt kulturløft, og i det løftet vil Kulturrom-ordningen spille en viktig rolle.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter MDG tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler over hele landet?

– Vi oppfatter spørsmålet som å først og fremst gjelde det frie feltet, og har svart deretter.

Lokaler hvor kunstnere kan øve og skape er essensielt for kunst- og kulturlivet i Norge, men tilgangen er i dag alt for dårlig og det er ofte stort vedlikeholdsetterslep på bygg. Særlig for ikke-kommersielle aktører og amatører som ikke har mulighet til å leie til markedspris, som f.eks. øvingslokaler for musikere og band, samt produksjonslokaler og arenaer hvor kunstnere kan møtes på tvers av felt og uttrykk er lokaler mangelvare.

Historisk sett har utøvende kunstnere på det frie feltet ofte tatt i bruk tomme lokaler uten særlige andre krav enn tilgjengelighet, men sjelden hatt noen form for forutsigbarhet når det gjelder å benytte tilpassede lokaler. Det er svært viktig at det finnes scener som er lavkost og lavterskel, både for utøvere, arrangører og publikum. Det er også helt klart behov for bedre universell tilgjengelighet og teknisk oppgradering av scener, øvingsrom og andre fasiliteter, både for barn og unge og for utøvende kunstnere. Nasjonale standarder (som NS 8178) bør legges til grunn ved bygging og rehabilitering av lokaler for musikkformål, men vi også et paradoks i at for små klubbscener og det frie feltet kan en viss pålagt standard gi for mange fordyrende bygnings- og lydtekniske krav. Vi trenger derfor langt flere midler til støtteordningene for oppgradering og tilpasning av lokaler.

Spørsmål 2: Hvordan vil MDG satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

– Vi mener at et bedre samarbeid i kommunene, politisk vilje til ombruk av lokaler, samt midler til tilpasning og tilrettelegging av lokaler kan øke tilgangen gi bedre forutsigbarhet.

MDG vil:
• Stille offentlige lokaler til disposisjon for kulturlivet som atelierer, utstillingslokaler, verksteder, utsalgssteder, øvingsrom, konsertlokaler, lydstudioer og lignende.
• Stille skoler og andre offentlige lokaler til disposisjon for amatørkultur, som korps,
band og teatergrupper.
• Øke bevilgningen til tilskuddsordningen for teknisk utstyr og lokaler.
• Tilpasse konsert- og øvingslokaler og andre visningsarenaer – herunder skoler og andre offentlige lokaler – til den bruken som foregår, enten de brukes av amatører eller profesjonelle. Nasjonale standarder (som NS 8178) bør legges til grunn ved bygging og rehabilitering av lokaler for musikkformål.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter Venstre tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler over hele landet?

Tilgang til gode øvingslokaler og arenaer for fremføring er helt sentralt for et levende kulturliv. Tilstanden og tilgangen til kulturlokaler rundt om i landet er fremdeles ikke god nok, men godt på vei. Siden Venstre overtok Kulturdepartementet har regjeringen økt tilskuddet til Kulturrom fra 28,4 millioner i 2018 til 40 millioner kroner i 2019, videre til henholdsvis 45 og 46,1 millioner i 2020 og 2021. Det gjør at det blir flere lokaler, øvingsrom og framføringsarenaer, og Venstre er beredt til å fortsatt kjempe for gode kulturlokaler også i kommende perioder.

Spørsmål 2: Hvordan vil Venstre satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

Kulturpolitikken tar sitt utgangspunkt i en sterk ytringsfrihet og er viktig for å bygge kollektiv selvrefleksjon og demokratiet vårt. Kulturen skal være tilgjengelig og speile mangfoldet i samfunnet. Kultur bygger identitet, dannelse og fellesskap.

Kulturinstitusjonene, kulturhus, samfunns- og grendehus og digitale tjenester er en sentral del av denne infrastrukturen som muliggjør et mangfoldig kulturtilbud, og Venstre har etablert støtteordningen for regionale kulturbygg som vi vil fortsette å styrke i neste stortingsperiode. Vi ønsker også å gjøre flere offentlige lokaler disponible for kulturlivet, og har ved hver korsvei vist at vi prioriterer å gjøre kulturen mer tilgjengelig, mangfoldig og bredere.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter KrF tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler over hele landet?

– For et levende kulturliv er tilgang til gode øvingslokaler sentralt. Vi er godt på vei, men tilstanden og tilgangen er fremdeles ikke god nok. Samtidig har regjeringen har økt tilskuddet til Kulturrom fra 28,4 millioner i 2018 til 40 millioner kroner i 2019, videre til henholdsvis 45 og 46,1 millioner i 2020 og 2021. Det gjør at det blir flere lokaler, øvingsrom og framføringsarenaer, og det er vi i KrF glad for. Samtidig vil vi også fortsette å jobbe for denne viktige saken fremover.

Spørsmål 2: Hvordan vil KrF satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

– KrF vil føre en kulturpolitikk som gir rom for både amatører og profesjonelle, og som gjør kunst og kultur tilgjengelig for alle. Og vi vil prioritere løft for lokalkulturen og for barne- og ungdomskultur. Vi vil følge opp frivillighetsmeldingen og barne- og ungdomskulturmeldingen slik at kulturen får gode rammevilkår. I tillegg fikk KrF gjennomslag for å gi LNU 2 millioner kroner til å utvikle en digital portal for tilgang til lokaler i statsbudsjettet for 2020. Det håper vi også vil bidra til å gjøre tilgangen til lokaler enklere.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter Høyre tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler over hele landet?

Høyre mener at tilgang på gode og hensiktsmessige lokaler er svært viktig for frivilligheten og kulturlivet. Fordi frivilligheten er lokal, er det kommunene og fylkeskommunene som eier de fleste av lokalene som er aktuelle for frivillig aktivitet. Vi er klar over at det er et stor behov for øvingslokaler og mener at skolene i mye større grad bør brukes og når man bygger nye skoler bør man bygge med tanke på å kunne benytte arealer for kulturelle aktiviteter.

I Frivillighetsmeldingen fra 2019 beskrives de statlige virkemidlene for å bedre tilgangen på lokaler. Oppfølgingen av de foreslåtte tiltakene er i gang. Meldingen er også tydelig på at regjeringen vil støtte initiativ fra kultursektoren til kartlegging av kulturlokaler for å bidra til mer kunnskap om lokaler til kulturformål. Ett eksempel på et tiltak vi støtter er Kulturalliansens kartleggingsverktøy. Regjeringen har for 2021 bevilget 46 mill. kroner til Kulturrom, som gir tilskudd til blant annet enkle akustiske tiltak i lokaler til musikk, dans og teater. Og til bygg og større akustiske utbedringer. Både frivillige, private og kommunale aktører kan søke tilskudd fra disse ordningene.

Samtidig jobber vi med å finansiere litteraturhus, kulturlokaler og lokaler for teater og orkestre som en viktig del av den strukturelle infrastrukturen.

Regjeringen har gitt økte ressurser til Kulturalliansen over statsbudsjettet i 2020 og 2021, for å støtte deres prosjekt med å kartlegge lokaler for kulturfrivilligheten. Denne kartleggingen vil gi en god oversikt over hvem som eier lokalene, hvem som bruker dem, og hvorvidt de er egnet til den bruken de har. Kulturalliansen har også laget en veileder for hvordan man kan gå frem for å gjennomføre en kartlegging som kommuner og kulturaktører kan gå sammen med frivillige kulturorganisasjoner om å gjennomføre lokalt.

Høyre vil følge opp Frivillighetsmeldingen (Meld. St 10 2018-2019 Frivilligheita- sterk, sjølvsetndig, mangfaldig- Den statlege frivilligheitspolitikken ) og omtalen av lokaler i denne:

• Oppfordre kommunar og fylkeskommunar så langt det er mogleg, til å gjere lokale som står ledige på kveldstid og i helger, tilgjengelege for frivilligheita der det er behov lokalt.
• Kartleggje kva statleg eigde bygg som eignar seg for bruk av frivilligheita, og i kva grad dette skjer allereie.
• Setje i gang ei kartlegging av organisasjonseigde bygg. Dette tiltaket skal sjåast i samanheng med Kulturalliansens kartleggingsverktøy for dei lokala som kulturfrivilligheita nyttar seg av.
• Vurdere innretning og fordeling av spelemidlar til kulturbygg og frivilligeigde bygg innanfor ramma av tippenøkkelen.

Spørsmål 2: Hvordan vil Høyre satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

Høyre vedtok på sitt landsmøte politikken vi går til valg på. Disse punktene beskriver våre hovedprioriteringer for kulturens grunnleggende infrastruktur:

• Høyre vil fortsette arbeidet for et fritt og levende kulturliv gjennom både offentlig finansiering og private bidrag. Vi vil anerkjenne de store kulturinstitusjonenes rolle i den demokratiske infrastrukturen og sørge for støtte til disse. Sikre desentralisering og bredde i norsk kulturliv evaluere Kulturrådets rolle, oppgave og sammensetning. Bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet med sterkere vektlegging av kulturens næringspotensial og vurdere et skattefradrag for private bidrag til kulturinstitusjoner

Kulturorganisasjonene kommenterer

Bjarne Dæhli er generalsekretær i Norsk musikkråd, paraplyorganisasjonen for musikkfrivilligheten. De har vært en av pionerene for å fremme bedre musikklokaler til øving og fremføring, som har resultert i verdens første standard for akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse (NS 8178).

– Tilstanden til norske øvingslokaler har lenge vært kritisk. 8 av 10 lokaler som i dag benyttes til utøvelse av musikk, er uegnet til musikk. Dette fører til problemer som konsentrasjonsvansker, tap av spilleglede, hørselsskader og muskelskader. Nå trenger vi et anleggsløft i kulturfeltet, og vi ønsker at det fremover satses like mye på barn og unge som driver med musikk som det satses på dem som driver med idrett.

Vi opplever MDG som det partiet med det mest konkrete og interessante forslaget, nemlig å legge NS 8178 til grunn ved nybygg og rehabilitering av lokaler til musikkformål. Dette er noe vi har etterspurt lenge og foreslått til samtlige partier, dersom MDG skulle klare å få denne standarden vedtatt som et krav i slike byggeprosjekter, vil det være en stor seier for musikkfeltet. Et slikt krav vil koste penger, og må komme med en lovnad om økt bevilgning så det også blir mulig å gjennomføre.

SV sitt forslag om en opprydding av tippemiddelordningen slutter vi oss 100 pst til. En forutsetning for dette er det store økonomiske gapet mellom statlig toppfinansiering av idrettsbygg versus kulturbygg. Forslaget om opprettelse av regionale kulturfond er interessant og kan gi økte rammer i distriktene, og dermed kunne bidra til å styrke finansiering av lokale prosjekter og lokal aktivitet.

Det er enighet mellom SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan synes mindre konkrete i sine planer enn MDG og SV. Senterpartiets ønske om økte rammer for kommunene bør kunne gi et løft, men for at dette skal komme musikklivet til gode må pengene også finne sin vei til kulturlokaler. Dette bør tydelig uttrykkes i en ny regjeringsplattform og være en høy prioritet uansett politisk farge, i tråd med ønsket om flere egnede lokaler, som Stortinget nå har vedtatt ved behandlingen av stortingsmeldingene om kultur, frivillighet og nå senest barne- og ungdomskulturmelding.

Høyresiden, her representert ved Venstre, KrF og Høyre, skal ha skryt for at de har økt støttet til Kulturrom fra 28 til 46 millioner siden 2019. Det er samtidig viktig å understreke at disse økte midlene har kommet med et utvidet mandat. I tillegg til rytmisk musikk, skal Kulturrom nå også støtte teater, dans og scenekunst. Økningen er likevel et bevis på at også høyresiden har interesse av gode kulturlokaler. Det er imidlertid ikke nok midler i ordningen, bare i fjor var det omsøkte beløpet på over 353 millioner kroner.

Både Venstre og Høyre snakker om tilgjengeliggjøring av offentlig eide lokaler som eksisterer i dag. Høyre trekker også frem støtten de har gitt Kulturalliansen til sin kartlegging av lokaler, et arbeid som har vært svært viktig for å få oversikt over tilstanden til dagens lokaler. De vil arbeide for å følge opp frivillighetsmeldingen, og at de vil vurdere fordelingen av spillemidler. Begge deler håper vi vil bidra i positiv retning for musikkfeltet.

Oppsummert må vi si at venstresiden har ambisiøse og konkrete forslag, mens høyresiden vektlegger tilgjengeliggjøring av eksisterende lokaler. Etter åtte år i regjering stiller vi oss noe undrende til at regjeringen ikke har kommet lenger i arbeidet med å åpne opp lokaler, og har derfor litt vanskelig for å tro at fire nye år vil føre til at alle gamle, flotte bygg vil bli stilt til disposisjon for kultur.

Skulle det bli et regjeringsskifte håper vi SV og MDG prioriterer noen av disse sakene i regjeringsforhandlingene hvis de kommer i posisjon. Kulturpolitikken bør handle om at flest mulig kan ta kulturen i bruk, og for vårt felt er nødvendigheten av et anleggsløft for de byggene som blant annet kor, korps, band og orkestre bruker til å øve i en høy prioritet.

Internasjonal standard for akustiske kriterier for musikklokaler

28. september lanseres den internasjonale standarden ISO23591: Acoustic quality criteria for music rooms and spaces. Denne internasjonale standarden for rom og lokaler til musikkutøving bygger i stor grad på NS 8178.

Linda Dyrnes er daglig leder i FolkOrg som arbeider med å styke folkemusikken og folkedansens rolle og vilkår i samfunnet.

– Vi ønsker oss alle et bredt og godt kulturtilbud rundt om i hver bygd og by i hele landet. Men for å få til det trengs både gode og tilpassede øvings- og framføringsarenaer, og det må finnes gode opplæringstilbud i kulturskoler, skole- og utdanningsløpet ellers og det frivillige kulturlivet. Det må også finnes god tilgang til øvingsutstyr.
For folkemusikken og folkedansen betyr dette blant annet; rett akustikk i øvingslokalene, egnede dansegulv, tilbud om opplæring i folkemusikk i både kulturskolene, grunnskolen og videregående skole, og gode rammebetingelser for frivillig kulturliv.

Det er positivt at Kulturalliansen har fått penger fra regjeringen til å begynne kartleggingen av hva som finnes av kulturlokaler i Norge og hva slags tilstand disse er i. For på den måten kan også kulturfeltet få en oversikt over etterslep i både nybygg og restaurering, slik idretten har hatt lenge. Men for at vi faktisk skal kunne gjøre noe med dette etterslepet, for det er stort, trenger vi at kulturbygg får tilskudd på samme nivå og etter samme betingelser som idrettsanlegg. Det er dessuten positivt at MDG nevner viktigheten av nasjonal standard for musikklokaler NS 8178 og at det må følge penger med denne.

Kulturrom er en viktig ordning, og når regjeringspartiene fremhever økningen til denne ordningen, kan det virke som det er enorme summer. Det de ikke nevner her er jo at forut for denne økningen fikk Kulturrom et mye større mandat enn de tidligere har hatt. Så økningen de her har fått monner lite sammenligna med hvor mange som nå kan søke.

Kommunene har en viktig rolle i å legge til rette for gode og helsefremmende infrastruktur for kulturlivet lokalt. Da hjelper det med økte bevilgninger, men det er ikke en garanti. Kommunene har mange oppgaver og det er ofte en krevende kamp å sette av nok til kultur. En mer forpliktende kulturlov, krav til tilpassede kulturrom, enten det nå er snakk om akustikk, luftkvalitet eller egna dansegulv – for å nevne noe, må til. Lokaler i skoler og andre offentlige bygg må også stilles til disposisjon for kulturlivet og lokalene må være egna til dette. Kommunene må også ta innover seg det ansvaret de har gjennom Norges ratifisering av Unescos konvensjon om immateriell kulturarv.

Vi har tro på å opprette regionale kulturfond, som et tillegg til Kulturrådet og ordningene i kommunene. Disse fondene må kunne finansiere også samarbeidsprosjekt mellom frivillig og profesjonelt kulturliv. Det er bare SV som nevner det her, men flere partier tok til orde for det under Arrangørforums debatt i Arendal – har de alt glemt det?

Hans Ole Rian er leder i Creo. Med over 9000 medlemmer er Creo Norges største kunstnerorganisasjon. De arbeider for å sikre medlemmene sine bedre lønns, – og arbeidsvilkår, enten de er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende.

– Gode og tilpassede lokale kulturarenaer er avgjørende for å utvikle talentene, og for å gi både det frivillige og det profesjonelle kulturlivet utviklende og inspirerende rammevilkår. Det er derfor avgjørende at øvingslokaler, framføringslokaler og visningsarenaer er tilpasset den bruken som foregår. Derfor må Kulturrom utvides, og nasjonale standarder som NS 8178 «Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse» legges som premiss ved prosjektering av lokaler som skal brukes til musikkformål.