Et paradigmeskifte
På Kulturarenakonferansen 2024 ble det slått fast at kulturlivet er best i klassen på å ta i bruk eksisterende bygg. Med unntak av noen få steder snakker vi ikke lenger om nybygging av fancy kulturhus eller signalbygg. Nå handler det om hvordan eksisterende bygg kan tas i bruk av kulturlivet.
Nye muligheter med kompetansebygging
En holdningsendring i byggebransjen, med fokus på gjenbruk fremfor nybygg, kombinert med en kommuneøkonomi i knestående, legger til rette for strukturelle endringer i hvordan vi utvikler og forvalter vår felles bygningsmasse. Dette skaper et momentum som kulturaktører kan – og bør – utnytte.
Men for å lykkes i praksis, trengs deling av kompetanse, brobygging på tvers av sektorer og utforsking av nye samarbeidsmodeller.
Kulturaktører kan ikke lenger stå med lua i hånda og be om tilgang på lokaler – de må bidra aktivt med innsikt i egne behov og vise hvilken verdi kulturlivet kan tilføre et område. De må kjenne til kommunale prosesser for å komme inn på rett tidspunkt i planarbeid og regulering – uavhengig av om initiativet kommer fra frivilligheten, private aktører eller kommunalt ansatte.
Nye kulturlokaler og -bygg realiseres sjelden av én aktør alene. Det skjer som oftest i et samspill mellom kulturfrivillighet, offentlig sektor, næringsliv og andre støttespillere.
Mer enn områdemodning
Det er viktig å huske på at en stor andel av kulturproduksjon og -aktivitet foregår i lokaler som ikke er kommunale eller nybygde, men i eksisterende bygg som tilpasses kulturformål. Kulturaktører er ofte gode og stabile leietakere, og mange konkurrerer på det åpne leiemarkedet. I jakten på rimelige kvadratmeter risikerer de å bli skjøvet ut av områder – nettopp etter at de selv har gjort stedene attraktive.
Vi håper at kompetansen som opparbeides mellom kulturaktører, kommuner og utbyggere i tiden framover kan bidra til nytenkning rundt spørsmål som:
- Hvordan kan vi tilrettelegge for levende lokalsamfunn, pulserende kulturbyer og inkluderende bydeler der kulturen har en naturlig plass?
- Finnes det måter å sikre kulturaktører en del av oppsiden i den videre byutviklingen?
- Og hva skal til for at vi slutter å rive brukbare bygg?
Kulturroms rolle og veien videre
Kulturrom fikk i 2025 et utvidet mandat fra Kulturdepartementet, og denne håndboken er en del av det nye oppdraget. Fremover skal vi i enda større grad veilede søkere og aktører som vil skape gode rom for utøvende kunst og kultur. Vi har også startet et samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB og Samfunnsløftet – Sparebank 1 Nord-Norge – to av flere aktører som ser behovet for økt veiledning for prosjekter i en tidlig fase.
En håndbok til inspirasjon
Vi håper at du som leser denne håndboken blir inspirert til å igangsette transformasjonsprosjekter som skaper gode møteplasser i lokalsamfunn – og som utforsker nye måter å samarbeide på. Vi er stolte av å kunne bidra til å løfte denne tematikken, samle kunnskap og erfaringer, og ikke minst gi tilskudd som muliggjør flere slike initiativ i årene framover.
Stor takk til arkitekt og forfatter Nora Dyrvik for engasjementet og arbeidet med denne håndboken – vi gleder oss til fortsettelsen!
mvh
Karen Sofie Sørensen, Daglig leder Kulturrom